Takk pappa
Oj! Nå strømmet minnene på. Kursene han underviste i. Veileder på hoveoppgaven. Og en ting som slo meg nå: Rolf var alltid i godt humør. :-)
Takk Rolf , at jeg fikk lov til å bli kjent med deg .
Takk for gode samtale med deg for første gang , blir kjent med deg .
Takk for alle kunnskapen , fikk fra deg .
Hvil i fred.
Kjære Rolf, jeg hadde den glede av å ha deg som veileder på hovedfag og ellers som foreleser på flere kurs på lavere grad og hovedfag. Du var en varm person med faderlig omtanke for studentene dine, og hadde et stort engasjement for faget og med en egen evne til å formidle hva Laplace- og Fourier transformer og Kalmanfiltre kunne brukes til i praksis:-) Ikke minst husker jeg hvordan du fortalte om de komplekse egenverdiene du hadde funnet i et eller annet kloakkrenseanlegg du hadde studert, veldig morsomt. Jeg vil alltid minnes studietiden på IfI med stor glede, og ikke minst det tette forholdet vi hadde mellom studenter og forelesere og som du var et eksempel på. Du fortjener en stor plass i historien til Institutt for informatikk, hvil i fred.
Kjære Rolf!
Du verden, så mye moro jeg har hatt sammen med deg og din familie. Det har vært så mange hyggelige stunder, og alle vil bli husket med glede.
Jeg har lært deg å kjenne som et varmhjertet menneske med levende interesse for et hvert tenkelig tema og alle mennesker du møtte på din vei. Det finnes vel knapt et tema du ikke har engasjert deg i, og det med en god porsjon lun humor.
Mange interessante og lærerike samtaler har vi hatt, som f.eks. den om fraktal-matematikk som fant sted på terrassen i Løkebergveien. Jeg hadde tilfeldigvis hørt begrepet, ante ikke hva det dreide seg om, men visste selvfølgelig straks hvem jeg skulle spørre for å få vite noe om det. Husker godt ditt lille forbehold: "jeg har jo ikke studert akkurat det faget" før du tok til å forklare på ditt helt typisk reflekterende vis. Men det jeg husker aller best fra den samtalen, er det spontane, glade utbruddet du kom med da du mente jeg hadde forstått noe. Du hadde alltid evnen til å glede deg med andre.
I de årene jeg har kjent deg, har jeg fått ta del i så mange festlige og trivelige opplevelser. Den kjappe replikken var aldri langt unna. Sjelden har jeg ledd så godt som på slutten av en hektisk og glovarm dag i Kroken. Mens vi alle gjorde oss klar til en velfortjent dukkert i Sandsjøen, kom du gående med et par sokker forsiktig klemt mellom to fingre og spurte: Tror du kanskje vi nå kan anse disse sokkene for modne En mer treffsikker beskrivelse av hvordan vi følte oss akkurat da, kan jeg ikke forestille meg.
Jeg kommer til å savne ditt åpne sinn og din flotte humor. Tusen takk Rolf, for det skattkammeret av gode minner jeg har fått!
Takk, Rolf. For at jeg fikk lov til å bli kjent med deg.
Takk for de gode minnene du har efterlatt deg.
Takk for all kunskapen du delte med oss som ville høre. Takk for fortellergleden du viste. Og for interessen du hadde når du også kunne utvide din horisont.
Takk for den gode samtale og meningsutvekslinger.
Takk for at du hadde en interesse for alle mennesker og for troen på oss. Jeg har aldri hørt at dy ytret et vondt ord om noen. Men gode replikker hadde du. Enten så vi lo så vi ristet eller så var det til eftertanke.
Du har lagt igjen så mange gode minner efter deg og det er det mange med meg som setter pris på.
Kjære Rolf.
Jeg ble kjent med deg i cafèen på Østerås bo- og beh.senter i.f.m. at du besøkte din kone Helen sistnevnte sted. Du var alltid hyggelig, engasjert, raus og sjenerøs med lun humor, og særlig engasjert ble du hvis vi kom inn på "tekniske" temaer av forskjellig slag. Noe av det siste jeg husker fra vårt samvær var at da jeg fortalte at matematikk ikke var hovedfavoritten på skolen, og særlig ikke aritmetikk og algebra, så ville du lære meg dèt, så du skrev en annengradslikning med 2 ukjente x med penn og papir og regnet ut hele likningen i hodet uten kalkulator, mens du stadig kommenterte underveis "Du skjønner vel dèt ". Dèt gjorde jeg vel egentlig ikke, men prøvde å ro meg i land med at jeg likte Moderne matematikk i 1.gym på midten av 1970-tallet, men dèt var ikke ordentlig matematikk iflg. deg, "det var bare mengdelære".
En gang vi satt i ovennevnte cafè og skulle løse en helsides rebus i en av dagsavisene, så var det også begrenset hvor mye jeg bidro med, vi sto fast mange steder i rebusen, og du spurte meg stadig hva jeg mente var svaret, men så kom du plutselig på det, som regel før jeg kom på det. Jeg kjøpte en novellesamling av Espen Haavardsholm med personlig hilsen fra ham om at det var særlig en novelle der du burde lese. Jeg hadde egentlig tenkt å gi deg den på 90-årsdagen, men jeg ga deg den på forhånd "for sikkerhets skyld". Jeg leste høyt fra novellen for deg i ovennevnte cafè uten at jeg skjønte store deler av den, den inneholdt mange infløkte matematiske og andre tekniske betegnelser, men da jeg var ferdig sa du såvidt jeg husker bare stille og rolig og litt ettertenksomt at: "Ja, men alt som står der stemmer, det er sånn det er". Jeg tenker at det er ikke bare du som har gått bort, men også all kunnskapen din. Du kunne så mye om så mye forskjellig.
