Trygve Wahlstrøm

Trygve, Pappa og Besse Alltid til å stole på. Sterk, stødig, klartenkt og rasjonell. Og samtidig så følsom, varm og omtenksom. Heldige er alle vi som fikk være med deg! Du er med oss videre i hjertene våre.   Her gjengir vi teksten som presten leste opp under bisettelsen:  Trygve Wahlstrøm var yngst av 8 barn, og skikkelig lillegutt. Han ble født 22 år etter sin eldste bror og 11 år etter sin yngste søster. Hans mor Marit Wahlstrøm var pianolærerinne og en kløpper i håndarbeid. Hun var en sterk kvinne, prestefrue og holdt styr på 8 barn i tillegg til et åpent hus for menigheten. Trygves far hadde samme navn, Trygve Wahlstrøm, og var Pastor i metodistkirken, en åndelig høyt respektert mann med stor nestekjærlighet og et åpent sinn. Familien flyttet rundt med jobben til pastor Wahlstrøm. Trygve ble født i Oslo, ble deretter med familien til Lillestrøm, Trondheim, Sarpsborg og Sandefjord før han flyttet tilbake til Oslo igjen. Han var av den grunn innom 5 ulike folkeskoler. Han ble intervjuet i et kristelig magasin om sin oppvekst som prestesønn som stadig var på flyttefot. Intervjuet er fra 1965: «Hva var det beste De fikk med hjemmefra?» Trygve svarte: «Som De vet har ikke en prest særlig god økonomi, og den økonomiske sans var faktisk noe av det som først rant meg i tankene da jeg fikk dette spørsmålet. Den har jeg hatt bruk for. Dessuten har jeg lært hjemme at man også skal tenke på sine medmennesker og hjelpe dem rent materielt og åndelig.» Når barna hans senere spurte om hvordan det var å flytte så mye, svarte han: «Det gikk fint, jeg spilte bare fotball med gutta, jeg» Trygve var også svært stolt av og glad i sin fortid som Olavsgutt. Han elsket korsang og musikk! Trygve måtte tidlig i arbeid for å tjene penger og tok artium på bare ett år ved siden av full jobb.  Da han tok dispasjør-eksamen rett etterpå var han eneste i kullet på 3 år som fikk topp-karakter. I dag er dispasjør en videreutdanning etter juridisk embetseksamen. Trygve brukte sin oppvekst til sin fordel – han var selvstendig, målrettet og ambisiøs. Han skjønte tidlig at «ønsker du noe i livet må du jobbe for det».  Han traff sin store kjærlighet Ruth på jobben i 1957 det året han tok artium. Det var kjærlighet ved første blikk, og selv med full jobb og studier, vant han hennes hjerte. Hun syns han var kjekk og intelligent, og når han i tillegg var oppvokst med kristne verdier som nestekjærlighet og likeverd var det klart han fikk sin Ruth! Trygve og Ruth giftet seg i 1960 og ble viet av pastor Trygve Wahlstrøm – far og svigerfar til brudeparet. Sammen fikk Ruth og Trygve 3 døtre, Marianne, Wenche og Cathrine. Alle ble døpt av sin farfar. Ruth og Trygve skapte en sammensveiset familie for barn og etter hvert ni barnebarn. I deres felles hjem på Stabekk var det alltid stor aktivitet. Både hus og hage ble et naturlig samlingssted for barna i nabolaget og for slekten på både Ruth og Trygve sin side i tillegg til felles venner. Trygve elsket å være sammen med dem han var glad i, og gjerne mange på en gang. Alt Trygve gjorde, gjorde han med stort engasjement. Lederrollen i familien tok han som en selvfølge. Han gav respekt og forventet respekt. Han stilte høye krav til seg selv og andre, men lot barna ta valgene selv. Han skrøt gjerne av sin elskede Ruth når han holdt taler i selskaper så alle kunne høre det. Han kunne også gråte en skvett når han følte for det. Han brydde seg lite om status og ytre ting, men det var aldri noe tvil om hva Trygve følte eller mente. Han hadde en imponerende indre styrke som smittet over på hele familien. Trygve viet sin yrkeskarriere til shipping. Han elsket jobben sin, som for ham også var en hobby. Kombinasjonen stort engasjement, et godt hode og fokus på medmennesker var en god oppskrift for å lykkes også i jobb.  Han konsentrerte seg alltid om å gjøre en god jobb, og ble stadig hentet til nye lederstillinger.  