Ola K. Bergaplass

"Kveldstanker" til min faste spalte i avisa Gaula Ola Det er mange og mangt som er med på å gjøre oss til den vi er, og den vi ønsker å være. Noen kommer og går, men var viktige de timene eller ukene de var i vårt liv. Andre er der hele tida, og har vært blant de viktigste. I kveld vil jeg skrive om en som var der, hver dag i to måneder, den sommeren jeg nærma meg 18 år. Og han ble veldig, veldig viktig for resten av mitt liv, og for mange av dem som har møtt meg senere. For jeg har lært, og forsøkt å ta med meg, livsvisdom, vaner og en spesiell ro som han omga seg med og delte. Tidligere denne uka fikk jeg se dødsannonsen som fortalte at vår alles Ola Bergaplass hadde ”sovna stille inn”, 96 år gammel, på Ål i Hallingdal. ”Takk for det livet du levde og alt du var for oss”, skriver barn, barnebarn, oldebarn, søsken og øvrige familie. Og selv om Ola var gammel, ble jeg usigelig berørt av å se at han hadde flytta heim. Jeg ringte ham ei stund etter at boka ”Kveldstanker” kom ut på Snøfugl Forlag for få år siden. Ville fortelle at jeg hadde nevnt ham flere steder i boka, og jeg sendte den selvfølgelig til ham. På forhånd hadde jeg snakka litt med en av døtrene, og hun fortalte at Ola fortsatt ble oppsøkt av folk som ville snakke med ham på tomannshånd. Han hadde stor og vid livserfaring, på godt og vondt. Men han hadde først og fremst et helt spesielt nærvær og en indre og ytre ro. Det er vanskelig å beskrive ham riktig og godt nok, for jeg kan ikke sammenligne ham med noen andre. Han var helt sin egen, og helt seg selv. Og det var så velsigna godt å være i hans nærhet. Vår nabo i Flå, Ingeborg Bjørseth, hadde lest om den kristne turistheimen Vats i Hallingdal. Da jeg nevnte at jeg håpa å få meg sommerjobb, nevnte hun Vats. Jeg skrev et brev, og plutselig var jeg servitør, andaktsholder og litt underholder langt heimefra. Jeg fikk venner for livet blant gjestene fra Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og resten av landet, og fra Sverige og Danmark. Og jeg ble kjent med Olas mor, bittelille ”Gomo”, som bodde i et bittelite hus ved turistheimen. Der ba hun til sin Gud for gjester og ansatte. Men først og fremst møtte jeg Ola og hans veiledning og forståelse, hans humor og lune latter (han hadde mange kommentarer til min bruk av orda ”kak” og ”brød”). Og jeg har adoptert hans vane med å sende med gjestene en ”nistepakke” i form av et ord fra Den gamle bok. De som skulle reise, de som skulle gå i fjellet eller bare hvile – alle fikk med seg et trøsteord eller et hvilevers fra Bibelen, sammen med brød og annen niste. Mitt liv ble rikere ved at jeg fikk møte Ola Bergaplass, og møte ham så tidlig i livet. Fred over hans gode minne. Helga Hugdal

Ola var spesiell for meg! Han har vore forbeder for meg i alle fall i 30 år! Veldig takknemlig for det! No må eg greie meg sjøl, eg og Jesus.Eg var på Turistheimen då eg for 25 år sidan kom frå Evangeliesenteret. Ola hjalp meg det første året som for meg var komplisert. Etterpå hadde me kontakt! Eg gråter når eg tenkjer på at han er borte. "Eg ber for deg Margrete, det er det eg kan gjere! Og så ber eg for han Kåre og Bergsjøstølen at det skal lukkast der!!" Eg får gjengjelde alle Ola sine bønner ved å be javnleg for ongeflokken hass Ola! Det gjer eg med glede! Lyser fred over minnet etter han Ola!

Kjære pappa ❤️ Takk for alt du har vært for meg ❤️ Nå har du fått legge ned vandingsstaven for et fantastisk rikt liv! 96 år fikk du være til glede for dine medmennesker! Du har satt gode spor etter deg, pappa! ❤️ Fred med ditt gode minne, kjære pappa! ❤️

Kjære pappa ❤️ Takk for alt du har vært for meg ❤️ Nå har du fått legge ned vandingsstaven for et fantastisk rikt liv! 96 år fikk du være til glede for dine medmennesker! Du har satt gode spor etter deg, pappa! ❤️ Fred med ditt gode minne, kjære pappa! ❤️