Noe vi syntes var spesielt interessant å diskutere var tidsreiser. Jeg snakket om å skrive en fiksjons-historie om en tidsreise, og så var diskusjonene i gang. Jeg var mest opptatt av de litterære fiksjonsaspektene som at hovedpersonens førerkort,penger,betalingskort, osv., ikke var gyldige når hovedpersonen reiste et visst antall år frem i tid med tidsmaskinen, mens du var mest opptatt av de rent tekniske utfordringene med å reise i tid med en tidsmaskin, såvidt jeg husker hvor mye fysisk masse som trengtes for å kunne reise rent teknisk-fysisk med tidsmaskinen, osv., men etterhvert fikk jeg deg mer og mer med på å også diskutere de ovennevnte utfordringene med å reise i tid, vi hadde mange interessante og lærerike diskusjoner om de forannevnte temaene.
Nå har du reist fra oss, men du er fortsatt blant oss i form av gode minner. Takk Rolf for alle de gode stundene vi to hadde sammen, og takk for alle de gode stundene jeg også fikk sammen med deg og din familie.
Erik.
Min første samtale med Rolf fant sted i kantinen på Østerås Sykehjem, og der og da
skjønte jeg at her må man skjerpe seg! Det var ikke dagligdagse emner man uforvarende
snublet innom når man snakket med Rolf!
I årenes løp dukket Møbiusbåndet opp, Fibonaccis tallrekke som igjen utløste det
gyldne snitt, og det snittet mente vi å finne i bl.a. John Constables maleri "Høyvognen"
os. osv.! Og nesten alltid ble temaene på forunderlig vis tilsist forbundet med matematikk!
Man måtte være varsom i sin omgang med tall i samtale med Rolf!
Mange, mange gode og morsomme minner har Rolf gitt meg. Jeg er takknemlig for det,
og glad for at jeg underveis har lært deler av hans hyggelige familie å kjenne.
Takk for enestående vennskap.
Takk for enestående kunnskap.
Takk for din filosofi og glede..
Kjære Rolf..
Vi har jo kjent deg i mange år. Det å ha deg og familien din som naboer på Folkenborg, er noe som vil ligge i databasen vår i all tid. Tenker på deg og Helen,, flittingere folk for å holde eiendommen Folkvang på stell.. Vi lo mye av det, for det var rompene deres vi så.
For ikke snakke om latteren rundt så mange hyggelige stunder sammen med dere....
Savnet blir , stort. Vi var jo som en familie, når aktivitet var på det beste, Men når sykdommen tar oss, har vi lite å stille opp med.
Det er du som skrev bok, men jeg skulle gjerne ha skrevet ned samværet med deg og familien din,.
Takk for alle gode minner, Rolf og sov i ro...
Rolf var ofte inmnom Informatikkbiblioteket og mange er de fornøyelige samtalene vi hadde om alle hans anekdoter og epistler. Han skrev dem ned og jeg hjalp ham i 2006 med å produsere et hefte som ble lagt i posthyllene til alle ansatte på Institutt for Informatikk som en julehilsen. Både anekdoter og epistler fins fortsatt:
http://folk.uio.no/knuthe/rolf/anekdoter.pdf
http://folk.uio.no/knuthe/rolf/epistler.pdf
Har gode minne om Rolf frå mine fyrste år i administrasjonen ved Institutt for informatikk. Han fekk meg til å vere med på å skrive teksten "Kjerringa mot strømmen" i "Bokvennen" i 1997, og å bidra til CYBs 25-års jubileumsskrift. Alltid lun, morosam, og oppmuntrande, i sitt liv i skjæringsfeltet mellom teknologi og forteljarglede.
Jeg studerte kybernetikk ved UiO mens han var lektor i faget. Han var lenge "Mr. Kybernetikk", alltid med et glimt i øyet og en spøk på lager, alltid med åpen kontordør og opptatt av studentene. Han var en jeg alltid har husket tilbake på fra studietiden.
Kjære Rolf.
Du steig ut av bilen på passasjersida etter en lang dags ferd. Elisabeth gikk ut fra førersida «Jeg tok med meg pappa!» sa hun. Og du smilte.
Det var den sommeren jeg ble kjent med deg, Rolf. En lang gråhåret eldre mann med utrolig mye kunnskap, et skjevt, lurt smil og et eget glimt i øyet. En mann med et ordforråd og sans for ord og kunne bruke dem. Det var alltid interessant å diskutere med deg, noen ganger litt intenst, men aldri kjedelig.
Uker på Kjeholmen, Risør, stunder i sofaen eller rundt bordet oppe hos Elisabeth, alltid glad i mat, allslags mat, takknemlig uansett. Jeg har mange gode minner fra de årene jeg fikk kjenne deg. Og for mine barn som for mange andres var du "alles morfar"
Takk for vennskap og takk for alle gode samtaler.
Kjære Onkel Rolf
Takk for at du kom inn i mitt liv da jeg trengte det som mest.
Du vil alltid være i mitt hjerte, og mine tanker.
Nå er du på en reise hvor sjelen skal finne nytt ly.
På et sted bortenfor men samtidig innenfor - vår nærhet i landskapet av kjærlighet <3
Guds fred.
Ida og Johan Andre
Inger Anita og Willy