Varm takk for flotte år i Con Spirito!
Kjære Solveig, kjære Bodil, til din kjære fars død
vil jeg uttrykke min medfølelse og av familien min. Helge har alltid vært et godt forbilde for meg som kristen og som musiker, som jeg alltid er takknemlig for vår kjære himmelske far. Helge fulgte meg i Wuppertal-årene 1963/64, inviterte meg til en stor Norge-Folkshøyskole-turné i november 1964, ga meg temaet for doktorgradsavhandlingen min, som jeg skrev 1966/67 om pianomusikken til Valen, Saeverud og Egge, inviterte meg til LP Lenker brister, inspirerte meg og min familie til det vakre Norge, som jeg har sett 42 ganger - ja: 42 ganger! -, nesten alltid kombinert med konserter. Jeg ser også gjerne tilbake på dagene Telemark og i Nordre Grong som jeg fikk oppleve med kona og sønnen min, som vi kalte Helge. Uforglemmelig mitt siste møte med Helge i oktober 2019 på hans aldershjem i Oslo. Uforglemmelig også mitt siste møte med din mor Kirsti i oktober 2018.
Måtte trøsten for vår kristne tro stå ved deg og dinne familier. Jeg snakker med et vakkert ord fra den tyske dikteren og teologen Matthias Claudius. På norsk kanskje: "Og på slutten av min reise holder den Evige Gud hendene sine, og han vinker og smiler mykt - og reisen er over."
Hele Dorfmüller-familien hilser deg og dinne med varm sympati, i stille minne og nok en gang med stor takknemlighet
og beste ønsker
Joachim og Ursula samt barna Birte, Helge og Ann-Kristin (alle norske navn!)
Helge var min portal inn i musikkens sannheter. Som hans elev, og sanger i Con Spirto opplevde jeg hans ubeskrivelig begavede interpretasjonsarbeid. Helge var en trollmann med å forvandle Con Spirito fra å være et kor, til å bli en søyle av vakre klangdybder. Helge er en musikalsk bauta. Hans mål med enhver konsert er forbilledlig: Etter konserten, på vei ut av konsertlokalet skal tilhøreren ha glemt konserten og alle dens medvirkende, og kjenne på vissheten om hvor godt det er å leve! Fred og alt godt over Helges minne!
En kjær kollega, kraftfull kunstner og et stort, varmhjertet menneske er gått bort. Takk for berikende og inspirerende år ved Østlandets Musikkonservatorium! Hvil i fred, kjære Helge.
Kjære gode onkel Helge!
Mangt kan sies om deg!
Du har satt igjen et fotavtrykk i mitt og manges liv på denne kloden- bokstavelig talt med dine store føtter, men ikke minst relasjonelt, intellektuelt og kulturelt.
Din lekenhet, vitalitet, nysgjerrighet, dybde, kunnskap... Glødende interessert med dine begeistrede øyne.
Komplimenter og utprøvende. Livslyst og mange
talenter.
Ønsker deg en kjærlig ferd inn i evigheten!
Stor klem fra Kristel
Helge Birkeland in memoriam.
«Jeg blir rørt til tårer»
25. august 1987, min aller første dag som student på Østlandets musikkonservatorium.
Fortsatt glad og spent over å ha kommet inn som sangstudent, etter opptaksprøver fem måneder tidligere. Rektor Thor Scott Hansen ønsker velkommen, og holder tale. På slutten av talen introduserer han årets nyansatte lærere. Til slutt blir en diger mann, som jeg føler at jeg sikkert burde vite hvem er, introdusert. Skikkelig kunstnertype. Halvlangt hår, som allerede var i ferd med å bli hvitt. Sannsynligvis størrelse 48 i sko, og antagelig 1.90 på strømpelesten. Han er skolens nye sanglærer. Og han skal stå for det kunstneriske innslaget på åpningen.
Hans store bassbaryton fyller rommet. Det var imponerende både for øyne og ører. Ikke bare den store stemmen, men hvilken indre kraft og voldsomt uttrykk! Dette var altså Helge Birkeland.
