John Erik Eriksson

Vi minnes John Erik Eriksson i Høybråten kirke 01.09.2017 kl. 10.00 Alle er velkommen til minnesamvær i Høybråten misjonshus. John døde på Ellingsrudshjemmet hvor han var de siste månedene. Han ble født 26 august 1933 som en av tvillingene til Ågot Dalen og Alf Ingvald Eriksson. John og Eva vokste opp på Kampen og stod hverandre nær hele livet.John passet litt på Eva, men samtidig var det hun som kunne sette han litt på plass når hun mente at nok var nok. Han gikk på folkeskole på Kampen skole og tok artium ved Vahl skole i 1952 . Etter artium var han i militæret. Han var ingeniør med metallurgi som fag. (Metallurgi er læren om utvinning av metaller og halvmetaller av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling) Han tok sin utdanning ved siden av arbeidet på professor Almar Næss Tekniske Akademi og ble utdannet Akademiingeniør. Av kammeratene fikk han kallenavnet labben. Han arbeidet på Foss Jernstøperi, Benstse støperi og var medlem av Norges Støperiteknisk forening og dro ofte til andre støperier og kongresser i Frankrike og Tyskland. Han jobbet også på IFE enerigiteknikk (Atomenergi på Kjeller) og det var grunnen til at familien flyttet til Oslo til Åråsveien på Kjeller, der barna vokste opp. I 1967 ble han premiert for sitt arbeid om titan i støpejern der han påviste at 0,10-0,20% titan i støpejern gir støpejern forbedrede mekaniske egenskaper spesielt ved strekkfasthet, Dette var en ny oppdagelse som fikk betydning innen støpeteknikk. Etter hvert arbeidet han mange år i oljebransjen med flere prosjekter som bygging av Ekofisk veggen i Ål fjord, Troll og Snorre B. Han startet i speideren som liten gutt i 17 Oslo på Kampen og var mye på gruppas speiderhytte Vennvasbu i Lillomarka. Han var på mange speiderturer og speiderleirer. John har vært medlem i speideren hele tiden, trofast medlem i St. Georgs Gilde og venner fra tidlig speider tid har holt sammen helt til nå. Med ski og ture patruljen Værbitt har det blitt mange turer i skog og mark, og i den norske fjellheimen. Det har blitt over 600 loggført turer. Han hadde mange fine naturopplevelser med gutta på tur, pipa i munne og en liten Dawsen og da var livet godt å leve. John giftet seg med Kari Lunde og sammen ble de foreldre til tre barn, Marit, Stein og Kirsti. Barna fikk også mange fine turer i oppveksten i skog og mark og på fjellet. Det var mange flotte påsketurer på ski i fjellet på leid hytte på Blefjell og Imingfjell og om sommeren var de på Tromøya og Nøtterøy. Da Kari og John skilte lag ble det fortsatt mange flotte minnerike naturopplevelser og fjellturer med pappa. På Erikstua på hytta i Odalen som foreldrene hadde var det alltid hyggelig å være sammen med tvillingsøster Eva og mannen Trygve. Pappas beste venninne Gerd gjennom 40 år har hatt mange fine turer dit sammen med ham, og også andre turer og fine stunder sammen med ham. John var seg selv, og ingen andre. Han var ikke så opptatt av hva andre mente om han og var ikke redd for å være utradisjonell. En episode som beskriver han som han var, var den gangen han fikk jobb på IFE på Kjeller, da han ble utfordret av sjefen under jobbintervjuet og han tok beinkrok med han. De fant tonen og han fikk jobben. John hadde gode forhold til mange av sine arbeidskollegaer og beskrives som en sosial person som likte å være morsom å skøye og tøyse. Han hadde humor og glimt i øyet. Han var særdeles kunnskapsrik, og både familie og venner nøt godt av allmennkunnskapen hans. Han var glad i å lese og løse kryssord. John var veldig flink med ord og var interessert i filosofi, matematikk og statistikk og veldig ivrig til å ta bilder, foruten friluftsliv. Det var mange som fikk opplest et selvlaget dikt av John på feiringen av sin store dag og på sitt jubileum. John fikk også syv barnebarn som han var glad i og som han husket på: Merete, Helene, Linn, Håkon, Ole, Hanne og Henrik. Han husket alltid på bursdagene og navnedagene deres. Vi minnes John Erik Eriksson med alle de fine minnene vi har om ham.