Informasjon

Turid Johanne Kaarbø Hedén

  • 15.05.1935 - 24.06.2017

Om Turid

Turid var et menneske som satte farge på tilværelsen. Hun var lidenskapelig og bestemt, ærlig og oppofrende. Hun var fri og selvstendig, forfengelig og livsglad.  Mye kunne vært sagt om Turid, om hvem hun var og hennes liv. Noe av det sies her, og midt mellom disse ordene finnes dine minner av hvem hun var for deg. Ta vare på dem. Turid Johanne, eller Turid som hun ble kalt til vanlig, ble født i Breivika, utenfor Harstad, i 2. etasje på Kaarbø-gården. Hun vokste opp med storfamilien rundt seg i nabohusene. Det var tette familiebånd. Foreldrene til Turid hadde møttes på Svalbard og kjærligheten til Svalbard gav de videre til sin eldste datter, som så mange andre ting. Turid var nok mest lik sin far. Han skapte noe ut av det meste han tok i. Han hadde en stå på vilje og arbeidslyst som var lett å finne igjen hos Turid. Da Turid var 6 år fikk hun en søster, Rigmor. Familien var fulltallig. Etter endt skolegang fikk Turid jobb hos Bertheus Nilsen som var befrakter for kystlinjen. Turid satt på spedisjonen i 12 år og alle i Harstad visste hvem Turid var. På fritiden elsket hun å danse, gjerne flere ganger i uka. Hun var en av to jenter i Harstad som tok førerkort. Det gav henne en enorm frihetsfølelse som betydde veldig mye for henne. Den 15. juni i år var det 60 år siden hun fikk førerkort, noe hun feiret med å sette seg bak rattet og kjøre en tur. Turid møtte Philip på en tilstelning ombord på en av marinefartøyene som lå til kai i Harstad. Du var da i Marinen, der du var i seks år. Søt musikk oppstod og dere giftet dere i 1966. Turid hadde da flyttet til Oslo der hun jobbet nede i sentrum. Turid var selvstendig og var opptatt av å holde på sin selvstendighet også når hun hadde flyttet til Oslo. Etter giftemålet bodde dere en tid på Vinderen hos dine foreldre. Mona ble født i 1967 i Harstad, da Turid hadde reist hjem for å føde. Det ble en lang og krevende fødsel, men du kom til slutt ut. I 1969 ble Thomas født og dere var blitt en familie på 4. Dere bodde de første årene som familie i Brattlikollen på Lambertseter. Alt for tidlig, i 1973, mistet hun sin far, noe som hun tok svært tungt. I 1974 flyttet dere til Kirkeveien på Haslum, som skulle bli deres hjem i 26 år. Thomas og Mona forteller om en mor som strakk seg langt for sine barn. Turid var en mor som var opptatt av den minste detalj som omhandlet barna og gjorde det hun kunne for at dere skulle ha det bra og trygt. Hun var oppofrende og lærte dere mye. Blant annet lærte hun dere gode verdier, arbeidsvilje og arbeidsglede. Mens Philip dro tidlig om morgenen på jobb i Oslo og kom gjerne sent hjem, var Turid den som tok seg av det som skjedde hjemme. Hun begynte først å jobbe når barna var blitt større, og da jobbet hun med regnskap et sted nært skolen, i tilfelle det skulle oppstå noe og dere trengte henne. Dere fortalte meg om mange sommerferier i Harstad. På søndager var det familietreff på Røkenes gård. De som fikk det til møtte opp og dette var møtepunkter med slekta som Turid var svært takknemlig for. Dere som familie hadde og noen fine bilturer gjennom Europa. Ellers er det også viktig å nevne hytta på Hvasser som dere hadde gjennom Philips familie. Her tilbrakte dere mye av sommerhalvåret. Turid var der gjerne hele sommeren med barna, mens Philip jobbet i Oslo. Dere hadde mye besøk på hytta av gode venner.   