Som lærer øste Helge av sin enorme kunnskap. Ikke minst i faget interpretasjon, hvor vi sangstudenter var samlet, sang for hverandre, og ble veiledet inn i fortolkningskunstens irrganger. Disse timene var unike og ble nærmest sagnomsuste. Det kunne være tøft for noen hver å først synge sin arie eller sang i påhør av alle de andre, for så å begynne forfra. Hvor Helge så stilte spørsmål ved hver eneste frase, hvert eneste ord. Om hva vi ønsket å uttrykke, eller hva som var tekstens egentlig innhold. Eller alternative innhold. Helge trengte langt ned i tekstenes dyp, og så klangmuligheter og klangvariasjoner i hvert eneste ord. Og han besatt en enorm kunnskap om både komponistene, tekstforfatterne, i hvilken kontekst teksten var skrevet osv., i tillegg til å være svært språkmektig. Så han dro oss inn i alle mulige tolkningsmuligheter, og vi prøvde å følge hans tanker så godt vi kunne.
Hans engasjement og begeistring var som en indre brann, jeg har knapt sett maken. Og slett ingen om har vært så genuint opptatt av tekstfortolkning. Og for meg, med min til da svært begrensede erfaring med klassisk sang, ble han en øyeåpner for en ny verden. En verden hvor det ikke fantes ende på hvor grundig man kunne jobbe, eller hvor langt man kunne gå i å analysere en tekst. Lieder og romansekunsten stod hans hjerte aller nærmest, og han var stolt da han i 1991 endelig fikk gitt ut boken «Å tolke lieder» på Universitetsforlaget. Vi kjøpte den alle sammen, og fikk med signert hilsen. På denne tiden var Helge også blitt min sanglærer, og han hadde store ambisjoner på mine vegne. Han synes jeg først og fremst burde synge romanser. Disse relativt korte mesterverk av sanger eller sangsykluser, av Schubert, Schumann, Wolf, Strauss, Beethoven, Løwe og Brahms.
Helge lot seg begeistre og bevege av sine studenter. En gang jeg sang «Nacht und Traüme» av Schubert på en interpretasjonstime sa han stille, i alles påhør:
«Det er så utrolig mye varm lyrikk i din stemme og ditt vesen. Jeg blir rørt til tårer.»
Medstudent Ivar Krogh Hovd (RIP) mente det var et kompliment å ta vare på, og skrev det ned på baksiden av en note, og ga meg etterpå. Denne har jeg tatt fram jevnlig siden 1988. En slik uttalelse er til å bli inspirert av for et helt liv.
Helge ble en venn. Vi dro ut på tur med snekka mi, og satt i Middagsbukta og pillet reker mens vi ivrig diskuterte teologi (han var utdannet teolog) og fotball. Slett ikke enige i alt, men å diskutere med Helge var til å bli klokere av.
Sangtimene ble stadig oftere avholdt i Solhøy, Helge og Kirstis fantastiske kråkeslott av et hjem i Oberst Rhodes vei på Nordstrand.
I tredje etg. bodde det en leieboer, som var en utrolig dyktig pianist. Og han kom ned og akkompagnerte på slutten av sangtimen. Det var Trond Lindheim, beste kollega og venn nå 30 år etter.
Å være i dette kunstnerhuset var som i en drøm. Eller film. Det oste kunnskap, fordypning og kunst av hver krok og bok. Huset var et levende kulturhus, i ordets beste betydning. Og leste man i gjesteboken så man navn som Robert Levin, Arve Tellefsen, Arne Nordheim og Knut Nystedt. Her hadde det vært hundrevis av huskonserter og kulturkvelder. Et unikt fellesskap med komponister, sangere, musikere, lyrikere og ekte kulturentusiaster, slik man ellers bare leser om i kunstnerbiografer fra tidligere tider i Paris, Wien eller Moskva.
Helge snakket stadig oftere om at «vi jobber mot konserten din», altså underforstått at jeg skulle ha en tradisjonell debutkonsert i Universitets Aula. Han gikk til og med ned på rektors kontor, og overtalte rektor til å at konservatoriet skulle sponse min debutkonsert. Han dyttet meg videre, og sørget for at jeg fikk være solist på flere konserter med konservatoriets symfoniorkester, bl.a i Universitets Aula. Men debutkonsert i aulaen ble det aldri for min del. Kordirigering tok stadig større plass, og det var den retningen det ble. Helge var jo selv også en lidenskapelig kordirigent, og forstod mitt valg.
