Mette Johanne Bull Lund

01.06.1944 - 18.03.2017

Minneord av Johanne og Atle

  
        Jeg vil minnes en Mamma som alltid var der for oss, som aldri ble sint og som vi alltid visste var glad i oss.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som en som ville være sammen med oss under vår oppvekst. Når jeg etter første prøvedag på barnehagen sa jeg ikke likte det måtte jeg aldri tilbake.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som alltid var beskyttende for oss. Som var snill, øm og kjærlig. Hun var ikke streng, men hadde klare grenser. Det var for eksempel uaktuelt for oss i det frie 70 tallet å ikke bruke sikkerhets sele i bil, ikke ha svømme vest i båt eller se filmer som hadde aldersgrense over oss. Blake og Crystal som kysset ble alltid raskt sensurert med en hånd.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som ikke presset oss, men som hadde klare forventninger til oppførsel og at vi skulle skaffe oss en høyere utdannelse.
      
        Jeg vill minnes en Mamma som aldri var streng, men som vi visste alltid ville ha det siste ordet. At Pappa sa det var greit var aldri et gyldig argument.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som aldri ble rasende på oss, men som vi skjønte vi hadde skuffet hvis vi hadde gjort noe galt.
      
        Jeg vil huske en Mamma som var aktiv og som turte å prøve nye ting. Luftige fjellturer, seiling i kuling, overnatting på bre eller reise til fjerne eksotiske land. Det som skremte henne mest var når vi dro på luftige fjellturer, seilte i kuling, overnattet på bre eller reise til fjerne eksotiske land
      
        Jeg vil minnes en Mamma som lærte oss hvilket bestikk som skulle brukes først, hvordan man skåler og hvordan et bord skal dekkes. Men en som også syntes det var greit hvis ting ble litt på halv tolv etter hvert. Hun ble heller ikke sint når jeg ved et uhell knuste alt det fine serviset som hadde blitt kjøpt inn på en Europa tur. En fin fasade var ikke viktig.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som var sosial og inkluderende. Slekt og venner, og venner av slekt var alltid invitert.
      
        Jeg vil minnes en mamma som ga oss frie tøyler, men som vi visste var klar til å hente oss, når som helst hvor som helst.
      
        Jeg vil minnes en Mamma som ikke var en stor husmor, men som alltid ga oss nok god og sunn mat og varme klær. At pasta kom i en klump og at bukser ble lagt opp med stiftemaskin var ikke så farlig. Kjærlighet og omsorg var det aldri noe slurv med.
      
        ***
      
        Jeg vil minnes en mamma som sa det var like stort for henne å bli mormor som å bli mor, når jeg selv ble mamma for første gang til Herman. Hun var selv lei seg for at hun mistet sin egen mor da jeg var 2 uker gammel, så jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk ha henne så nær meg når barna var små.
      
        Når Jesper ble født, pensjonerte hun seg – blant annet for å kunne være enda mer tilstede I barnebarnas liv.
      
        Jeg gjorde sikkert ikke alt likt som mamma ville gjort det, men hun kritiserte meg aldri, og var alltid støttende og stilte alltid opp når jeg trengte det.
      
        Jeg vil minnes en mamma som jeg kunne overlate barna til da de var små, for å sove ut på det gamle barnerommet mitt. Et rom som aldri ble ryddet ut, men alltid hadde nyoppredd seng klar til meg.
      
        Jeg vil minnes en mamma og mormor som bygde utallige tårn av klosser og lego, bysset, bar, trøstet, leke sloss, leste, matet, koste, badet og bakte.
      
        En gang bakte hun eplekake uten epler. Til barnas store fryd, men som et opptrinn til sykdommen. Som skulle flytte henne vekk fra den spontane, lattermilde, selvstendige, omsorgsfulle og elegante mammaen vi kjente.
      
        Gradvis mistet hun interessen for å kjøre båten selv, ha egen bil, lese bøker, delta I diskusjoner, dra til Gåsøya, bruke leppestift, hvit duk og dekketallerkener. Hun kunne heller ikke lengre være alene med barna.
      
        Heldigvis hadde hun deg pappa, så selv om mamma ble en blek versjon av seg selv, var vi var mye sammen helt til de siste månedene.
      
        Så uendelig glad jeg er for at hun hadde deg, som alltid var der- spesielt de siste årene da hun trengte deg mest. Og dere er det mest romantiske paret jeg vet, som helt til det siste holdt hender og ga hverandre kjærlighetserklæringer!
      
