Ole Erlandsen

Ole ble født 28.12.1936 som nummer fem i en søskenflokk på seks med storesøster Bjørg, Eivind, Astrid, Arne og lillebror Oddvar. Faren var Einar Erlandsen og mor var Aslaug født Torgersen. Begge foreldrene hadde fast jobb på jernbanen. Faren Einar hadde tolv søsken så Erlandsen-slekta fra Røyken ble etter hvert ganske stor. Moren Aslaug hadde tre søsken. Ole hadde mange tanter, onkler, kusiner og fettere som han ofte var sammen med. Som liten gutt/ungdom kunne han besøke bestemor Gina Erlandsen som bodde i Bjørnstadsvingen, og bestefar og bestemor Martin og Jenny Torgersen som bodde bak Høyenhall.  Ole vokste opp på Skogly, som var en jernbane-vokter-bolig, kun 200 meter fra kirken innerst i Klokkergårdveien. Barneskolen var i dagens Menighetshus. Han var nok godt kjent her i kirken, og var ofte med storesøster Bjørg som begynte tidlig å synge i menighetskoret.  Som barn falt han ned en trapp i hjemmet, og fikk en liten hjerneskade. Men du måtte godt innpå Ole før du oppdaget bivirkningene han hadde fått. Han var en liten skøyerunge og fant på mange pek. Favoritt-spøken hans var å peke vekk fra seg og si «se der!», og så vred man hodet i den retningen Ole pekte. Da satte Ole pekefingeren sin nesten inntil kinnet ditt, så når du snudde hodet tilbake igjen fikk man Oles finger rett i kinnet. Da smilte Ole. Beskjeden fra mor og far til alle søsknene hans var «alltid å være snill med Ole». Og Ole var snill tilbake.  Ole var en praktiker. Etter grunnskolen fulgt han med broren Arne til sjøs. Og som en ekte sjømann viste han stolt frem tatoveringen sin på armen. Når Arne etterhvert begynte å kjøre sprengstoff på Gaulaug fabrikker ble Ole med som sjauergutt. Ole var stor og sterk, og det er mange grunnmurer han har vært med å hjelpe til å bygge.  Ole bodde lenge hjemme sammen med sin mor og far, og når de kjøpte hus i Erik Hansens vei på Spikkestad, så leide Ole leiligheten i 2. etg. Han hadde da fått fast jobb som truckfører på den nye fabrikken Elopak som var bygd på Spikkestad. Ole oppdaget det med en gang om noen hadde benyttet og klusset med «trucken hans». Etter hvert tok sjefen fra han truckfører-jobben, og plasserte han til å passe trykkemaskinene. Dette likte ikke Ole så godt, men Ole ble et livslangt medlem i LO grafisk forbund. En dag inntraff en arbeidsulykke. Ole ble klemt av en «løpsk» papprull på flere tonn, og han ble uføretrygdet etter dette.  Ole traff sin store kjærlighet i Turid og de giftet seg. De fikk ingen barn, og ble skilt noen år senere. Ole var alltid velstelt og nybarbert med etterbarberingsvann og duftet av parfyme.  Da han også var flink til å danse, så var det ikke rart at flere kvinner falt for ham; Lillian, Gerd og andre – men han giftet seg aldri igjen.  Einar og Aslaug hadde en liten hytte på Høvikvollen, og hit kjørte Ole frem og tilbake på mopeden og senere motorsykkelen sin så ofte han hadde tid. I årene sammen med Turid tok de bussen. På hytta koste Ole seg og slappet av, eller han satt fornøyd i den lille robåten sin og fisket. Det er ikke få kilo fisk som Ole har dratt i land i løpet av et langt liv. Men så rev kommunen hytta på Høvikvollen. Blant store trær og mye skygge skulle det bli badeplass. Og Ole var lei seg lenge…..  Men Ole fant også mye spenning i spill/gambling. Nevø Lars kan fortelle at han tilbrakte mye tid sammen med sin bestefar og bestemor samt onkel Ole når han kom hjem fra jobben. Han sier at de tidlig lærte han å spille kort, og med hver sin lille bakepulver-boks med 1, 2 og 5 ører skulle det alltid gjøres en lik innsats og spilles om å vinne hele pengepotten. Mange utfylte tippekuponger er det blitt levert hver uke. Ole falt selvfølgelig for det nye spillet Bingo, og var ofte å se på lokalene i Drammen. I de seneste årene var det mest hester og trav og Rikstoto som var hans største lidenskap. Vinnergleden kunne ingen ta i fra ham.  Etterhvert døde søsknene hans en etter en, og de siste 10 årene levde han alene uten søsken. I de siste årene holdt han lite kontakt med nieser og nevøer, men han gledet seg over selskap med sine kusiner og fettere og deres barn, sine naboer, sine daglige venner på butikken, og sang og musikk på Vårsol.  Det skulle lite til for å glede Ole, og han fant glede i både solskinn og fuglesang. Ole sovnet stille inn tidlig på morgenen sittende og se ut av vinduet på at våren kommer.  Hvil i fred.