I 2011, nesten to tiår etter at jeg hadde min siste sangtime med Helge (og like lenge siden jeg hadde sunget romanser for et publikum) ringte han plutselig og spurte om jeg ville komme «hjem» til Solhøy og holde huskonsert. Det var jo en ære, og jammen ble Trond Lindheim, min aller beste kollegavenn de senere år, med som akkompagnatør. Og for et gjensyn. Med kråkeslottet, stuen med Steinwayen, og Helge og Kirsti. Og stuen var fylt av deres kulturvenner. Jeg var nervøs som på en sangeksamen. Men Helge lukket øynene og foldet hendene, i dyp konsentrasjon for å gå inn i tekstene på mine premisser. Å synge for den gamle interpretasjonsmesteren på huskonsert i hans hjem, var utrolig inspirerende. Det var nesten så jeg igjen vurderte å skulle bli «sanger». Men bare nesten. For med Helge Birkeland som mal for hvilket nivå fortolkningens kunst kan holde, var det best å overlate det til dem som virkelig kan det. Så jeg skrev mitt navn ærbødig i gjesteboken, og har siden latt romansene ligge.
Helge forble en entusiastisk sanglærer helt til det siste. I en alder av 95(!) år var det faktisk pandemien som satte en stopper for undervisningen, i fjor høst.
Jeg kommer ikke over at Helge uttrykte at han ble rørt til tårer den gangen i 1988. Men det sier mye om hans sinn. Nå er det jeg som er rørt til tårer, i tankene om alt han var og formidlet.
Hvil i fred og takk for alt, store bauta.
Menighetssangen i Høybråten kirke ble bedre etter at "sangerpresten" Helge Birkeland hadde gudstjeneste med sort prestekjole og hvit prestekrage, en søndag på 1960-tallet. En stor opplevelse. Siden var min kone Louise og jeg naboer i syv år fra 1991 i Oberst Roses vei. Det var mye liv og mange lyder fra det store nabohuset. I vår have var nesler og skvallerkål kompostmat, men Kirsti kom løpende og ba om å få det til suppe og salat. De var et unikt par, og deres hjem var en institusjon for musikk og kulturformidling. I Nordstrand kirke leste Kirsti ofte søndagens tekster, og Helges bass hørtes uansett hvor sterk menigheten sang. Takk for vennskap og naboskap. Fred over Helges minne, og klangen vil vare lenge.
Takk for mange gode stunder i Reiret, god ord i Kristi krybbe, i samtaler og i sang. Vi minnes Helge med stor takk som den bauta han var på alle måter. Møtes hos Herren!
Åra mine i Con Spirito har sett djupe spor i meg som songar. Helge si søking etter klangen og uttrykket i teksten. Meininga og kjensla bak orda. T.d all tida Helge brukte på å få mennene til å synge "engler, engler, engler" i Sandstrøm sitt arrangement av Deilig er jorden slik han ville. Dei skulle høyrast ut som overraska gjetarar som såg englar som plutseleg dukka opp. Så skulle vi sopranane svare med englesang.... Eg fekk synge solo med dette flotte koret som meinte kvart ord langt inn i sjela. Og eg fekk æra av å synge duett med Helge i Adam og Eva duetten frå Skapelsen av Haydn. Eg kan framleis kjenne energien frå medsongaren. For ei jorda kraft!!! Sangtimar med tolking av Strauss 4 letzte leder... alle underfundige tekstlag som kunne ligge der kopla opp mot dei musikalske frasene. For nokre skattar eg fekk!!! Eg er evig takknemlig.
Kjæreste onkel Helge! Takk for gode stunder gjennom livet, tegnekonkurranser, lek, sang og glede. Takk for at du var den du var. Måtte vi møtes igjen i evigheten!
Jeg stiftet bekjentskap med Helge i -85. Han hadde et enormt ordforråd for å beskrive de minste nyanser i musikken. Mange har spurt hvorfor jeg reiste 5 timer hver onsdag i 21 år fra Biri til Oslo og Con Spirito. Svaret er Helge. Hans malmfulle røst og musikalske ledelse trollbandt oss alle. For meg vil Helge alltid være der i minnet.
«Dette er dagen som Herren har gjort»,
en dag som rommer både sorg og glede.
Sorgen og savnet fordi nå er både Kirsti og Helge gått bort,
to kjærlige mennesker som gjorde sitt beste
for alltid å sprede det vakre og gode
som Gud ville gi oss ved dem,
blant annet ved å åpne sitt vakre hjem
for enhver som fant veien dit,
i sær etter dagens slit
og kunne slappe av og fryde seg over
deilig musikk, sang og god poesi.