        Jeg minnes en mamma som hadde et vakkert liv fullt av kjærlighet.&nbsp;

Jeg vil minnes en Mamma som alltid var der for oss, som aldri ble sint og som vi alltid visste var glad i oss. Jeg vil minnes en Mamma som en som ville være sammen med oss under vår oppvekst. Når jeg etter første prøvedag på barnehagen sa jeg ikke likte det måtte jeg aldri tilbake. Jeg vil minnes en Mamma som alltid var beskyttende for oss. Som var snill, øm og kjærlig. Hun var ikke streng, men hadde klare grenser. Det var for eksempel uaktuelt for oss i det frie 70 tallet å ikke bruke sikkerhets sele i bil, ikke ha svømme vest i båt eller se filmer som hadde aldersgrense over oss. Blake og Crystal som kysset ble alltid raskt sensurert med en hånd. Jeg vil minnes en Mamma som ikke presset oss, men som hadde klare forventninger til oppførsel og at vi skulle skaffe oss en høyere utdannelse. Jeg vill minnes en Mamma som aldri var streng, men som vi visste alltid ville ha det siste ordet. At Pappa sa det var greit var aldri et gyldig argument. Jeg vil minnes en Mamma som aldri ble rasende på oss, men som vi skjønte vi hadde skuffet hvis vi hadde gjort noe galt. Jeg vil huske en Mamma som var aktiv og som turte å prøve nye ting. Luftige fjellturer, seiling i kuling, overnatting på bre eller reise til fjerne eksotiske land. Det som skremte henne mest var når vi dro på luftige fjellturer, seilte i kuling, overnattet på bre eller reise til fjerne eksotiske land Jeg vil minnes en Mamma som lærte oss hvilket bestikk som skulle brukes først, hvordan man skåler og hvordan et bord skal dekkes. Men en som også syntes det var greit hvis ting ble litt på halv tolv etter hvert. Hun ble heller ikke sint når jeg ved et uhell knuste alt det fine serviset som hadde blitt kjøpt inn på en Europa tur. En fin fasade var ikke viktig. Jeg vil minnes en Mamma som var sosial og inkluderende. Slekt og venner, og venner av slekt var alltid invitert. Jeg vil minnes en mamma som ga oss frie tøyler, men som vi visste var klar til å hente oss, når som helst hvor som helst. Jeg vil minnes en Mamma som ikke var en stor husmor, men som alltid ga oss nok god og sunn mat og varme klær. At pasta kom i en klump og at bukser ble lagt opp med stiftemaskin var ikke så farlig. Kjærlighet og omsorg var det aldri noe slurv med. *** Jeg vil minnes en mamma som sa det var like stort for henne å bli mormor som å bli mor, når jeg selv ble mamma for første gang til Herman. Hun var selv lei seg for at hun mistet sin egen mor da jeg var 2 uker gammel, så jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk ha henne så nær meg når barna var små. Når Jesper ble født, pensjonerte hun seg – blant annet for å kunne være enda mer tilstede I barnebarnas liv. Jeg gjorde sikkert ikke alt likt som mamma ville gjort det, men hun kritiserte meg aldri, og var alltid støttende og stilte alltid opp når jeg trengte det. Jeg vil minnes en mamma som jeg kunne overlate barna til da de var små, for å sove ut på det gamle barnerommet mitt. Et rom som aldri ble ryddet ut, men alltid hadde nyoppredd seng klar til meg. Jeg vil minnes en mamma og mormor som bygde utallige tårn av klosser og lego, bysset, bar, trøstet, leke sloss, leste, matet, koste, badet og bakte. En gang bakte hun eplekake uten epler. Til barnas store fryd, men som et opptrinn til sykdommen. Som skulle flytte henne vekk fra den spontane, lattermilde, selvstendige, omsorgsfulle og elegante mammaen vi kjente. Gradvis mistet hun interessen for å kjøre båten selv, ha egen bil, lese bøker, delta I diskusjoner, dra til Gåsøya, bruke leppestift, hvit duk og dekketallerkener. Hun kunne heller ikke lengre være alene med barna. Heldigvis hadde hun deg pappa, så selv om mamma ble en blek versjon av seg selv, var vi var mye sammen helt til de siste månedene. Så uendelig glad jeg er for at hun hadde deg, som alltid var der- spesielt de siste årene da hun trengte deg mest. Og dere er det mest romantiske paret jeg vet, som helt til det siste holdt hender og ga hverandre kjærlighetserklæringer! Jeg minnes en mamma som hadde et vakkert liv fullt av kjærlighet. 