Stein Brandsberg-Dahl

Det var vondt å høre om Steins bortgang. - Vi ble sittende i vemod å tenke på ham som en for oss litt eldres blide, foretaksomme og ytterst sjarmerende «røveragtige lillebror» i vår barndom og ungdom. Hans siste tid og avskjed med dette livet, fyller oss med respekt og beundring. Vi fikk besøk av ham her til Hellerstykket i fjor sommer. - Det er utrolig at han fikk et år til. Og det er ufattelig at han kunne «stå på» med livsvilje til siste stund : «bryllupsreise», Hidra-besøk, byvandring i Flekkefjord, 77-års fødselsdagsfeiring, - - - . Han må ha oppviste en psykisk styrke og stoisk ro helt til sin siste dag, - paret med en «tiltakslyst» som ikke mange kan oppvise helt inn i døden. Stein vil bli husket som en helstøpt mann. - Ikke minst husket for sin beundringsverdige avslutning av sin siste tid her på jorden. I en vond og vanskelig tid for sine pårørende, må Stein selv ha vært en «klippe». Stein vil bli dypt savnet, - vi tenker på alle Steins etterlatte. Lillegull og Morten

Fine Stein. Du er et godt minne fra min barndom. Mild og snill. Best husker jeg deg for at du var med da jeg kjøpte min første saxofon. Jeg skal spille noen toner, kanskje et helt musikkstykke for deg.