Randi Ingun Paulsen

Hvil i fred, Randi. En av de flotteste på denne jord.

Kjære bestemor Randi Jeg og resten av barnebarna ønsket gjerne å si noen ting til deg her i dag. Vi møttes en ettermiddag for å snakke sammen, om deg. Det ble en lang samtale, med tårer og latter. Det er så ufattelig tungt, men samtidig så godt å snakke om deg. Det e fint å tenke på alle minnene vi har sammen, og at det er så mye fint å si. Du var ei bestemor som ville ha oss barnebarna med på alt. Når du feiret din 70 årsdag ønsket du at vi skulle få være med så lenge vi ville. Det forteller så mye om hvordan du var. Det har vært spilling, leking, lesing, rebusløp og så mye mer. Du var bestandig med på skoleavslutninger, revy og intens heiing fra tribunen på blant annet fotball og innebandykamper. Det var bestandig skryt, og selvtilliten, den var på topp. Man ble trygg på seg selv og lærte å by på seg selv. Det har vært mange overnattinger. Bading og frokost på senga. Jesper nevnte småskiver, som va din spesialitet. En brødskive delt i 6 biter, med forskjellig pålegg på hver bit. Da koset vi oss skikkelig. Man fikk sitte i armkroken din, med en kopp barne-te i handa mens vi leste bøker eller se på tv. Det va så trygt og godt å være sammen med deg. Hvis det var spørsmål om strikking var du bestandig klar. Selv om bestefar bestandig har skrytt av ekstreme strikkeegenskaper, var du læremester hvis det var spørsmål. Du kunne bestandig svare. Du var tålmodig, og ville gjerne lære videre alt du kunne. Det har vært mange lange samtaler. Vi kunne snakke om alt mulig. Du viste en stor interesse i livene våre. Hvordan vi hadde det, og hva vi likte å gjøre. Skolen var et populært samtaleemne. Det var ikke bestandig våres favorittemne. Skolen kunne være vanskelig, og det kunne bli mye ting på en gang. Det ble umiddelbart tilbudt leksehjelp og ekstraundervisning på ettermiddagen. Og selvfølgelig etterfulgt av grandis og mozell. Når vi ser tilbake på alle disse tingene ser vi kor heldig vi har vært. Det å ha deg som bestemor har betyd masse for oss. Du har brydd deg så mye om oss. Tilbragt så masse tid med oss. Bestandig satt oss først. Det er minner vi aldri vil glemme. Og det e ingen tvil, du ville blitt den perfekte oldemor til oldebarnet som kommer i april. Det e viktig for oss å si at det her også gjelder deg bestefar. Alle minnene våre har dere begge bidratt til å skape. Vi ser frem til du kan føre videre minnene etter ho bestemor, og samtidig gi oss nye minner, og nye opplevelser i mange år fremover. Vi setter deg også utrolig høyt. Ei lampe som gløde i mørket, og lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem, men også tar dæ hjem. Jøran, Birgitte, Lars, Mette, Fredrik, Eirik, Emma, Lise og Jesper.

Kjære Steinar, Jan Steinar, Grete, Marianne med familie Våre varmeste tanker går til dere. Jeg ble dessverre forhindret å komme til begravelsen pga av sykdom. Jeg minnes Randi fra hun var lita jente, trofast medhjelper med sin mor, handlet de på butikken vår. Så ble vi naboer i Setergamdalen og vi fikk barn i samme klasse og hjemmet deres var åpent for klassevenninne. Deretter var jeg heldig og fikk dele 24 år sammen med deg i literaturgruppa og tilsvarende tid i logen. På toppen deler vi tippoldeforeldre. Randi, du var et menneske det var lett å bli glad i . Takk for bare gode minner. Hilsen Brita og Karsten

