Kjære Jeanette,
fra vi møttes på røykehjørnet foran HF-bygget på universitetet og til vi mistet hverandre av syne en god stund etter at jeg flyttet til Berlin var det alltid en glede å tilbringe tid sammen med deg.
Om det var vårt felles tema Victoriatidens England, politikk og nasjonens tilstand eller mer hverdagslige temaer, seriøse eller useriøse, vi hadde lange og gode samtaler og jeg følte at vi var på bølgelengde fra første stund.
Selv etter at jeg flyttet klarte vi å holde kontakten en god stund, men så ble det stille fra din kant. Det var først lenge etterpå, og etter at jeg hadde fått snakket med Tonje, at jeg muligens begynte å forstå hvorfor.
Det er alltid trist å miste en god venn og jeg tenker rett som det er på deg fortsatt, setter pris på det vi hadde og tenker at jeg har vært heldig.
Hvil i fred!
Øyvind
Det er nå gått et år, ja tenk Jeanette har hvert død hele 12 måneder, hele 365 dager… .
Det er helt uforståelig at noe slikt kunne skje.
Savnet etter henne er ikke til å leve med. Vi savner hennes godhet, smilet som var noe helt spesielt, hennes lune varme latter og alle samtalene. Du kunne snakke med Jeanette om alle ting. Hun satte seg inn i alle saker; politikk, verdensproblemer og ikke minst all urett mot de svake i samfunnet. Vi savner hennes fortellerevne som hun fikk frem i bøkene som hun elsket å skrive.
Hennes siste bokprosjekt ble dessverre ikke ferdig. Det skulle bli en bok om religion tilegnet barn.Hun mente at i dagens flerkulturelle Norge var behovet stort for en slik bok.
Savnet etter Jeanette er vondt for oss alle.
Takk til alle som husker henne med tente lys på hennes minneside Det gjør så godt å se at hun var elsket, og fortsatt er savnet..
Mor og far
Det er uutholdelig at Jeanette plutselig ikke er mer. I stipendiattiden, Blindern-tiden, var hun for meg en bekjent, et navn, en skikkelse og en stemme i akademia og kulturlivet (les den fine, presise nekrologen i Afenposten skrevet av dem som samarbeidet med henne faglig i den perioden). Det var først i senere år – fra slutten av 2008 – at vi ble nære venner.
Det er uutholdelig at hun er borte, jeg vet nesten ikke om jeg kan sette ord på det, eller om jeg bør og skal. Den vakre skikkelsen, det skjelmske smilet, de dyptloddende kommentarene og lynskarpe observasjonene. Det røffe, det sterke, det skjøre. Sorgen, gleden. Alt vi delte: Samtalene kunne vare til morgengry. Filmsnutter. Musikkstykker. Dikt. Dans. Latter, gråt. Og drømmene! Alt vi fablet om, reiser, planer om det ene og det andre. Senest i sommer, strålende vakker i hvit skjorte og trange jeans, hun spurte om vi ikke skulle reise til England sammen, gå fottur langs sørvest-kysten. Jo, det ville jeg veldig gjerne! Det skulle vi gjøre. Nå: Alt vi skulle gjort. Savn, savn, savn.
Mine dypeste kondolanser til foreldrene og legebroren, som jeg vet tok godt vare på henne når livet buttet i mot. Som det jo gjorde. Tyngst er dagene for dem. For en smerte.
Kjære Jeanette.
Det var utrolig trist å få nyheten om din så alt for tidlige bortgang. Vennskapet med deg har vært en viktig del av mitt liv de siste noen og tyve årene. Først da vi bodde i Oslo hvor vi både hadde faglige felleskap, først i tidsskriftet SiC! og senere gennom 10 år i Dîn. Vi hadde mange morsomme, stressende og interessante timer sammen i forbindelse med tidsskriftarbeidet, men vi utviklet også et nært vennskap som fortsatte etter at Dag og jeg flyttet til Bergen. Du besøkte oss både der og i sommerhuset i Danmark. Du var så varm, klok, raus og ikke minst morsom å være sammen med. Jeg kan så tydelig se deg for meg, smilet ditt og jeg kan høre latteren din. Jeg vet at du også hadde tunge stunder og noen ganger ringte du når det sto på som verst og vi snakket lenge. Da følte jeg at Bergen var veldig langt borte og tenkte ofte at jeg gjerne skulle ha vært hos deg. Det tenker jeg fortsatt og jeg vil bære deg med meg på ulik vis resten av livet. Du vil ikke bli glemt. Mine varmeste tanker går til dine foreldre og til din bror og hans familie.
