Kirsti Lie Sataslåtten

Kjære hmmmrn vår....(vår families kjælenavn til deg...men det vet du jo...<3..) det er så ufattelig... Det er Ikke virkelig på en måte....men dessverre noe mere virkelig har jeg ikke kjent siden du fortalt om den gule skjorta og dongerien te mamma i 2006-intern og privat sak ,beklager hvis det ikke gir andre noe mening..det gir nemlig det for meg og min mamma..og skremte mamma bleik te de grader og fikk ho te å nesten mest tlf ut a nævan,at æ ikke har sett ho slik siden....;) Du var den herligste og skumleste dama æ kunne tenke meg-du var ren i sinn og pur godhet,ren styrke av kjærlighet til det å ha trua på folk..du sa en gang du va hos mæ i oslo,med mamma,at det va så godt å kom te et heim med åpne døra,som det va i nord da dåkker bodde der...vet ikkje koffer, men det va så vakkert sagt, e et av mine flotteste minnar æ tar med mæ i livet...for du bare ga mæ meg i den setningen... Vi snakka om det senere,da du dro ryggvondten ut av sålene på føttene mine(...forstår ikkje enda ka som skjedd men du...tok det vekk og borte har det vært sia...) og ble enig om ka det kom fra... Gleda mæ te du fortell mæ ka som va rett;) vi kondolerer så mye til familien og tenker på dere daglig og prøver å forstå det som har skjedd uten å klare å forstå noe som helst... Hun var en fantastisk og helt unik dame,med så mye varme og innsikt at det ikke kan forklares med rene ord... Hun vil aldri bli glemt i Ramberg-klanen det e ihvertfall sikkert...bildet av mamma og henne har hengt på kjøleskapet i årevis...og skal bli der til det ikke er blekk igjen på det....godt og smilerhøytminne for oss..solstråle i hverdagen.... Takk <3 Beklager at det er rotete skrevet og masse interne og rare ting som blir sagt men var ikke planlagt og ikke rent lite sjokkerende å komme meg til siden og ha en siste sjangs til å si på gjensyn/hadet/farvel...eller hva det enn ender opp som... Hun var og er for alltid en kjær venninne til min mamma og til meg etter jeg ble voksen... Skummelt klarsynt... og varm kjærlighet..det er hva hun vil være for meg... Klæm Lena

Du var som en klippe for oss,da vi mistet vår sønn,Axel i krybbedød i 88. Vi søkte frebilsk noen som hadde opplever noe liknende og da fant vi deg! Du var så vidt jeg vet initiativtakeren til sorggruppa i Hallingdal . Dette ble et forum som lindret litt av den voldsomme og brutale sorgen . Litt etter litt fikk vi livet vårt tilbake,og kunne selv hjelpe andre i samme situasjon. Takk til deg ! Varme tanker til dere barna og barnebarn . Hilsen Anette Pløen og Birger Morken

Til minne om deg kjære Kirsti En ny stjerne er tent på vår himmel, du ønskes velkommen hjem. Jeg gråter her på Jorden, står tom og sorgtung igjen. På jorden jeg så deg slukne, ditt livslys svant sakte hen, men Himmelen fikk en ny stjerne, vi er elsket i strålene av den. Så lyser jeg fred og glede over ditt vakere minne, du er meg alltid nær og lever dypt, dypt inne i hjertene du beriket i din tid på vår jord. Jeg vet at du alltid vil skinne for de som du hadde så kjær Der på den andre siden du er oss alltid så nær. Fred med ditt minne!i

Har du noen gang mistet noe du nettopp hadde funnet Det skjedde meg. Selv om vi bare fikk kort tid i hverandres bekjentskap, så ble det et meget ekte vennskap. Vi møttes på det samme mentale plan, og jeg vil savne de gangene vi kunne la praten vandre lett avsted. Jeg vil alltid ha minnene kjært.

