Sverre Munkhaugen

Vi husker onkel Sverre som en snill, morsom og leken onkel som fant på morsomme historier og spell i barndommens Valdres. Med sin raushet, gode smil, lune humor og glimt i øyet, var han en klar favoritt blant oss barna. Vi føler med resten av familien og sørger sammen med dere.

Den snilleste bestefaren har nå lukket sine øyne, det var alltid plass på bestefar fanget. Vi har aldri hørt Sverre si nei,han var et Ja menneske En snillere ektemann enn Sverre skulle mann lete lenge etter. Vi har aldri opplevd at Sverre sa noe negativt om noen mennesker,,, han var en bauta I hele sin legning Hvil I fred Grethe og Knut

Sverre var bestefaren til nabogutta, og hver gang han var på besøk der, og jeg var hjemme, så løp jeg over plenen for å hilse på. Han var alltid snill, varm og morsom, og tok seg alltid god tid til å snakke med oss ungene. Jeg ble veldig lei meg da jeg hørte fra et av barnebarna hans at han hadde gått bort. Verden mistet en fantastisk mann den dagen. Hvil i fred kjære Sverre.

Kjære Sverre. Jeg husker deg som en snill, omsorgsfull og skikkelig person. På turer til Mallorca, hvor vi duvet i bølgene, på bursdager, sildeaftener, og ikke minst...lutefisken i julen. Det var også de siste ordene du sa til meg, på din 80-årsdag......" vi må ta den lutefisken en dag"... Det var trist å se at du bare visnet bort, selv om alle rundt deg oppmuntret deg til å leve videre, og stå på....men kroppen din ville ikke...så jeg håper du sovnet inn, i troen på hvor du skulle videre. Hvil i fred, Sverre.

Sverre har jeg kjent fra jeg bl født. Gjennom Drafn og Drafnkollen, fotballavdelingen osv. Pappa dro meg med på trykkeriet og jeg ble fascinert avsvartmagien – trykkeprosessen. Da jeg nærmet meg voksen, satte Sverre meg i lære, og jeg er evig takknemlig for den læra. Den ble allsidig, og etter hvert greide jeg faktisk å bli dyktig. Jeg ble også i denne perioden fascinert av Sverres håndskrift. Det er den peneste skriften jeg har opplevd fra noen mann. De flotte pakkene hans var nesten synd å pakke opp, så flotte var de. Etter 8 år skiltes våre veier for en stund, helt til Erik svarte i min fortvilelse og lånte meg kontor i Kruttårnet. Der var Sverre fortsatt i aktivitet. De siste årene ble tunge. Med eldstesønnen langt over havet og Eriks bortgang, tok det nok mye av piffen fra Sverre. At han selv ble syk, var tungt, men han kjempet lenge tappert. Men etter hvert ble det veldig slitsomt, forsto jeg av rapportene fra Aslaug. Nå Sverre, er kampen over. Legg deg til rette og hvil i fred!