Kjære Steinar, Jan Steinar, Grete, Marianne, barnebarn, svigerbarn, kjærester, familie og venner❤ Det er med stor sorg jeg står her idag og skal si noen gode ord om vår gode venninne Randi, som en av kafedamene/venninne. Idag har vi tatt avskjed med en av bærebjelkene i vår vennekrets. Randi den kloke, snille, blide, flinke og optimistiske, og den som roa oss ned, når vi hadde høylytte diskusjoner og et par av oss hylte høyt, da sa ho alltid hysj på dokker. Men vi sitter igjen med masse gode minner om Randi. Vi i vennekretsen har i mange år feiret bursdager, klæbyttepartyer, middager og lunsjer sammen, og selvfølgelig kafemøtene man, ons og fredag. Og av og til var ho på Peppez på lørdagene og. Jeg tenke bare da ho forsiktig en gang rakk opp fingeren og sa: Æ skal bli oldemor dokker, og jett at ho var stolt, og det lyste av øynene hennes. Desverre fikk ho ikke lov å oppleve det. Men jeg er sikker på at dokker vil fortelle oldebarnet om den flotte oldemoren som gikk bort så altfor brått og tidlig. Vi var alle utrolig glad i ho Randi og vi savne ho masse, men vi tar med oss alle de gode minnene med videre i livene våres, og vi vil aldri glemme ho. Jeg skal og hilse så masse fra Ruth og Bjørnar som nok og har en tung dag idag. De skulle så gjerne ha vært her, men slik ble det ikke, men de har dere i tankene. Til slutt vil jeg lese opp et dikt som en av venninnene (Turid P Hansen) har funnet frem og er til Randi. Til Randi❤ Vi bøyer vårt hode i sorg, ditt blikk og din stemme er borte. Vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen. Vi skal ikke se deg igjen. Vi bøyer vårt hode i ærbødighet for alt hva du var, hva du gjorde. Og det som ga mening med livet, for den som fikk være deg nær. Vi løfter vårt hode i glede ved minnet om deg og din tid. Om din tid iblant oss er over, så er du en del av vårt liv. Og når alt er forbi høres ingenting lenger, ingenting, og det høres. En siste sorgtung hilsen fra kafedamene/venninnegjengen: Søssa L, Inger Marie, Turid H L, Ella, Solveig, Ann Sylvi, Jane Therese, Søssa J, Karin M J og Turid P H.❤❤❤

Minneord Han pappa va som vanlig mamma sin butikkmedarbeider når Bestemorstrikk hadde sin salgsutstilling og butikk på handelsmessa i Fotballhallen i oktober. Bestemorstrikk e jo mamma sin ”bedrift”, og sammen med venninnene Turid, Ella og Søssa, økte dæm pensjonen ved å selge hjemmelagde og populære produkter til mange faste og nye kunder. Men på den messa fant mamma et skilt med teksten; Her bor en jeger med sin største fangst. Ho oppforda oss til å gi dette til pappa i gave. Pappa sitt største ”bytte” har siden hennes gymnastid prega alle våres liv med sin omtenksomhet, hjelpende hånd, tålmodighet, raushet, sitt engasjement og sin praktiske teft. Ho mamma har mest av alt vært raus med si bruk av tid til å leke med og til å stille opp for oss. Ho var også en verdensmester i tålmodighet. Ikke minst overfor oss fotballspillende gutter som føyk på treninger og kamper og kun etterlot oss sure treningsklær. I pappa si studietid i Bergen var hun alene hjemme med 3 små barn mens pappa var heltidsstudent og deltids fotballspiller som Polarstjernen fra nord i følge Davy Wathne, journalist i Bergens Tidene den gang. Ho mamma har vært grei med han pappa. Ho har vært sjefen i huset med ansvar for det meste. Pappa har støvsugd, som sin far – i alle år. Nå vet dere hvor jeg har lært støvsugerkunsten! Når det gjelder mat så har mamma kjørt et tøft og gjennomført regime. X-tra lett. Syltetøy uten sukker. Boller uten smør. Te uten suketter. Peanøtter uten salt. Så når pappa har vært med oss alene på hytta koser han seg…… Mamma har alltid vært stolt over det vi og våres unger har holdt på med. Det være seg fotball (selv om hun aldri turte å se på kamper fordi ho var redd for at vi skulle bli skada), ho stilte opp på både treninger og turneringer for ungene for å se de spille, hornmusikk, trommer, revy (ho var veldig begeistra over Jøran på revyscenen), skoleforestillinger (alltid på plass på storsamlinger og avslutninger), jakt, fiske og turnstevner. Også har ho jo bidratt med både oppussing av hybler og leiligheter, samt inventar og utstyr, når vi i 30-årsalderen omsider forlot barndomshjemmet og etablerte eget bo… Vi har vært og er heldige ettersom alle våre foreldre og besteforeldre bor i samme by. Vi besøker hverandre ofte. Dørene er alltid åpne. Kaffen er varm. Fryseboksen full av is. Gjestesenga er alltid ledig. Nærheten og samholdet blir stort. Bestemor Randi hadde et stort hjerte for alle barnebarna, og alle hadde like stor betydning for ho. Bestemor lot seg begeistre av de små tingene, og hun husket godt hvor glad Jesper blei for den julegata av belysning som Jesper fikk hos tante Vera i bursdagsgave. Og ho huska også godt hvor mye Vera kosa seg når Jesper fikk det han ønska seg mest av alt – og foreldrene minst av alt. Ho mamma var glad i å være ute i naturen – på fjellet i byen, rundt hytta, på Hatter eller på Sennaland. Men bare om høsten i bærsesongen. Da stakk ho og pappa av gårde fra byen og inn til roen og freden på hytta. Her kosa de seg med småpjusk, bærturer til den hemmelige Randimyra og rydding i skuffer og skap. Ho var grom på å rydde. Så hver gang vi kom på hytta etter at ho hadde vært der var dett ikke bare-bare å finne frem. Det er godt noen i familien har disse ryddegenene…… Men kortgenene kan fort bli arven som er tung å videreføre. Mammas lidenskap for produksjon av kort i alle fasonger og varianter og til alle anledninger var unik. Hun elsket å legge inn gode ord og symboler i kortene sine som blei solgt fra Villa Kulla og på bestilling. Med tanke på utgiftene til innkjøp av utstyr er kanskje heller ikke denne geskjeften spesielt god butikk – men for mamma var kortene en lykke i livet. Hytta på Skaidi har blitt et samlingspunkt for hele familien, og mamma og pappa har siden nyhytta stod klar i 1997 vært raus med å tilby hjerterom på hytta for hele gjengen. Til tross for at det kan bli trangt om saligheten har mamma og pappa lagt til rette med store middager, curling, kurong, aktiviteter både inne og ute, quiz, rebusløp og klassiske påskeaktiviteter i form av Bjerklialekene og Påskeharebesøk. Likeledes har våres ferieturer vært opplevelser for minnebøkene. Med mamma som kartleser fant vi frem til store og mindre store reisemål i Nord-Sverige og Nord-Finland. Ikke så rart at vi fortsatt turnerer Arcus Camping i Luleå for 14. År på rad og får julehilsen fra campingplassen år etter år. Mamma blei syk i desember, og de to siste månedene har vært en reise i håp og fortvilelse – før mammas diagnose forelå på fredag den 13. – av alle dager. Heldigvis fikk mamma en verdig avslutning på livet gjennom oppholdet på Kirkeparken Omsorgssenter. Her fikk familien være sammen med ho til alle tider, og også noen slektninger og venner av mamma var på besøk. Det satte vi stor pris på. Han pappa – har vist en unik styrke i mamma sin sykdomsperiode. Han har stått ved hennes side 24 timer i døgnet. Underveis har han underrettet både familie, venner og omgivelser omkring mammas situasjon. Det har bidratt til at mange har fått innsikt i og forståelse for mammas sykdomsforløp og død. Den siste uka har pappa møtt folk. Han har oppsøkt familie og venner, kjente og kjære, venner og kolleger. Han har vært på kafe. Gått turer. I bursdagsselskap. Pappa har vært åpen og ærlig. Han har vist sin storhet. Han har vært og er unik og en stor helt for oss alle. Vi skal vedvare samholdet og støtte hverandre. Vi er stolt av deg – pappa! TAKK FOR; Alle som har støttet med tanker, ord og omsorg Blomsterhilsener hjem Blomsterhilsener til begravelse Tilstedeværelse begravelse Tilstedeværelse minnestund Bidragsytere med arbeidskraft og kaer/mat Med. C v/Hammerfest Sykehust Kirkeparken Omosrgssenter Luftambulansen UNN v/Nevrologisk avd. MOR I DAG ER DET DIN DAG I DAG SKAL HANDA DI KVILE INGEN SOM DEG EG I VERDA FINN MOR DU HJARTEGODE

