Kjære Mormor,
Tusen takk for alle gode minner. Takk for morsomme kommentarer og komiske situasjoner, for hyggelige lunsjer (wienerbrød OG napoleonskake!) og for shoppingturer. Tusen takk for utflukter til Bærums Verk, Drøbak, Blaafarveverket og Soria Moria. Takk for varme klemmer og gode samtaler, takk for at du alltid var 100% deg, og tusen takk for alt du har lært oss.
Takk for at du fant kjole for Anette til skoleball før hun innså at hun trengte en, og takk for at du reddet dagen da Linn forsov seg og mistet bussen til klasseturen. Takk for sykebesøk med sladderblad og saltsild når vi en sjelden gang var hjemme fra skolen. Det har alltid vært så hyggelig å være rundt deg, og vi gledet oss i dagevis til fredagskvelder med pizza og tatt av vinden på Høvik, badeturer i Oslofjorden, obligatoriske turer til selveste bokbyen, samt juledagslunsj med ønskepålegg og verdens beste eggerøre.
Masse klemmer fra Linn Cecilie og Anette
Kjære mor
Så uventet fort vi mistet deg mor,
ting går ikke alltid slik som vi tror
Midt i sorgen så tenker vi på,
at du kanskje har det bedre nå.
Å miste en man er glad i er trist,
det vil skje med oss alle til sist
Nå tar vi frem alle gode minner,
og virkelig mange av dem vi finner.
Du lærte oss tidlig å snakke sant,
men at taushet er gull en gang i blant
Sang og musikk og ut på tur
Har preget vårt liv i moll og i dur
«Det som du gjør, gjør fullt og helt,
ikke stykkevis og delt»
Fra Ibsen du lånte visdomsord ofte,
vi fikk aldri lov av deg til å skofte.
Vår oppvekst var preget av samhold og glede,
for oss og for alle som var tilstede
Vi er så stolt av deg lille mor,
hos oss har du virkelig satt dine spor.
Verdiene du har gitt oss i gave,
er som frø i familiens have;
De vil spire og gro gjennom generasjoner,
og gjøre oss alle til gode personer.
Nå trenger du ikke bekymre deg lenger,
av deg har vi fått det vi alle trenger
Kjærlighet, ærlighet, omsorg og samhold,
det har vi fra deg i rikelig mangfold.
Hvil kjære mor, og send oss en tanke
Vi hører deg, du er vår redningsplanke
Den rette sti har du pekt ut for oss,
den skal vi følge, sorgen til tross.
(ja da mor, vi vet at vi skrev om Ibsen-sitatet litt….)
Kjære Guri min,
Takk for alle de gode årene vi fikk sammen. Vi to har stått sammen i tykt og tynt i over 60 år. Vi har delt gleder og sorger, og vi har oppdratt 2 døtre som vi begge er veldig stolte av. Din omsorg for meg og alle oss i familien har vært grenseløs. Du har alltid husket på alle, og husket for alle, og særlig både på og for meg.
Vi traff hverandre i tenårene og giftet oss en deilig junidag i 1957. Våre første år som ektepar tilbrakte vi på Høvik, og minnene fra årene på Bådstø er gode å tenke på. Jeg husker hvor glade og opprømte vi var da vi flyttet inn i Grensefaret på Slependen og fikk varmt vann i springen og vannklosett, og mange gode venner og naboer. Mange gode år hadde vi der med aktiviteter jentene våre var involvert i; - Jardar idrettslag, Tanum Skoles Musikkorps og andre aktiviteter vi kjørte dem til og fra. Du var aktivt med i dugnader, basarer, julemesser, loppemarkeder og alt det som fulgte med jentenes aktiviteter.
Først når jentene var store, bygde vi oss hus på Høvik. Huset hadde så god plass at vi like gjerne flyttet firmaet dit. I mange år kunne vi bare gå ned trappen, så var vi på jobben, med de fordeler og ulemper det har.
Da vi flyttet inn i Trollstua byttet vi bare en bokstav i adressen vår, så flyttelasset var kortreist. Vi pusset opp og moderniserte, men beholdt sjelen til Trollstua, og hadde glede av din fars veggmalerier og utskjæringer hver eneste dag.
Vår siste bolig sammen ble på Bekkestua der vi fikk oss en komfortabel leilighet akkurat slik vi ønsket oss.
Sommerferiene våre var både minnerike teltferier og småreiser med barna, men kanskje mest på hytta i Drøbak. Den lille hytta med det store hjerterommet ble et lite ferieparadis for både oss og resten av familien.
Vi har også tilbrakt mange påsker på Gurihaug, hytta i Valdres som er oppkalt etter deg. Jeg er så glad for den siste turen vi fikk til Gurihaug for ikke så lenge siden. Det er gode minner for meg og jentene våre.
I mange år hadde vi båt på brygga på Høvik, og vi reiste ut på sjøen så ofte vi kunne. Stort sett visste alle at vi ankret opp i Grimsøysundet – eller ”Oddebukta” som det ble hetende mellom oss og alle venner, barn og barnebarn la til ”moderskipet” for å bade og spise lunch.
Tusen takk Guri, for alle våre hverdager, alle våre opplevelser og alle de minnene vi har sammen. De bærer jeg med meg i hjertet mitt for bestandig.
Din Odd
En siste hilsen
fra Bramo Glass og Klima as