Sølvi Karlsen

Den dagen du døde var akorat som et marerit, komme på skolen på fredagen far som om at hjerte mitt kom opp i halse. Det føltes ikke virkelig å komme på skolen å ikke se Sølvi komme opp gåend i gangen med sine knirkate sko og en appelsin i handen. Hver dag da vi kom på skolen kom hun med den flerfarget strikkagensere sin som hun skrøyt mye av. Hun var 'bestemoren' i klassen hun tullet alltid med at mannen hennes Kjell var en Fugel så på fredagen da hun fortelle at hun skulle på hytten sin sa hun alltid nå skal æ og fugelen min på hyttetur. Hvil i fred du hvil bli sterkt savnet.

No er det akkurat bikket over i 4 august og det er 3 måneder siden du døde fra oss Sølvi. Tenk 3 måneder ! Det er et kvart år, det er våren og sommeren og det virker som 3 uker eller dager noen ganger. Jeg sitter nå på hytteplatten å ser ut over blikkstille hav og hører på lyden av stillhet og kjenner at du er med meg nå. Det er hær du hadde ditt hjerte de siste årene og hær du hentet trøst og krefter når du trengte det. Det er et stort tomrom etter deg hær i fjorden og det er lett å føle at du er nær hær ute. I kveld kjenner jeg savnet sterkt og det er hardt det hær. Vi fikk 51 år sammen, tenk det, og likevel er det altfor kort tid. Minner er det overalt for vi har fulgt hverandre hele livet. Du er i tankene mine når jeg er ute å fisker, og du popper innom når jeg sitter å strikker eller går rundt i fjorden hær. Hjemme er du jo rett bak veggen og jeg hører deg plutselig på verandaen, på båten eller i grillhytta for ikke å snakke om en sang! Kim Larsen spiller på mange strenger nå for tiden.... Det er både trist og godt for jeg tenker at du er med meg i tankene når det skjer. Vi er litt fortapte nå ei stund vi som er igjen og kjenner på tomrommet etter deg, men fortsett å vær med oss i hjertet så skal vi klare denne trøkken og. Æ savne dæ utrolig mye og er uendelig gla i dæ søster. Håper du har funnet fred der du e, Klæm

Kjære Sølvi Jeg er nå tilbake i Budapest, stedet der vi var sammen sist. Har gått mange av de samme gatene og passert huset der vi bodde. Jeg tenker ofte på deg og minnes gode lunsjer, artige måltider, shoppingturer, samtaler og samvær. Skulle ønske du var her, og på en eller annen måte så er du her via meg. God sommer, du er savnet.

Tenk Sølvi, no har dagen da vi hadde begravelse for dæ kommet og gått. Det blei en fin og verdig avskjed, men så forferdelig galt å ta avskjed med dæ. Du skal jo være hær rett bak veggen sammen med guttan dine. De siste to ukene siden du blei syk har forsvunnet i ei bobla med redsel, sorg, savn, delte minner og samhold mellom oss som sto dæ nærmest. Det er bare ennå uvirkelig, men vi er vell laget slik at vi bare tar inn litt om gangen for å ikke knekke helt i slike stunder. Godt er nå det for da kan vi ta vare på hverandre når det slår inn. Jeg skrev noen ord til begravelsen din som min flotte stødige Tore leste for deg i kirka og det ble slik: Kjæreste Sølvi Det er så ufattelig at du er borte. Jeg satt på søndag og hørte en sang som traff meg rett i sorgen. Bjørn Eidsvåg synger " Ingenting blir noen gang som før, og før kommer aldri mer igjen" og det er så brutalt sant. Du har alltid vært i nærheten før både når vi vokste opp og i hele våre voksne liv. Vi har vært flink til å vise hverandre at vi er glad i hverandre og har støttet hverandre både når livet har vært hardt og godt. Å ha slike venner i livet gjør dagene letter når det røyner på og gledene større, og det vil jeg takke deg for Sølvi. Jeg fikk alltid være nær tante for alle ungene dine. I mange år var livet brutalt og hardt for deg og Kjell Roger mens Trine Lise var syk. I de årene fikk jeg være reservemamma for guttan dine og jeg vil takke for den totale tilliten du viste meg da Sølvi. Du har vært ei flott tante for Stian fra han blei født og ho tante "Pølli" har alltid vært god og kjør for Stian. Du har tatt imot han fra han som liten fikk brødskiva i handarbeid nugatti i handa når han kom sammen med Bjørn Erik, til de siste årene når han kom til deg på hytta og satt på platen eller i grillhytta mens dere prata om stort og smått i livet. Jeg vil takke deg for det og kjære storesøster. Fra vi ble voksen har vi valgt å være naboer og senere også hyttenaboer og det sier nok litt om hva vi har hatt sammen. Vi har ikke alltid samme synspunkt og holdninger til ting og det har ført til knuter og krøll, men vi har alltid kommet frem til aksept og respekt for våre ulikheter og kunnet fortsette med et solid og nært vennskap og "søsterskap". Og alle turene og reisene vi fikk oppleve sammen Sølvi, takk for de og. Også din siste reise fikk jeg ta del i. Jeg fikk være sammen med deg til du dro med helikopter til Tromsø, og jeg fikk ønske deg god reise dit du er nå når vi tok farvel på sykehuset. Det er jeg utrolig takknemlig for. Nå er ingenting lengre som før, og før kommer aldri mer igjen. Takk for alle årene jeg fikk ha deg i livet mitt Sølvi. Jeg er uendelig glad i deg. Lillesøster Gro

