Kjære Elisabeth.
Det er med sorg jeg leste i Enebakkavisa at du har gått bort.
Har hørt at du har slitt med sykdom over lengre tid, og det var vondt å høre.
Ikke minst må det ha vært vondt for Jan og familien deres, som burde fått ha deg frisk og rask i mange år til.
Vi har ikke hatt kontakt på mange år, etter at jeg flyttet fra Enebakk, men du var en kjær venninne mens jeg bodde der. Du var også en god og pliktoppfyldene fadder for min datter Marianne.
Jeg vil huske deg som et varmt og godt medmenneske, med et varmt smil og klingende latter.
Hvil i fred.