Ei flott og sterk dame som kjempa for det ho trudde på og dei ho var glad i. Eg kjem til å sakna deg. Eva M
En stor og varm hilsen sender jeg til deg Trym med familien. Det er underlig at et liv stanser så brått og uventet Dere gjorde det beste for hun, Dea min kusine. Vi ble kalt Bolette og Raspesara, når vi var små. VI hadde jo det veldig mye gøy sammen i Gimleveien. Jeppe var jo stadig og etter oss og skulle erte oss, men bare for morro. Mange gode minner med Dea som hun alltid ble kalt. Selv om hun var 4 år eldre enn meg, var vi mye sammen og hun gjorde alt for å passe på meg. Vi gikk på epleslang hos naboen, det var spennende. Vi lå om kvelden og hun skulle fortelle natta historier, de ble ofte skumle. Vi holdt kontakten i alle år med telefoner og noe besøk. Men i de senere år ble den litt borte. Vi hørte jo hun og Jan hadde flyttet til Skøyen. Det var mye for å være sammen med Trym og familien. Dere fikk heldigvis noen år, men det ble turbulent med Jans tidlige død. Dea ble syk , men hun var heldig og fikk god hjelp hjemme, og fikk bo hjemme. Vi hadde en hyggelig 70- års feiring hjemme sammen med hun. Hun hadde smilet, latteren der som alltid. Vi mimret noe. Vi snakket sammen i telfonen etter den store feiringen. Hun hadde hatt det fint, og fortalte noe om hvem som var der når jeg spurte, men var ikke helt sikker på alle. Uansett så husket hun at hun hadde hatt selskap som hun var veldig opptatt av. Det å kunne samle alle mens hun levde og husket noe, gikk ofte igjen når vi snakket sammen. Det fikk hun oppleve takket være dere Trym og familien. Jeg sender dere mange gode tanker. Alle gode minner med Dea gjemmer jeg i mitt hjerte. Hilsen Åshild
Til Dea sine næraste.
Eit stort vemod iblanda gode minne strøymer på med tanke på Dea og det ho har betydd for meg. Vi hadde ikkje mykje kontakt, men den som var kjendes varm, god og nær.
Pappa, Charles Litzheim, og Marie var søskenbarn. I 1966 feira pappa sin 50-årsdag i Gimleveien med mykje moro og minnerike innslag. Det var desse dagane som skapte eit band mellom Dea og meg. Eg var knappe 13 år og med hennar nær 19 år og med ferskt førarkort, var det utruleg spennande å få vere med å køyre på tur til Torvalmenningen med henne. Det var der det skjedde i dei dagar. Eg blei ein stor beundrar av Dea som både var vakker, snill, omsorgsfull og flink. I åra etter var vi på besøk, men mest gjekk det i brev og helsingar. Eg var også innom Strømpedisken og blei tatt varmt imot også der. Åra gjekk og kontakten blei ikkje som før. Men ein gong på 90-talet var Dea på besøk på Kyrkjebø saman med ei vennine herfrå. Då fann vi tråden igjen med det same og det var veldig godt. Dessverre mista vi kontakten igjen, men dei gode barne- og ungdomsminna vil eg alltid ha med meg og ta godt vare på i hjartet mitt. Gode tankar og mi djupe medkjensle med dere alle i familien og aller mest Trym.
- Sissel Tove -
Så utrolig trist. Fred over ditt minne.
Fred med ditt minne!
Ove, Harald og Ditlef
En siste hilsen
Aud og Bjarne
Lena m/familie
Stina m/familie
En siste hilsen fra familien Hatlen.
En siste hilsen fra Knut Steinar med familie & Tom m familie
Kjærlig hilsen
Jeppe -Gunn
Preben - Yngvill
Stina
Laura
Karl