Kjære Jeanette.
Vi ble forferdet da vi hørte at du ikke lenger var blant oss. Vi fikk noen korte år sammen med deg i studietiden. Ditt gode humør og faglige innsikt gjorde ditt nærvær alltid inspirerende. Din omsorg for andre fikk også vi merke. Takk for vennlig støtte i en vanskelig periode for Bente. Uten deg hadde ikke vi i dag vært en familie. Du har satt gode avtrykk i våre hjerter.
Bente og Olaf
Kjære Jeanette,
Sitter med sterke minner; store som små gjennom et langt vennskap fra 1978.
Vi har delt mye og minnene om deg Jeanette vil vare evig.
Jeg savner deg så mye.
Victoria
Jeg ble satt ut av å lese dette i Aftenposten i dag. Jeg bidro i Morgenbladet på samme tid, og hadde flere interessante samtaler med henne på den tiden. Det var åpenbart at hun var en flink og ressurssterk person. Veldig kunnskapsrik og hyggelig å snakke med. Har ikke sett henne på mange år, men når jevnaldrende går bort setter det også ens eget liv i perspektiv. Meningsløst og usigelig trist!
Kjære Jeanette, så uvirkelig å høre om din bortgang. Du var en kjær venninne i barne- og ungdomsår vi hadde sammen på Opsund. Har tenkt mye på deg gjennom årene etter at du flyttet tilbake til Oslo. Mange varme tanker til Ruth, Gudmund, Franck og øvrig familie. RIP❤️Merethe
Kjære Jeanette
Det er ufattelig trist at du nå er borte. Vi var gode venner gjennom hele studietiden, men gled fra hverandre etterheve som livet tok oss i ulike retninger.
Vi delte stort og smått, diskuterte de store spørsmålene, og de ikke fullt så store spørsmålene. Vi hadde mye morro og jeg kan se for meg ditt engasjement, din humor og din store evne til medmenneskelighet. Du var en veldig god venn.
Du har alltid stått nær din familie og mine tanker og kondolanser går til dem nå som du har gått bort så altfor tidlig.
Gry Ystebø
Kjære Jeanette
Jeg savner deg inderlig, din latter og ditt blikk for både detaljer og de lange linjer. Jeg er takknemlig for alt vi har delt og for at jeg fikk være din venninne. Det er stille nå. Mine varmeste tanker går til familien. Janne
The world just got a lot smaller, less beautiful and much duller. I can hear your voice laughing as I write this and can’t believe you’ve gone ahead. Like a mountain stream falling over pebbles, sparkling --laughter to drink in. When we met back in Glasgow, through Stephen, it was a wonderful thing for me. Here was someone who got straight into my mind, that I had an instant rapport with, and who seemed to understand everything. I know I wasn’t the only person to feel this way. So many conversations and nights out with the crowd. Ending ourselves with laughter. Pushing the night further towards the morning in draughty old tenements playing music, drinking and smoking endless fags. All the serious conversations seemed light and we smoked and spoke all the time. You pushed me with that thesis – would I have done it without you encouraging me At your own viva voce, I saw you on stage in front of around 200 people fencing away with Wheeler, the external examiner, giving a terrifically energetic and impressive defence. After, at the party, I danced with abandon along with your lovely family and old friends. I never felt more at ease in new company. You made it easy for me, and I think for everyone, to feel such acceptance. What I remember most is that we all often felt high and unselfconscious together. Life was exciting and sparkly. Everything was up for debate and time was all in front of us. Time seemed to love us. What accomplishment, beauty and exuberant intelligence in one person! What infectious laughter! What care for others, empathy, sympathy and love for the living. So impressive, so supportive, and full of genius for friendship and love. This feels unacceptable and unfair. I’ll keep reading your writing. Thank you for your friendship. My sincerest sympathy for those you leave, especially your family. I am deeply sorry for their loss.