Han begynte i Viking shipping, deretter Fearnley & Eger, Einar Lange & Co, Fred Olsen og Klaveness-Gruppen. Han sto alltid rakrygget foran sine ansatte i stormen. Han sa hva han mente både oppover og nedover i hierarkiet, og han veiledet sine ansatte på en tydelig og positiv måte. I brev fra hans ansatte får han mye skryt. En kollega skriver: «Trygve var en hedersmann på alle mulige måter. Han var en utrolig faglig sterk shippingmann, og det er ikke få unge ambisiøse shippingfolk som kan takke Trygve for den opplæringen de fikk.» En annen kollega utnevnte ham til æresdoktor og skrev dette til Trygve da han gikk av med pensjon: «Mange har sagt at det finnes to-tre shipping skoler i Norge. Shipping akademiet, NTH og BI. Jeg vil også nevne Klaveness og Fearnleys. Ved begge disse stedene har du, Trygve, formet studentene til å sitte i ansvarsfulle posisjoner ute i shipping verden i dag. Så på vegne av alle de som har gått i «Wahlstrøms Shipping Academy» vil jeg dele ut en æresdoktorgrad til en av Norges desidert dyktigste shipping professorer – nemlig deg.» I jobben handlet han med hele verden, og han reiste mye. Det var en selvfølge at han ønsket å ha med seg sin kjære Ruth på reisene. Ruth sier: «Jeg fikk et spennende liv med Trygve. Jeg fikk reise over hele verden, deltok på skipsdåper, og møtte mange interessante mennesker.» Trygve gjorde alt med stort engasjement. Han var vitebegjærlig og kunnskapsrik. Dette smittet over på hele familien. Skole og utdanning sto i sentrum fordi det var morsomt og interessant å kunne noe! Hva er vel ikke mer naturlig enn å pugge hovedsteder i Afrika rundt middagsbordet? Hvorfor ikke lære matematikk på turorientering eller på bilturer? Eksempel «Et tre har 7 grener og hver gren har 60 blader. Hvor mange blader? Hva om det var 70 grener og 60 blader? Gangetabellen ble pugget mens vi gikk langs kjedelige skogsbilveier, og som ekstra motivasjon hadde han lommen full av «bensin» i form av sukkertøy. Det er ingen tilfeldighet at alle 3 døtrene hadde matematikk som favorittfag. Trygve elsket sport – helst ville han drive aktiv sport selv, og når det var unnagjort, så han gjerne sport på tv, eller bidro til et lokalt sportsarrangement. Selv spilte han både fotball, håndball og ishockey, blant annet 200 kamper for FearnSport og han ledet bedriftsidrettslaget i Fearnley & Eger. Han var også dommer i ishockey – det var da han fikk sin sjarmerende skjeve nese – den brakk i et ublidt møte med pucken! Trygve var en ildsjel i Jar idrettslag, ledet Jar Cup og var oppmann for håndballag lenge før det var vanlig for fedre å engasjere seg i slikt. Han var formann i Jar tennisklubb, og på Jar skole ledet han foreldreutvalget og 17. mai komiteen. Trygve og Ruth startet sammen å spille tennis på 70-tallet. De hadde stor glede av å reise rundt å spille tenniskamper i mange år før de gikk over til å spille golf sammen og reiste på nye turer med golfvenner.  Trygve var tvers igjennom REAL. Direkte tale, stå for egne meninger, og pass på at alle har det bra! Når en slik bauta blir syk, kan det være vanskelig å akseptere at han ikke lenger er den sterke. Vanskelig både for ham og de rundt. Men han var familiens overhode til det siste selv om han var svak på slutten. For den arven han har gitt videre finner sin styrke i hjertene våre og ikke i en sviktende kropp. Trygve var så trygg i seg selv at han kunne være både sterk og svak. Det var ingen som gråt mer enn ham under TV-serien «Huset på prærien». Trygve gråt egentlig mest når andre var gode med hverandre. Det preger en familie – og størst av alt er kjærligheten. Slik levde Trygve. Prestesønnen som etter hvert foretrakk turorientering og tennis framfor søndagsgudstjeneste hadde vokst opp med et verdigrunnlag som skinte gjennom hele livet. Alt han gjorde reflekterte bibelens vakreste budskap om nestekjærlighet og likeverd.