Oddny Synnøve Frustøl

Kjære Bernt, John Ivar, Audun og Gunn Irene med familier. Vi føler med dere i tapet av en god mor, svigermor og bestemor. Hun var så glad i dere alle, og hun var så stolt av dere. Det var nesten ikke til å tro det da jeg fikk beskjed om at hun var blitt alvorlig syk forrige mandag kveld. Hun ringte meg tidligere på dagen, bare for å avklare noe i forbindelse med at noen tidligere naboer fra Volleberg skulle ut til Justøya en tur på tirsdagen.. Du var så glad i Justøya, og det var koselig å skulle treffes der når det stilnet etter sommeren. Vi snakket ikke lenge, men gledet oss til å treffes. Og vi avsluttet samtalen med: "Da sees vi". Sånn ble det ikke. Oddny var alltid klar på at alle våre dager er talte. Så vet vi at det er en som har kontrollen, og som tok henne hjem når den tiden var inne. Vi vil minnes Oddny som en raus og omsorgsfull person. Ikke bare for de nærmeste, men også for naboer, venner og resten av familien. Og vi vil minnes i takknemlighet alle gode stunder over en kopp kaffe her i nabolaget, alle selskaper vi ble invitert i, og alle gode samvær på bedehuset og ellers. På bedehuset sto du på, spesielt på kjøkkenet, i mange år. Det er nok ingen som har tall på alle boller, melkekaker og andre ting som ble produsert på kjøkkenet ditt til bedehuset og andre gode formål. Du fikk ting unna, og likte å glede andre med de gode tingene du produserte. Takk for den du var for oss alle. Vi kommer til å savne deg, men takk for alle gode minner som vi kan ta med oss videre. Så vil jeg bare avslutte med den siste hilsenen vi sa til hverandre i telefonen: "Da sees vi"

Ord blir så altfor små. Men takk for den du var for alle rundt deg. Og med en stor takknemlighet for alle gode samtaler. Enten over en kopp kaffi, eller i telefonen. De vil bli dypt savnet. Våre tanker går først og fremst til barn, svigerbarn og barnebarn. "Hvor salig er den som når alt svinner hen, har Jesus og Himlen igjen." Fred over minnet. Unni og Mikael m/familie

Du vil savnes... For oss som bare kjente deg litt; glemmes ikke hjertet ditt for alle rundt deg; og spesielt alle barnebarna som du viste du var så stolt av! Det kom som et sjokk, mest av alt for dine nærmeste. Men du er hjemme og har det godt; den eneste trøsten i alt det vonde!