Ingvar Flaata

Alle som kjente Ingvar vet at han var kreativ og hadde god sans for humor. Han har vært profilert med diverse artikler i lokalavisen Hallingdølen, og blant annet ble det slått stort opp da han lurte gjenstridige småtyver ved å feste et spann med uttynnet maling til en av dørene, for så å følge malingssporet helt hjem til der tyven bodde. Ingvar ble født som yngste av syv barn på Øvre Flaata gård i Uvdal. Tvillingsøsteren, Ingebjørg Flaata, ble oppfostret av et barnløst ektepar i Trondheim. Ingvar og Ingebjørg var de to eneste gjenlevende av søskenflokken, som gjenfant hverandre som voksne og gjenoppdaget sine sterke bånd. Ingvar reiste både i Norge og Europa som ung, og hadde til og med konkrete planer om å emigrere til New Zealand. Han utdannet seg etter hvert til gartner, og var ungkar helt til 35 da han i sin ekstrajobb som skiinstruktør møtte skituristen Ann Pindar fra England. De «falt» for hverandre i skibakken, og var fortsatt gift etter over 50 år. Sammen fikk de barnene Ambjørg, Helga, Sigrid og Hans, som alle vokste opp på Ål, men som siden har flyttet.  Ingvar elsket fjellet, og var alltid frilufts- og sportsinteressert. Han har blant annet hoppet i gamle Vikersundbakken, og vært engasjert skytter i Hadding skyttarlag. Ingvar drev Ål Gartneri i 40 år, som etter hvert også bestod av blomsterbutikker, og som på det største var en stor småbedrift etter lokal målestokk i Hallingdal. Han var også engasjert i Ål handelsstand. Ingvar tok mesterbrev i voksen alder, og det er ikke alle gartnere som med grove arbeidsnever også kunne trylle frem vakre bryllupsbuketter og sløyfer med håndmalt kalligrafi.  Dessverre ble hørselen dårlig på eldre dager, men også dette omfavnet Ingvar, og han ble hørselshemmedes representant og hjalp alle brukere som trengte opplæring, tilvenning og service på sine høreapparater. Ingvar ble også tilbudt medlemskap i Rotary noe han var stolt av, og hvor han engasjerte seg stort både ved å holde foredrag og ved å bygge en natursti opp og rundt Sundreberget på Ål. Ingvar var alltid aktiv, også i turgruppa på sine eldre dager, og det var nok på snøkledde vidder han fortsatt drømte om å få suse avgårde på ski helt til det siste.