Hvil i fred kirsti

Kjære Kirsti ❤ Takk for alle gode samtaler og heading ❤ Himmelen har fått en vakker stjerne. Du vil bli dypt savnet

Kjære, gode, varme, enestående Kirsti <3 Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at du har vært en del av mitt liv - du SÅ meg da jeg trengte det som mest og jeg tror det var meningen at akkurat du skulle veilede meg ut av mørket og tilbake til meg selv. Du lærte meg mye, utfordret meg, men var alltid mild og tålmodig og la aldri ord i min munn. Til deg kunne jeg komme med både tårer og latter og du vil alltid til å ha en helt spesiell plass i hjertet mitt <3 Selv om det er trist å tenke på at du ikke er her i fysisk form lenger, og savnet etter deg er stort for mange, tror jeg du har det bra der du er nå. Jeg håper energiene våre vil møtes igjen! Takk for alt, kjære deg <3

Takk for din godhet og gode samtaler ❤️

Takk for alle gode samtalar. Kondolerer til alle nære etterlatne. "De skall gå till den heliga staden, de skall samlas i himlen en gång. De skall häpna gå in genom porten till en okänd värld till ett annat liv. De skall sjunga, sjunga, ja sjunga en ny, jublande sång." (Britt G. Hallqvist)

Friends are like stars, Kirsti is one of them she will shine forever.

Kjære Kirsti. Jeg er livet evig takknemlig for at jeg fikk møte deg, så lenge og til jeg ikke trengte å ha deg så nær, til du bare var der av deg selv. Og der er du, alltid, uten at jeg trenger å anstrenge meg. Dine unike evner forvandlet du med kunnskap og kløkt, alltid bittelitt foran. Viste fram det jeg trengte i fortiden, for å kunne gå fram og innover i tid. Din timing hadde en astronautnøyaktighet i seg, reisene var vonde, nødvendige, men vakre. Vi kunne le så inderlig at vi omtrent trilla ut av oss selv. Og jeg kunne gråte. Din strøm av kjærlighet til menneskene, til min sønn, til meg var ikke av denne jord. Guddommelig er det bildet som kommer. Mine tanker går til jentene, så glad du var i de, de vakre barnebarna, til familien, til alle vi som ønsker at du fremdeles er her. Hvil i fred, men gjerne vis deg fram. Vis oss hvor du er.

Kjære Kirsti ❤️ Du var et tvers igjennom godt menneske med et hjerte av gull. Hvor enn du var spredde du lys og varme. Du hadde evnen til å se og hjelpe mennesker. Med din ro og tilstedeværelse ble stormen stille. Du fikk håpet inn i det håpløse og røtter inn i det rotløse. Du fikk mennesket til å blomstre. Jeg vil alltid huske de gode samtalene og stundene vi hadde og ikke minst din gode sans for humor. Takk for alt vi hadde sammen. Lyser fred over ditt minne.

Du har satt dine spor hjå mangen, kvil i fred du flotte dame.

Hvil i fred Kirsti

Kjære Kirsti. Takk for alt du var for oss. ❤️ I det siste så har vi tenkt på deg hele tiden. Hver dag. Hver time. Hvert minutt. Du har vært et konstant nærvær. Et fint og vakkert nærvær. Vi har hørt latteren din. Kjent at du er stolt av oss. Sett smilet ditt. Vi vet det ikke er mulig lenger. Alle disse tingene. Vi vet at noen vil riste på hodet når de leser dette og fortelle oss at du er borte. At vi ikke kan kjenne og føle det vi føler. Men du er ikke helt borte. Du er en del av oss og alle de du etterlot deg. Du er med på å forme hvem vi er som mennesker, du minner oss daglig på at vi skal nyte det vi har, og være stolt av det vi har oppnåd. Du minner oss på å holde blikket mot fremtiden, men samtidig huske de stier vi har trådd og de mennesker vi har kjent. Det er for det meste godt å ha deg i tankene daglig. Men ikke i natt og ikke i dag. I dag er alt vondt, i dag så er tanken på smilet, latteren og nærværet ditt tårefremkallende. Men det er greit. For vi vet nå at de dagene er der fordi du betydde så mye for oss. Og all smerten, og alle tårene er verdt hvert et øyeblikk vi fikk kalle deg vår venn.

Hvil i fred Kirsti <3