Men ikke minst fordi
at de begge med åpne hjerter og armer
befriet fra alt som skryter og larmer.
På sitt eget vis
de ga oss en forsmak på Guds paradis!
Takk
Tenker tilbake på gode og dyrebare minner med onkel Helge og tante Kirsti️! Tusen takk for spillkvelder og gode pratestunder foran peisen på Birkerot, for fantastiske sangopplevelser, tegnestafetter, interesse og nærvær, gode klemmer og masse sjokolade. Dere har begge betydd så mye for meg, kjenner meg så velsignet og heldig!
Med vemod og stor takksemd tenkjer eg tilbake på alle åra med Helge og Con Spirito. Han dukka opp på ein studentkveld på Diakonhjemmet i 1986, syngjande, hår- og skjeggete, smilande med heile andletet, med ein invitasjon til prøvesong. Dette var for min del starten på mange korår med musikk og kunstnarleg oppdagarferd, men og med mengder av fellesskap, reiser, skjemt og alvor. Mange kveldar med tenorgruppa i ring rund Helge og flygelet, heime i stova på Nordstrand. Koret vart ei havn og eit utgangspunkt for ein ung vestlandsk student, Saman med mange ander korsongarar har eg erfart at Helge og Con Spirito har sett gode og djupe spor i livet, og skapt mange dyrebare minne som eg ber med meg resten av mitt liv. Fred over Helge sitt gode minne!
Det blir stille når en så kraftfull personlighet går ut av tiden, men det kan jo aldri bli helt stille etter Helge. For oss som har fått oppleve hans formidling, dirrer Helges spirituals varme og klangfulle langt inn i sjelen og hjerteroten, og de kommer alltid til å gjøre det. Vi kan jo heller aldri glemme hans høyst personlige tolkning av Jesus-partiet i Bachs Matteuspasjonen i Bergen domkirke tidlig på 1980-tallet. Heldigvis er noe av Helges dyptpløyende interpretasjonskunst videreformidlet i boken: "Å tolke Lieder" som han ga ut i 1991. Takk for berikende samtaler og kunstneriske opplevelser.
Helge var gift med min kusine Kirsti og derfor hadde vi en del slektstreffpunkter gjennom livet. Det var hyggelige opplevelser. Men jeg opplevde også andre treffpunkter bla. En spennende korhelg i Gausdal som vi inviterte ham til å holde for korene i området. Det ble en spennende og inspirerende for både oss som vertskap og deltakerne. Gjennom årene var Helge også en trofast deltaker på samlinger i fellesskapet Ordo hvor han positivt bidro med sin stemme både på i ord og toner. Vi lyser fred over hans minne!
Kjære Helge! Du har gledet oss mang en gang, ja egentlig hele Norge med din praktfulle stemme,-opera og salmesang., Tusen takk, Velsignet være ditt minne
Jeg var så heldig å få være med på sangkursj med Helge Birkeland på Danvik folkehøyskole. En uke med negro spirituals. Ser tilbake på den med stor glede og takk.
Helge var vår dirigent i hele 20 år. Han betydde mye for Bel Canto, både som dirigent og sanger. Han fikk koret til å få fram følelser i tekst og toner. En dyktig pedagog. Kan vel si at koret fikk en egen klang under hans tid som dirigent. Selv om vi ikke er så mange igjen i koret fra den tiden, og til tross for nye dirigenter, så har klangen blitt med videre. Vi hadde mange fine konserter med han som solist, både inn- og utenlands. Vi var hjemme hos Helge og Kirsti flere ganger i forbindelse med konserter i Oslo. Alltid like godt mottatt.
Mange gode minner og en stor takk fra oss for tiden med Helge.
Swing low, sweet chariot.
Takk for gode minner sammen med Kirsti og deg..
Vi er nok mange som minnest Helge i stor takksemd, ikkje minst vi som fekk vere med i "Con spirito" i årevis på 70-talet. Den opne heimen på Nordstrand vart ei åndeleg varmestove for så mange. Og der grodde livsvarige venskap, og i tillegg til songen vart mange viktige emne lufta. Takk til Solveig og Bodil, som så raust delte av varmen med oss, ei flott "livsniste" å få med vidare.
