Kjære onkelbror. Kjære Gudmund.
RIP ️❤️
12 måneder, 21 dager siden og et nytt år. Men ikke tyt: Vi fikk 50 jul'er med pause i travelheten, høytlesing, sang, den beste maten utviklet fra jul til jul, stille stunder med kjæreste, barn, barnebarn på fanget, og med gjester. Nærvær, du var der du var og vi lånte varmen din. Hvem kan glemme
I början av maj, just när våren börjat ta fart, möttes jag av budskapet att Gudmund Groven gått bort. Östfold har förlorat en stor man, med det stora hjärtat för teatern och vad den kunde åstadkomma.
Gudmund var utbildad skådespelare men han var mer än så. Han snickrade, körde turnéfordon, regisserade, skrev, riggade lys, hanterade tekniska avdelningen, allt. En teaterman kort sagt. Många är de som gått i hans skola, de fick sitt första möte med teatern via honom. På något förunderligt sätt fick han en att förstå att man var teatern och att teatern var så mycket större än jag själv.
Gudmund och jag var kollegor på Østfold Teater alltsedan teatern startades 1991 i den pittoreska gamla 1700-talsteatern i Halden. Jag bodde på andra sidan gränsen i Sverige och Gudmund i Skiptvet och varje dag reste vi långväga för att mötas och arbeta tillsammans. Inte alltid i samma produktioner, men alltid för teatern och teaterns utveckling. Vi kom att arbeta i 24 år tillsammans.
Med tiden växte också en vänskap fram, i mycket baserad på ömsesidig respekt och där de mänskliga egenskaperna vägde tyngre än teatergemenskapen. Gudmund var i grunden en solidarisk människa, han försvarade det mänskliga, han skyddade de "svaga", de som inte hade armbågar att trängas med, barnen, folk flest. Även jag kom att omfattas av det.
Det finns människor som sätter djupa spår i en, man får inte tillfälle att säga det ofta nog, för en människa som berör gör det inte alltid medhårs. Det krävs mod till det. Och han hade modet.
Gudmunds kärlek till stora maskiner, traktorer, lastbilar och grävmaskiner är fortfarande en gåta. Men jag antar att de fungerade som en balanserande kraft till den kraft som han själv visade som människa.
Anders Nilsson
fd regissör vid Östfold Teater
Du var alltid en glede, Gudmund. Din kjærlighet til teatret, din åpenhet for verden og menneskene. Takk for tiden, Kjetil.
Røffe, varme og kloke Gudmund! Han har satt gode spor etter seg! Det var vanskelig å følge bisettelsen direkte, med flere avbrudd i hver setning og dårlig teknisk kvalitet, men filmen i ettertid er mye bedre, uten pauser. Takk for en fin bisettelse!
Jeg hadde gleden av å jobbe mye med Gudmund, både kunstnerisk (skuespiller/instruktør) og mer praktisk/trivielt (assisterte han på bilmekking og på snekkerjobb på Solnes). Jeg lærte utrolig mye av Gudmund, igjen både kunstnerisk og mer praktisk/trivielt - og også om matlagingskunsten.
Gudmund og jeg var ofte i strupen på hverandre i diskusjoner, gjerne politiske. Men jeg følte alltid at jeg ble dypt respektert, og jeg næret en dyp respekt for han. Vi hadde dessuten flere gode samtaler enn vi hadde gode krangler. Jeg følte også at vi grunnleggende hadde en god tone, og kunne enes om både større ting i livet, og om praktiske og trivielle løsninger - som gjerne hadde en eller annen form for støttefunksjon for nettopp de større ting i livet. Og under, over, i og gjennom over alt sammen, så var jeg aldri i tvil om Gudmunds gode hjerte og varme, åpne sinn som hadde så stor plass for så mange. Den brummende og kvassøyde fremtoningen kunne ikke skjule det.
En real kar med et stort hjerte har gått Vårherre i møte. Tror sistnevnte ikke vil bli skremt, men vil finne det riktig å være høflig og real når han treffer Gudmund.
God reise og godt møte, Gudmund!
Gudmund var min store inspirator tilbake til min tid som Suttung på Tangen.. Takk for alle gode minner. Mine tanker går til Kristin og barna.
Takk Gudmund, for deg. Du har gitt mine barn og meg så mye gjennom Skiptvet Dramatiske og Nes Lense teater.
Med tilstedeværelse, oppmuntring, støtte, korrigering , lært oss til å strekke oss. Takk Gudmund, for deg.
Gudmund skal gifte seg. Munnen hans smiler fra øre til øre når han forteller det, og så løfter han meg høyt opp i luften og lar meg klatre på seg med hodet først, helt ned til bakken så det kiler i magen.
Mor forklarer at Gudmund er nevøen til tante Ingeborg. Kristin skal være bruden. Jeg hilser på henne også.
Vi skal være gjester. Men så må far og Anne plutselig reise til Hamar, og kommer for sent til kirken.
Mor reiser i forveien med Janken og meg. Jeg snur meg hele tiden på kirkebenken for å se om de ikke kommer snart.
Nede ved døra får jeg øye på bruden. Hun har på seg en diger prinsessekrone, den glitrer av sølv og gull, så jeg må riktig beundre den, jeg har jo aldri i mitt liv sett en ordentlig krone før.
Ansiktet til Kristin ser lite og hvitt ut i det skarpe lyset. Og nå ser jeg mannen ved siden av henne, men det er jo ikke Gudmund! Den fremmede mannen er kledd i svart dress, håret er grått og han ser gammel og stygg ut.
Mannen holder bruden fast. Han vil ta Kristin!
Jeg drar i mor, men hun bare hysjer på meg.
Så begynner de å gå opp midtgangen.
Hele kirken er full av gjester. Ingen reagerer, alle bare ser på som lamslåtte.
Vi må gjøre noe!
Det går nok bra, hvisker mor.
Men hvor er Gudmund, gråter jeg.
Endelig hører mor hva jeg sier. Hun tar tak i skuldrene mine og snur meg rundt.
Der er Gudmund, peker hun.
Der framme står virkelig Gudmund, i sølvknappet vest og bunadsbukser, og han ser like ned mot bruden. Nå kan jeg se at Kristin også smiler.
Jeg husker Gudmund og Kristin fra den dagen, selv om det er lenge siden.
Kjære umistelige, eneste og beste bror.: "Nu takk for alt ifra vi var små" Dagne
Hvil i fred.
Skuespiller og regissør Gudmund Groven (9.oktober 1945-12.mai 2021) døde onsdag 12.mai, 75 år gammel. Jeg husker Gudmund som en av de varmeste og mest empatiske personene jeg har møtt. Han var utrolig følsom for personer han var sammen med eller satt overfor. Han lyttet og prøvde oppriktig å forstå. Som fagperson innen teater var han et arbeidsjern av de sjeldne, kresen og utrolig kunnskapsrik. Samtidig var han enormt tolerant og inkluderende. Ikke minst husker jeg han slik mot barn og ungdom, de være seg selvsikre eller på leting. Glimtet i øyet og humoren var der alltid, smil og latter var aldri langt unna. På min "sommerturne" med barna mine i 2002 møtte vi Gudmund og Kristin på Solnes 1.august. Gudmund og barna mine hadde et direkte og humørfylt møte, der Tor Magne fikk hjelp til å håndtere den rare marionetten han hadde fått seg tidligere den sommeren.<3 Varme tanker til Kristin, barn og barnebarn, og øvrig familie. <3 Minnes Gudmund med stor glede og savner han veldig. <3
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Groven