Kjære Sølvi! Takk for den omsorgen du ga mæ under mine år på fuglenes skole. Mine tanka går til de etterlatte.. hvil i fred ❤

Sjokket var stort da jeg fikk høre at du var hentet med helikopter og at livet ikke var til å redde. For mange år siden jobbet vi sammen på Nissenskogen barnehage. Syntes æ har kjent dæ og Kjell Roger "bestandig". I dag var det et siste farvel med deg. Kunne dessverre ikke være tilstede, men du og dine har vært i mine tanker stadig i dagene siden 4.mai og store deler av dagen i dag. Ikke lett for dine kjære, at du så brått skulle gå bort. Liker å tenke at nu er du og Trine Lise sammen, og at gjensynsgleden var stor. Minnes deg som ei smilene og blid jente/dame, der latteren satt løst. Fred over ditt minne.

Æ minnes dæ; Da vi møttes i "Erikerik" og vi skjønte at vi sku bli naboa Da vi sprang mellom husan i bare slipperser både sommer og vinter Da det eneste som ble sagt i telefonen var " har du kaffe" Eller " vi har kaffe" Da vi alltid spilte TP,og fant ut at par kunne ikke være på lag for da ble det " krig" i husan Æ minnes dæ; Da vi va på ferie i Oslo og København for første gang uten onga,og vi va så fnisat og barnslig at Kjell og Stein gjorde som dem ikke kjente oss Da vi i mange sene nattetimer og tidlige morgentimer ,syns vi fant gode løsninger på det som utfordra i hverdagen Da æ lurte på kor du henta styrke fra når livet va som verst Da du og Kjell alltid va der da livet mitt tok en sving Æ minnes dæ; Da du alltid sa" slapp av,det går bra" når du syns æ va vel hysterisk og redd for "alt" Da vi hadde mange lystige lag,og va enig om at vi begge hadde såå gode naboa Da vi alltid måtte spille Zeppelin og "Stairway to Heaven" før vi ga oss før kvelden Da du alltid satt med handarbeid,og sa" alle kan,men du Sølvi du vil ikke" Æ minnes dæ Sølvi for at vi va Sølvi og Sølvisølvi omhverandre,alt ettersom kæm som snakka. Æ minnes dæ som den rause og omsorgsfulle venninna mi,og for at du aldri slutta å være det. Takk for det,kjære Sølvi.

Kjære Sølvi. Det e bare så ufattelig trist og urettferdig, Tusen takk for mange gode minner❤️ Hvil i fred.

Kjære sølvi hvil i fred❤

Kjære Sølvi. Det var tungt å høre om din altfor tidlige bortgang. Det river i hjertet av medfølelse for alle dine som sitter igjen etter tapet av dæ. Hvil i fred flotte og gode Sølvi ⚘❤

Sølvi, du var et fantastisk menneske, og hadde en unik måte å omgås ungene i barnehage og skole på. Det er altfor trist at du skulle forlate oss så tidlig.

Hvil i fred, Sølvi❤️

Hvil i fred kjære flotte Sølvi ❤️ Vil alltid huske deg som en nydelig dame som jeg ble veldig glad i

Takk for omsorgen du har gitt våre barn på Fuglenes skole – og mange andre barn i Hammerfest i flere år. Var alltid trivelig å treffe deg. Vi sørger med Kjell-Roger nå. Dere var fine sammen.

Hvil i fred Sølvi ❤