Clary Holm

Minneord om en far som er borte og hans historie ...   Far ble født i mai 1926 i Oslo nærmere bestemt Smestua på Ekeberg. Smestua var opprinnelig et lite underbruk av Ekeberg hovedgård plassert rett ovenfor veien av  der Ekeberg Idrettshall ligger idag. Han var den yngste av 13 søken - han var født trilling men var den eneste som overlevde. Han bodde fremdeles hjemme da han begynte i lære som maskinarbeider hos Kværner BRUG i 1942. Timelønna var kr 0,50. Den gang var det ukelønn og han hadde utbetalt etter skatt ca 20 kroner og moren hans fikk halvparten for kost og losji. Den 25/10-1946 var læretiden over og han hadde bestått eksamen som faglært maskinarbeider / dreier. I tillegg til diplom som fagarbeider fikk han utbetalt et gratiale på kr 100 for gjennomført eksamen. ( tilsvarer ca 2200 kr i dag). Han fikk umiddelbart arbeide hos Akerselva Maskinverksted som dreier. Den gang  som nå var det mangel på fagarbeidere.   Bolignøden i hele landet og spesielt Oslo var stor etter krigen og far ble boende hjemme. I 1947 traff han Solveig (min mor) som på den tiden var hushjelp hos eiere av Frydenlund bryggeri. Solveig var fra Aurdal i Valdres og måtte til byen for å finne arbeide.  De ble gift i mars 1948 og bolignøden var fremdeles stor i Oslo. Smedstua ble delt med foreldrene og de fikk et "stor"rom ca (26-28 kvm ) med egen utgang ut til rådighet. Jeg ble født i september 1948 og vokste opp mine første 6 år med hele Ekeberg sletta som lekeplass. Ellers var det en stor flott hage med masse fruktær til eiendommen. Det var en stor uteplass med vannpost med stor tretønne under vannposten og et stort uthus fylt med ved og med x- antall utedoer.Det hele var i god kommunal ånd gjerdet inn så jeg hadde en rimelig trygg uteplass.  I begynnelsen av 1950 årene fikk far arbeid på Akers Mekaniske Verksted som etterhvert ble en av de største skipsverkstedene i Norden.    På sensommeren 1954 flyttet vi til Prinsdal og fikk en 2 roms under etasje leilighet på ca 40 kvm. I juli 1955 ble min søster Jorunn født. Jeg og Jorunn fikk det ene soverommet og mor og far sov i stua. Samme året begynte jeg på skolen.   Det var restriksjoner på det ene og det andre i begynnelsen av femtitallet og jeg husker godt vi en periode måtte reise til Torgata bad i Oslo hver lørdag for det ukentlige bad.   Etterhvert begynte mor å jobbe ute,økonomien ble bedre og jeg kan huske at vi etterhvert fikk vår første bil en WW1300.    Mor og far forble boende i Prinsdal helt til 1977 og da kjøpte de seg en tre roms leilighet på Manglerud. Endelig kunne mor og far få et soverom for seg selv. Mor var fra Aurdal i Valdres og hadde fått hytte tomt av sin far. I 1975 Var hyttedrømmen ferdig.   Jeg ble gift og flyttet ut "heimen" i 1971 og i 1973 ble første barnebarn Lasse født.Senere kom barnebarn nummer 2 Kristin i 1975 og så tilslutt Tonje i 1982. Dessverre ble min mor syk etterhvert og hun ble plutselig blind i 1984. Plutselig var hun "pleiepasient"    Sykdommen ble værre og i 1995 ble far enkemann. Da hadde far praktisk talt pleiet mor i de siste 5-6 årene. Far ble boende på Manglerud og hadde god kontakt med familien og var med på utflukter,fødselsdager og andre tilstelninger. Spesielt var det trivelig med barnebarna og  etterhvert i perioden 2002 til 2014 kom det også til 6 oldebarn som alle var like gjeve.    Tvillingene Filip og Nikolai,Maja Gjendine,Hannah og Henrik og ikke minst yngstemann Emil som var 2 år i sommer. Når han kom på besøk gikk han rett i " gotterieskåla " som oldefar hadde plassert ut på samme sted sted. Like moro hver gang for begge to.    To ganger i året forkortet han Vinteren med en tur til Solgården i Alicante / Spania. Han klarte reisen og oppholdet uten hjelp og koste seg i varmen. Far var utadvendt og snakket med de fleste det være seg på Manglerudsenteret i Norge eller Solgården i Spania.   I januar 2016 vi alle en sørgelig beskjed. Hans datter og min søster Jorunn gikk bort etter et relativ kort sykdomsforløp.   Far var ved god helse og helt klar i hode helt til det siste.    Det siste halvåret fikk far en føflekk dannelse i hode som  vokste.  Han visste at operasjonen innebar en viss risiko pga alder og narkose men valgte å ta den.    Dessverre gikk det ikke helt etter oppskriften.  Han var klar og han visste hva han skulle igjennom og litt underfundig påpekte han at han tross alt var passert 90 år. I mai i 2017 når barnebarna Filip og Nikolai skal konfirmeres hadde han vunnet en kasse konjakk. Dessverre tapte han veddemålet med 4 måneder.   Vi lyser fred over hans minne