Endeløs er sorgen etter Vegard. Hvordan klare livet videre
I går hørte Mynta (hunden) at Vegard sin bil ble kjørt på grusen utenfor her. Hun ble helt vill. Stormet ned trappa, gjennom gangen, heiv seg på ytterdøra, åpnet den og løp ut til bilen, men Vegard manglet.
Tårene triller, tanken på å ikke få flere SMS fra deg med meldinger om dagen din, turer du gikk med Mynta, treningsøkter på Finstadtunet, vinn eller tap i sjakk, praktiske gjøremål eller hjelp du kunne trenge. Samværene våre her hjemme i Ski, på hytta, i sjakk turneringer og på hundekurs. Idrettsgleden din og da spesielt fotball og Manchester United. Jeg er glad for at vi fikk uker sammen i sommer, med båttur og gåturer på Saltö. Turer i Grebbestad hvor du kjørte på kaia med vår nye valp Oda på fanget. Alle så på dere og du satt der så stolt med den fine nye valpen. Du elsket å gå i skogen med Mynta og nevnte stadig nye turer du ville vise meg. Vi startet igjen på hundekurs i høst, i Nydalen med Mynta.
Du var den tøffeste og modigste personen jeg har møtt. Du klagde aldri, enda det ville jo jeg og alle andre forstått om du gjorde. Humøret ditt, humoren din, energien din, viljen din og takknemligheten din, bare noe som beskriver deg. Alle vi andre hadde så mye å lære av deg. Du var så stolt når du fikk til nye triks med Mynta eller fikset praktiske ting med hjemmet ditt eller bilen din. Det nye kjøkkenet ditt. Jeg spurte deg når du studerte og tok Exphil og Exfac, etter en oppgave skriving, når kunne du kjenne på lykke følelse Og du svarte: "Når jeg kan hjelpe andre, f eks låne bort bilen min".
Det ble nok en innleggelse på Ahus for lungebetennelse. Du sendte meg SMS om at formen din var dårlig og spørsmål om jeg kunne bli med deg til legen dagen etter. Jeg var på jentetur i Rjukan og i fjellet. Jeg ble forskrekket og ba deg reise til legevakta og videre for innleggelse til Lunge avd på Ahus øyeblikkelig. Jeg ringte legevakta i Ski og sa du var på vei dit og at de bare skulle videresende deg til akutt mottaket på Ahus. Jeg viste at nesten hvert minutt var viktig og avgjørende for videre helse. Jeg kom til deg på Ahus samme kveld. Lungebetennelsen gikk tilbake, men snudde negativt igjen noen dager senere. Du ble flyttet til Medisinsk overvåking. Du opplevde at hostemaskin og V-pap ikke fungerte godt nok, du slet med å ikke få opp slim, ønsket ikke bronskopi, og begynte å kjenne på endringer også i hodet. Hodet var det viktigste du hadde igjen, sa du. Du valgte denne gangen å avslutte all behandling og i stedet få hjelp til å hvile og sove uten smerter. Du ønsket å slippe - nå krevde livet for mye fra deg - og for en styrke du viste - også gjennom denne avgjørelsen. Dine nærmeste var til stede og jeg holdt deg i hånden til siste innpust.
Livet har vært en ufattelig reise med deg, alt du stod for og alt vi delte. En stor del av deg - er også meg og jeg vet ikke hvordan eksistere videre.
For evig tid din mamma ❤️❤️
Vis mer
Vis mindre