Informasjon

Jannicke Langøy

  • 15.09.1975 - 05.07.2017

Kjære Jannicke, min elskede søster.   Å stå her i dag, ved din båre, er for meg helt uvirkelig. Du hadde endelig, på lenge begynt å se litt framover. Etter mange års lidelser, hadde du tro på deg selv igjen. Og her står jeg, uten deg ,min lillesøster. Får jeg noengang svar på hvorfor du ville forlate meg?   Jeg husker ikke så mye fra du var spebarn. Selv om jeg var 3 år og 2 mnd, husker jeg en ting: Du hadde masse svart hår, som sto rett opp.   Vi har begge vært velsignet med en fantastisk mamma, som har gjort alt hun kan for oss og mere til. Vi bodde i en periode i Bergen (Fosswinkelgt.) Onkel Kjell, tante Lise og fetteren vår, Stian, bodde i etasjen under oss. Du var 3 år, Stian 5 år og jeg var 6 år.   Stian var din store helt. Du parkerte trehjulsykkelen din på skrå, slik han gjorde med tohjulingen sin. Stian sparte på matcboxbiler og de pleide han å parkere på rekke. Noen ganger fikk du leke med dem, men hvis du ikke fikk lov, så flyttet du om på alt. Stian så det med en gang. Men, jeg kan ikke huske om du noen gang innrømmet at det var du som hadde gjort det.   I gata vår lå et eldrehjem (Frøkenstiftelsen). Du spurte ofte de eldre damen om å få en krone «kan jeg få en peng?». Ofte fikk du, hvis ikke, så var standarduttrykket «pissing, sjiting» og så sparket du i asfalten. I 1982 flyttet vi inn i nytt hus på Abbedissen. Da var du 7 år. I stedenfor å leke med Barbidukker ( som du klipte håret av, inkl. min) elsket du Lego og hadde massevis. Du likte deg ikke på skolen, kom ofte for sent, samlet hvite steiner som du kallte sølvsteiner. Du elsket dyr og vi hadde både hund, katter, undulater, rotter, hamstere, kanin og i en periode, to grisunger. Kjøttleif og Klodrik var deres navn og du gikk på tur med dem hver dag da de var små.   Vi flyttet til Lillestrøm i 87. Du ble mobbet på skolen og mamma ville ha deg vekk fra det. Litt bedre ble det nok, men mobbingen tok aldri helt slutt før du var ferdig med grunnskolen. Jeg prøvde å passe på deg. Jeg var høygravid og løp etter en av de jævlene som plagde deg. Men, det positive var at du hadde fått deg en bestevenninne, Elisabeth. Der møtte du Håkon, som du senere fikk sønnen Martin med.   Du ble tante da du var 15 år til min sønn, Ole. Du var så stolt og glad i han var du til din siste dag. Du var 18 år da Martin kom til verden i 94. Jeg var med, Fødslen gikk fort, ca 3 timer. Håkon var med og det var to stolte foreldre, med en kjemperørt tante som grår i glede, tilstede.   Jeg er stolt av alle barna dine. Du har vært en god og stabil mamma. At BV for 4 år siden hentet niesene min, døtrene dine, er også like uforståelig som at jeg er her i dag. Du har vært så fortvilet, at du ikke har visst din arme råd! Du elsket barna dine over alt på jord. Å bli fratatt retten til å være mamma 100%, knakk deg og psyken din fullstendig. Du trodde på alle løgnene til BV og ble dolket i ryggen så jævlig av de folkene, at jeg ikke finner ord for det. Du som er den du er: Omsorgsfull og snill, tålte ikke urett. Selv om ikke alt du gjorde i sinne var rett, så elsket du oss alle. Hun elsket alle barna sine og det var det siste hun sa. Vi sees igjen lillesøster.

Om begravelsen til Jannicke Langøy 

Skedsmo kirke

Begravet på Skedsmo kirke tirsdag 18. juli.2017