Jeg minnes Ann med glede og stor takknemlighet. Hun har betydd mye for meg og jeg har lært så mye av henne. Ann har vært til inspirasjon og glede for så mange i Ås, og musikklivet har blomstret i alle de årene hun har virket som dirigent i kommunen. Takk for alt du har gitt, Ann. Du lever videre i manges hjerter.
Eg hadde Ann Sæthre som dirigent i Ås korforening 2-3 år på 80-talet, men la songen på hylla til eg starta opp i Ås seniorkor hausten 2016. Eg fekk denne gongen bare 2 sesongar med Ann som dirigent. Eg lærte mange songar desse månadane, og me tenonar og bassar måtte fleire gonger møta til ekstratrening før sjølve øvinga. Ann ville så gjerne at det skulle låta fint. Ho kunne driva oss hardt,men også rosa oss når ho syntest me hadde sunge godt. Som ho også gjorde etter konsertane i Ås kirke i mars og i Ås arbeidskirke i mai.
Ein av dei songane me øva på, er Tir n'a noir.
Det er keltisk og er huldrelandet, lukkelandet, vest i havet som åpenbarer seg uventa i røyk og skodde. Alle ynskje vart oppfylde der.
Teksta er av Kolbein Falkeid og er særleg gjort kjend gjennom musikken til Tramp. Eg trur ho var glad i denne teksten, for ho kom tilbake til den fleire gonger. Eg vil gjerne sitera nokre liner frå 3.vers av dette diktet/songen , for eg trur det betydde mykje for henne:
" Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil'eg vest i havet te Mary McKear
i det gröna Tir n'a noir....."
Kanskje det er der Ann ville og er
Eg er svært takksam for å ha kjent Ann og vil lysa fred over minnet hennar.
Reidar Åsmund Strøm
MINNEORD OM VÅR KJÆRE DIRIGENT ANN.
Fra ÅS SENIORKOR.
Myndig var hun,vår kjære Ann.
Og når vi skulle lære noe nytt. Fikk a "blod på tann"..
Hu drilla oss inn i toner og tekster. Og vi gutta fikk dertil lekser.
ALLE tekster skulle utales RETT.
Om det var Engelske eller Norske ,var ett fett.
Med sterke briller,og med grå stær. Vi remja ut en slags sang.
Tunga ned, munnen på vidt gap. Og tonen skulle da komme, Høy og laaang.
En synes selv det låt som "sur melk i ei katte".
Men ANN ga seg IKKE, føre vi tonene kunne fatte.
Men skravling på øvelse fiksa hu ikke. Der var i ikke til å rikke.
Vi fikk høre det så øra flagra. Hu hadde kommandoen og aldri hu vakla.
Men vi er jo 36 sjeler. Og da må jo en være Boss.
Ellers blir det bare vås.
Så vi lytta med øra på stælker. Og synger,og håpa det låt som lerker.
Og var ikke sangen rent.
Så gav ikke Ann seg føre det var ordentlig PENT.
Dette er en liten monolog som jeg lagde til Ann på vegne av Ås Seniorkor på
Avsluttingsøvelsen før sommerferien i år.
Omskrevet nå så det passer som minneord.
Ann likte, og satte pris på monologen. Derfor synes vi at det passa som et minneord også.
Må legge til at jeg har aldri lært så mye om syngeteknikk osv. som på disse et og et halvt
år under Ann Sæthre ledelse. Og hu var også dirigent for min Mamma også i sin tid.
Hun var et herlig menneske og dirigent som vil bli Dypt savnet.
VI LYSER FRED OVER ANN SÆTHRES MINNE.
Hilsen Ås Seniorkor.
v/ Tormod Hjermundrud.
Ann var en inspirerende, varm og energisk formidler av musikk, og en flott korleder for oss i Follo Cantat. Jeg minnes Ann med stor glede og takknemlighet
For meg er det veldig trist og rart at Ann er gått bort. Jeg har sunget med Ann i 20 år, siden før barna mine ble født. Det har vært i fire veldig ulike kor, nå sist fra Follo Cantat til Cantarelle. Ann er bare en helt uerstattelig læremester! Jeg er utrolig takknemlig for disse kor-årene, og vil takke hennes nærmeste for at hun har fått bruke så mye tid og krefter på oss.
Vennlig hilsen Eva-Margrethe Alstad
Ann var alltid i full virksomhet! Hun hadde store planer med sitt nyeste kor, Cantarelle, som jeg fikk være en del av siden oppstarten for noen år siden. Jeg har fått stå under hennes taktstokk i over 30 år. Det blir rart å ikke gå på korøvelse annenhver lørdag lenger!
Men hun var sliten og merket alderen de siste år. Jeg unner henne hvilen, men savner henne.
Hilsen fra Sigrun