Kjære Vigdis!
For meg er det spesielt en episode som sier mye om deg som person. Mamma, pappa, lille-Camilla og jeg har mange fine ferieminner med deg og Lars, særlig i fra mine tenåringsår. Vanessa og store-Camilla var alltid snille med meg, men naturlig nok var ikke alltid jeg den mest spennende personen for de på disse turene, selv om vi er jevnaldrende. I tillegg var jeg ganske beskjeden på den tiden, derfor tilbragte jeg stort sett kveldene med de voksne. Det var da du, Vigdis, plutselig på en stappfull restaurant i Italia, uten at noe var avtalt, reiste deg opp og ropte ut om noen kunne tenke seg å «henge» med meg.
Du vil bli savnet av mange. Takk til alle i Penick-familien for en fin og sterk minnestund.
/kenneth (og Grimshei-familien)
Onsdag kveld 16 august sovnet vår gode flotte nabo og venn Vigdis inn. Vår modige, sterke og livsglade Vigdis, hun elsket livet og var meget sosialt anlagt. Hun hadde meningers mot og snakket gjerne mot strømmen, en kvinne som snakket rett fra leveren. Vi hadde kun kjent hverandre i 7 år, men det føltes som vi hadde kjente hverandre hele livet, hun var så åpen og direkte.
I 19 år hadde hun kjempet mot kreftens ødeleggelser, men måtte til slutt gi tapt. Hun var «heldig» som fikk de siste 14 dagene på Lovisenberg Hospice, men avslutningen gikk så altfor fort. Det er ikke til å fatte at vi ikke skal få se henne igjen, men slik er livets harde virkelighet. Vi trøster oss med at vi forhåpentligvis skal møtes igjen.
«Englar finns dom» het en svensk film i fra 1961, og i følge Lars var det nettopp engler som «svevde» omkring Vigdis på Lovisenberg. De visste ikke alt godt de kunne gjøre for denne tapre flotte kvinnen. Det er godt å høre, ettersom media kommer med mange skrekkhistorier fra sykehus landet over. Hun sovnet stille inn uten smerter, noen dager før hun ville blitt 73 år.
Vi lyser Fred over Vigdis minne..
Takk for mange gode stunder i gjengen på Fagerstrand og mange fine danser på dansegulvet der. Jeg vil alltid savne ditt smittende og gode humør og gode klemmer de gangene vi møttes i voksen alder.
Kjære Vigdis.
Det er mye å takke deg for. Du har alltid vært av de fargerike, satt dine egne spor. Ditt direkte uttrykk er en del av din personlighet, og kanskje litt unorsk , men det var befriende.. Takk for de mange opplevelser sammen og for at du lot meg slippe inn i din familienærhet. Du ble en tante vi satte pris på.
Du har gitt meg mange fantastiske minner.
Kjære Vigdis.
Takk for at jeg fikk være din venn i mange år i arbeidslivet og i pensjonisttilværelsen.
Du kjempet så tappert.
Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde
til lindring når savnet er stort.
Kjære Vigdis.
Jeg kommer alltid til å huske deg, og sette pris på deg som et herlig ankerpunkt i ungdomsårene mine. Å besøke dere var som å komme til en trygg havn med lave skuldre og smil og latter sammen med deg, Lars og jentene. Spesielt i sårbare oppvekst-år, så var jeg sikker på deg. Du var noe mye mer enn "bare" mammaen til vennene mine.
Tusen takk og hvil i fred kjære deg.