Takk for alt du ga meg i livet, kjære Pappa. Jeg skatter det høyt. Jeg vil hedre deg bestandig og huske hvor snill og god du var, din herlige humor, din kløkt og storsinn.
Kirsti og Kåre Øijord var mine foreldre. Jeg er deres stolte datter. Jeg skriver dette minneord sent etter min fars bortgang. Det er uansett aldri for sent å hedre deres minne.
Svært ung befattet Kåre Øijorden seg med fargelære og filosofi, og tok beslutning om å bli kunstmaler. Kirsti Øvergård ga sin lojale tilslutning til kjærestens livsoppgave. Hennes bidrag til kunsten er uvurderlig. Tiden mine foreldre levde i, var uendelig rik på opplevelser. Det var spennende utvikling innen begges felt. Som attpåklatt fulgte jeg dem tett, og var heldig nær Øvergård og Øijord familien og deres fantastiske venner.
Kirsti og Kåre ga meg en lykkelig barndom og et åpent, kreativt hjem. Den positive tenkning var Kirsti og Kåre Øijords våpen i motgang. Kirsti og Kåre Øijord var to usedvanlige mennesker. Konstruktiv holdning kan man lære av dem. Gjennom vanskelige tider, sto de sammen, like tett som i gode. Kirsti og Kåre tok vare på kjærligheten i familien, verdsatte vennene og kollegaene, verdiene de skapte, etikken, kunsten og nerven til siste slutt.
Stor takk
Kari Fride, Andreas, Bror og Victoria
En siste hilsen
Takk for gode barndomsminner, onkel
En siste hilsen