Hanna Kjær Notø

  Det er vemodig å ta farvel med Hanna i dag. Under andre omstendigheter hadde både hun og dere ønsket at hun kunne fått leve lenger enn de 68 årene hun fikk. Men den siste tiden ble hun gradvis dårligere, og selv om hun kjempet så godt hun kunne, så orket kroppen hennes til slutt ikke mer. Hanna døde fredelig på Ullevål sykehus forrige onsdag, og i dag tar vi et siste farvel med henne.   Vi tar farvel med henne her i Ski, for det var her, på prestegården i Kråkstad, hun hadde mye av oppveksten sin, og her på kirkegården er også hennes foreldre gravlagt. Hannas far var prest, og de første årene tilbrakte familien i Bodø, Hanna hadde en eldre søster og en bror.   12 år gammel kom hun sammen med familien til Kråkstad, her gikk hun på skole og her fikk hun venninner. Sammen med noen av dem dannet hun en klubb, og der var de mye sammen. Hannas mor var en prestekone av den gamle sorten, som holdt åpent hus og disket opp med god mat til alle som trådte over dørstokken. Av moren lærte hun hvordan bordene skulle dekkes, og denne lærdommen hadde hun med seg videre gjennom livet også, og brukte når det var spesielle anledninger og alt skulle være fint og ordentlig.   Etter realskole gikk Hanna et år på Bjerkely folkehøgskole, det ble en fin tid for henne, også her fikk hun venner og kontakter. Etter hvert fikk hun jobb i bank, først her i Kråkstad og Ski, og senere inne i Oslo. Hun møtte Bjørn som var fra Oppegård, de ble glad i hverandre og de giftet seg i 1973. De ble foreldre til Hans Kristian og Stian. Dere husker Hanna som en omsorgsfull mamma, som fulgte med dere i det dere var opptatt av da dere vokste opp. Hun kunne være streng, og sette klare grenser, men omsorgen var ikke til å ta feil av. I dag vet dere at dere har mye å takke henne for, hun har stått opp for dere.   Ikke minst også når foreldrene deres skilte lag, og dere flyttet til Holmlia og senere til Auli på Romerike. Da bestemte hun seg for videre utdanning, hun ble sosionom, og arbeidet etter hvert som sosialkonsulent og virksomhetsleder i Sørum kommune. Hun møtte Georg, og de flyttet sammen i huset på Auli, og han ble en stefar for dere guttene. Med tiden gikk Hanna og Georg fra hverandre, og Hanna flyttet tilbake til Oslo, hvor hun bodde i leilighet i Ekebergskrenten, kalt Oslo Panorama, helt til det siste.   Med tiden opplevde Hanna å bli bestemor til Jonas, det var til stor glede for henne. Du har hatt en flott bestemor i Hanna, dere har gjort mye hyggelig og fint sammen, du har spist masse is og boller sammen med henne, mye fint som du kan huske bestemor for!   Hannas liv ble med årene preget av sykdom som kom og gikk, som var vanskelig å finne ut av og stoppe. Den satte henne tilbake og tappet henne for krefter, men hun kjempet imot og hun klaget aldri. Dette hang nok sammen med at hun bar med seg stor styrke og pågangsmot.   I de gode tidene kunne hun bruke styrken til å være engasjert og tydelig, ikke redd for å si hva hun mente, men samtidig full av varme og humør. Alt dette gjorde henne til et spennende menneske å være sammen med, det har dere som har delt dager og år sammen med henne merket. Hanna har budt på seg selv, og vært en god samtalepartner og venninne.   Hanna var glad i å reise, dere gutta kan huske ferier på hytter som banken leide ut da dere vokste. Siden ble det reiser flere steder sammen med venninner, dette satte hun stor pris på. Når hun var hjemme var hun glad i stelle med blomster, i hagen på Auli, og senere på terassen i leiligheten i Ryenbergveien.   Når hun de siste årene ble gradvis svekket, var det godt for henne å få støtte fra dere nærmeste. Takket være god hjelp maktet hun å bli boende i leiligheten til helt til på slutten, det betydde mye for henne at hun klarte det.   Hanna har satt gode spor etter seg og dere har mange gode minner etter henne som dere vil ta vare på med stor takknemlighet. Den samme takknemligheten kommer også til uttrykk i hilsenene på blomstene her, og jeg skal nå lese disse   Lyse fred over Hanna Kjær Notøs minne.