Turid skapte liv rundt seg hvor enn hun var. Hun var midtpunktet i familien, fyrverkeriet kalte dere henne. Hun var en av dem som elsket endring og hadde stor skapertrang. Endringene kunne gjerne få utløp i ommøblering i huset eller ganske enkelt å skifte ut møblene dere hadde med noen nye. Fretex og Finn.no var hennes gode venner. Både som kjøper og selger. For at ting ble brukt og kunne ha sin nytteverdi for andre når man selv ikke trengte det var viktig for Turid. Turid var veldig glad i musikk og kunst, bildene hun omgav seg med gav henne mye energi, spesielt barndomsvennen Lind-Arnold Solstads bilder var hun veldig glad i. ”Jeg har temperament” sa hun om selv, og hun var ofte direkte; en lurte som regel ikke på hva hun egentlig mente. Et menneske som satt farge på tilværelsen hvor enn hun var. I voksen alder fikk Turid påvist leddgikt. Dette var en stor overgang i livet hennes å skulle leve med smertene og begrensningene som sykdommen medførte. Men hun fant styrke til å leve med sykdommen og hadde et pågangsmot som få andre. Hvis hun følte seg nede, trakk hun seg gjerne inn i seg selv en periode for så å komme tilbake med fornyet kraft. Hun levde av drømmer, håp og energi.   Da barna ble voksne fant de seg hver sin livskompanjong. For Mona ble det Morten og for Thomas ble det Marianne. Turid satte pris på dere begge på hvert sitt vis. Thomas og Marianne har 2 barn, Fredrik og Martine Olivia og Turid var stolt farmor, veldig glad i dere begge. Et av Turids ønsker da hun selv hadde små barn var at barna skulle lære å spille piano, det gikk det ikke så bra med. Så da Fredrik ble født kjøpte farmor keyboard til barnebarna. Dere var mye sammen som storfamilie, gjerne hjemme hos Thomas og Marianne.   For ca. 11 år siden ble Turid alvorlig syk og etter det har det vært mange turer til sykehus. Det har stadig vært nye komplikasjoner som har krevd mye av henne. Måten Turid møtte utfordringene på sier mye om hennes omstillingsevne. Selv i veldig kritiske perioder så engasjerte Turid seg i mennesker hun møtte, enten det var gamle kjente eller nye bekjentskaper på sykehuset eller i hjemmesykepleien. Det var ikke alltid like lett å se hvor syk hun var, for Turid var alltid velstelt og pent kledd, like forfengelig som hun alltid hadde vært. Thomas og Mona har stilt opp alt det de har kunnet for moren sin, og Mona har fulgt Turid på utallige sykebesøk. Turid lot seg ikke knekke, hun var livsglad og energisk, og like utålmodig på at noe skulle skje som alltid. Da Turid for fem uker siden fikk påvist kreft var dere raskt ute med å bestille en siste tur til Svalbard i St. Hans helgen. Turid gledet seg til turen sammen med dere. En tur hun hadde tatt mange ganger før.  Dagen før avreise sa Turid at dere måtte utsette avreisen en dag, hun var brått blitt mye dårligere. Den dagen og dagen etter ble hun mer og mer svekket. Torsdag, fredag og lørdag var hun hjemme og huset var fullt av mennesker som kom og gikk. Hun satte pris på alle besøkene og all den gode energien. Thomas og Mona, dere var hos henne hele tiden. Med god hjelp av hjemmesykepleien fikk Turid den beste hjelpen dere kunne gi henne. Hun døde i sitt eget hjem lørdag 24. juni med Philip, Mona og Thomas ved sin side.

Annonser for Turid Johanne Kaarbø Hedén

Dødsannonse
Dødsannonse
Innrykksdato
Aftenposten
28-06-2017
Dødsannonse
Innrykksdato
Harstad Tidende
28-06-2017
Dødsannonse
Innrykksdato
Asker og Bærums Budstikke
28-06-2017