Kjæreste Randi Plutselig gikk sola ned og der sitter vi i mørket og blar i gamle album og minnes alle opplevelsene vi fikk sammen. Vi som har vokst sammen gjennom alle disse åran, og så gikk sola ned Den vil nok skinne igjen, Men den blir aldri så varm som før. Takk for alt kjære gode Randi du vil alltid leve I være hjerter Ruth og Bjørnar

Kjære bestemor❤ Savnet etter dæ kan ikke beskrives. Alle de gode minnan æ og du har skapt de 20 åran æ fikk med dæ vil alltid huskes! Savne dæ kjempe masse, å det vil æ alltid gjøre :(

Randi er borte, det er trist og nærmest uforståelig. Jeg er takknemlig for alle de gode bidrag som hun har gitt meg i jobbsammenheng. Hun vil bli husket som et flott menneske, med stor tyngde innenfor sitt fagfelt som hun på en særdeles profesjonell måte delte. Randi var et edelt menneske! Medfølelse til familien i sorgen over tapet av Randi. Fred over Randis minne. Solveig

Minnes ditt varme smil og ditt gode vesen. Lyser fred over ditt minne.

Hva som er gått bort vender ikke tilbake men svant det i glans vil gjenskinnet vare i lange tider Goethe

Takk for alle gode stunder vi delte, som naboer og kolleger, og som medlemmer i litteraturgruppa vår i 22 år. Engasjement, grundighet, lun humor og teft for god litteratur var noe av det du bidro med. Alltid snill og god, aldri et vondt ord. Det er vanskelig å tenke seg at du aldri skal være sammen med oss mer. Fred over minnet ditt.

Æ savne bestemor Ho var snill Bestemor va glad Bestemor va hjelpsom Bestemor va flink å lese for Jesper

Kjære fine Randi.vil alltid minnes ditt milde gode vesen..hvil i fred

Kjære Randi Jeg vil alltid huske ditt milde vesen. Takk for vennskap og samarbeid