Til mamma!
Hallo! Er det noen hjemme Jeg skal ikke forstyrre, men savner dere og ville bare hilse på!
Det var deg det, mamma. Du var alltid i nærheten. Stakk hodet inn døren, ringte eller sendte meldinger.
Om du ikke hadde full kontroll, så hadde du i alle fall oversikt, og innsikt.
Det var sannsynligvis ikke mer enn et par dager siden sist vi møttes eller snakket sammen, men noe kunne jo ha dukket opp. Godt eller vondt. Du skulle i alle fall være der. Du var alltid der.
Kanskje ikke så rart at det ble sånn, mamma. Før vår tid var du også der for familien og vennene dine, men så fikk du 3 sønner. Ansvar, omsorg, organisering og kontroll ble viktigere enn noen gang. Du brettet opp ermene og gjorde alt for å ta vare på oss, og sørge for at vi hadde en varm, trygg, aktiv og sosial oppvekst.
Og det hadde vi. Til gagns. Du lykkes så godt at et helt nabolag løp inn og ut hos oss i alle barne- og ungdomsårene. Det samme gjorde familien, kollegaer, venner og venners venner. Og du og pappa elsket det. I alle fall det meste av tiden. Eivind, Endre og jeg elsket det alltid.
Det ble også mye leksehjelp, megling, trøsting, kjøring og henting, noe kjefting og mange besøk på idrettsbanen eller legevakten, med oss opp igjennom. Men uansett hva det var, var du ved vår side.
Det var du alltid. I våre voksenliv, var du også der. Det ble nye utfordringer og enda flere lykkelige stunder, og med en ny tid med digitale sosiale plattformer ble alt enda mer oversiktlig og enkelt. Da kunne du fortsatt holde tritt med alt som skjedde, på en mer effektiv måte. Du rakk rett og slett enda mer. Du kunne hjelpe enda fler.
For du var mammaen som øste ut kjærlighet og omtanke. Du var den fantastiske mammaen som stilte opp og fulgte opp. For alt og alle. Ikke fordi du måtte, men fordi du ville. Fordi du brøy deg.
Det måtte ikke være perfekt, men man måtte prøve. Gjør det beste man kunne!
Og du, du kunne så mye. Og det du ikke kunne, lærte du deg. Du hadde et voldsomt driv og motivasjon. Tok utfordringene på strak arm. Om det var jobb eller fritid, familie, venner eller kollegaer, gav du alt. Integritet, verdighet og respekt, var nøkkelord i mammas vokabulær. og du var et forbilde og motivator som alle så opp til.
Mammaen vår var flott, intelligent, elegant og stilig. Hun jobbet for de gamle og syke, var bestemor og reservemamma for mange, sydde bunader, bakte, sto på ski, leste bøker, gjenforente gamle kjente og levde i fullt monn.
Du elsket det du gjorde og var inspirasjon og støtte for de som trengte og ønsket det.
Du gjorde mer på 66 år, enn de fleste gjør på 99, mamma.
Nå er du ikke rundt oss lenger. Vi har ikke lenger ubesvarte anrop fra deg, det kommer ingen meldinger, det kommer ikke bilder og du kommer heller ikke rundt hjørnet med noe i hånden.
En blomst, en ting til huset, en overraskelse til de yngste, bakverk, mat eller hva som helst. Ikkeikkeno, mamma. Det er så brutalt, det er så vanskelig og det er så ufattelig trist.
Men en ting vil alltid være her og komme igjen og igjen, mamma. Og, det er minnene og bildene vi har av og med deg. De er så mange og de er så fine. Du er vårt forbilde og en ekte helt.
Men vi skulle ikke vært her i dag. Vi skulle være på ferie. Vi skulle være sammen, nyte livet, le og leke. Vi gjorde alltid det.
Men det ble ikke sånn, kjære mamma. Og vi er så lei for det. Så ubeskrivelig lei oss.
Uansett er du verdens beste mamma, venn og medmenneske.
Vi er så stolte over at du er mammaen vår, og vi kunne ikke fått det bedre.
Verden har utvilsomt blitt et fattigere sted uten deg, men vi som er igjen skal ta vare på hverandre, så nå kan du hvile, mamma.
Hils bestemor og bestefar, farfar og oldemor! Takk for alt!
Espen
Vis mer
Vis mindre