Kjære Jeanette.
Vi var mye sammen på Blindern da vi begge begynte på hovedfag høsten 1994. Du var den som ga meg veien inn til temaet mitt i hovedfagsoppgaven - senere ble det mindre kontakt men vi holdt alltid julebord på Schrøder sist gang for 2 år siden. I de årene vi har hatt lite kontakt har du etterlatt deg ett tomrom som bare nå er blitt endelig. Du var et utrolig flott menneske med en evne til å reflektere og undersøke temaer på ett dypere nivå enn de fleste av oss. Skulle ønske bare alt hadde vært annerledes og at vi igjen kunne ta en middag på Schrøder, glede oss i hverandres selskap og over livet.
Kjære Jeanette takk for alt du har vært for meg. Benedicte.
Vi er mange som ble virkelig triste av dette.
Se https://www.facebook.com/truls.lie.7/posts/10210437293102462
Kjære Jeanette.
Takk for alle de fine stunder vi hadde sammen. Og takk for alle de gode minnene. Vi ble venner på midten av 1990 tallet, og etter det tiåret har vi ledd, grått, akkedert, diskutert sammen enten det var små eller store saker. Hver gang vi var sammen – Jeanette - merket jeg at dette var av de viktige stunder i livet. Jeg kommer til å svane disse stundene Jeanette. Jeg kommer til å svane deg Jeanette. Hvil i fred!
Knut Erik
Kjære Jeanette, vi gikk sammen på Norsk Barnebokinstitutt 2014-15. Vi var en tett liten gruppe, som ble godt kjent med hverandres prosjekter, og som gjennom skrivingen også kom tett på hverandre som mennesker. Ditt fantastiske prosjekt om å forklare verdensreligionene for barn og unge var enestående og viktig. Alle var enig om at dette var en bok vi trengte og ønsket oss. Jeg vil huske deg som den varme, engasjerte og følsomme personen du var sammen med oss. Det er ufattelig trist at du ikke lenger er her. Kari
Kjære Jeanette
Takk for våre år med kjærlighet, og for enda flere år med nært vennskap.
Jeg tror ikke jeg har møtt noe annet menneske som var så spennende å snakke med som deg, om virkelig alt mellom himmel og jord -- om alt fra hverdagslige bagateller til livets store spørsmål, og om hva forskjellige kloke hoder i verden mener om disse. Du hadde alltid kunnskapsrike og intelligente synspunkter å komme med, og hadde en smittende entusiasme for det du interesserte deg for. En av dine mest fascinerende sider var din evne til å pendle uanstrengt fra en nesten barnlig glede over ting, til det ytterst seriøse akademiske alvor. Du hadde en fabelaktig evne til ikke bare å tilegne deg kunnskap, men også til å formidle den videre sånn at andre kunne forstå den og bli smittet av din nysgjerrighet etter mer kunnskap. Det var i det hele tatt mange ting å elske og beundre ved deg.
Jeg vet at din siste tid var mørk, men det jeg kommer til å huske, er en flott og sjarmerende person som både kunne oppmuntre meg med sin vennlige humor og imponere meg med sine store kunnskaper og sin skarpe intelligens, og som var ekstremt lojal og kjærlig engasjert i sine venner.
Hvil i fred, kjære Jeanette. Du blir ikke glemt!
Barndommen, ungdomstiden og sammenkomster i voksenlivet.
Du var sterk, skjør og vakker.
Alle minner - i hjertet ei forsvinner.
Du er og vil bli savnet. Anne
En siste hilsen fra Ingvild
Familiene Ruth, Arne og Ellen, Ole og Inge.
En siste hilsen.
Kjære Jeanette.
Takk for alt. Hvil i fred.
Hilsen Øystein