En kunstner, i ordets rette forstand, er gått ut av tiden. Ingen som i løpet av livet har fått møte ham, har gått upåvirket videre. - - - skrev medspilleren Jorunn Marie Bratlie i nekrologen i Vårt Land. Jeg fikk som god venn , slektning og turkammerat gjennom nesten 50 år oppleve alle disse mangfoldige sider av hans kunstnersind, men også hans omtanke og omsorg for våre medleversker i gode og onde dager. Stor takk, også til alle dere, som vi møtte gjennom sangen, ordene, samlingene på Nordstrand, Huskoncerterne og turerne - og på Reiret! "Birkerot" har mistet sin stamme, men røtter og levende grene står klar til å føre livskraften videre. Jørgen med Lise Lotte takker for alt.
Kjaere Helge, mitt hjerte er full av savn, vemod, men mest immens takknemlighet.. Jeg laerte so mye av deg: aa synge, aa gaa paa ski, aa stable ved.... at fall er en utfordring for aa pröve samme igjen.... at det er godt (og morsomt) aa ha et maal til aa komme videre.. . Hele mitt bevisst liv kann jeg ikke tenke meg uten vennskap og kjaerlighet av Kirsti, Helge, Solveig og Bodil. Uendelig TAKK! Klem Frau Tille
Da min datter Linda var liten har jeg invitert Helge og Kirsti Birkeland til middag. Hjemme hos meg var det mye å gjøre og litt rotete. Da Helge har kommet inn og sett at papirer lå strødd på gulvet har han begynt å hjelpe med det samme. Den fine høye og ærbødige mannen har bøyd seg ned og plukket opp papirer og aviser fra gulvet. Og jeg følte noe guddommelig i denne sjelens bevegelse fra hans side om uforbeholden hjelp til meg som var sliten med barna.. En annen gang var Helge barnevakt til min sønn Mike og jeg er evig takknemlig til Helge for medmenneskelighet og gode minner.
Kjære onkel Helge! Tusen takk for alt du har vært og betydd for oss gjennom alle år. Stundene sammen med deg og Kirsti på Reiret og på Nordstrand har gitt oss minner for livet. Eventyrstunder og spillkvelder og gåter på Birkerot er blant mine beste barndomsopplevelser. Og tegnestafettene dine har vært til inspirasjon ved mange anledninger. Det er utrolig trist å tenke på at vi aldri får høre den vakre stemmen din igjen. Takk for alt. Fie, Torbjørn, Elias og Leah.
Da jeg høsten 1992 fortalte min mor at jeg hadde kommet inn i koret til Helge Birkeland, synes hun det var helt fantastisk! Min mor fortalte meg da at hun hadde sittet i Universitetets aula i Oslo da Helge hadde sin debutkonsert der i 1952! Hun fortalte meg om Helges fantastiske stemme og formidlingsevne og jeg er stolt over, men også dypt takknemlig for mine 10 år med Helge som dirigent.
Fred over minnet ditt, Helge.
Kjære onkel Helge! Du har gitt meg så mye! Du lærte oss å synge temaet fra Beethovens 7. symfoni tostemt med en tekst du hadde skrevet: "Svevende ånder dveler i mørket". Den satsen er fortsatt en av mine favoritter. Ditt og tante Kirstis kreative samspill stod og står for meg som noe av det jeg ønsker meg mest fra et parforhold. Tegnestafetter, teologiske debatter, Scrabble, estetikk, kunst og litteratur - av deg fikk jeg som barn og ungdom mat for tanken, tanker som har formet meg og er med meg fortsatt. Takk for alt du har betydd for så mange.
Takk for alle gode møter, for årene jeg fikk være en del av familien på Solhøy, for alle sangtimene!! Takk for at jeg fikk være vennen til både deg, Kirsti og familien din! Fred over ditt gode minne
Kjære Solveig og Bodil!
Så vemodig å se dødsannonsen til onkel Helge i avisen. Vi visste at han var dårlig nå, men det er allikevel rart at han er borte.
Gode minner strømmer på om min fadder og presten som viet Erik og meg.
Slektsstevnene hvor han var primus motor for de musikalske innslagene sammen med Trond. Vi hadde det mye moro med Helge.
Jeg vil følge bisettelsen på streaming. Takk for muligheten til det!
Takk for koret, for tilhørighet, for store opplevelser, felleskap og vennskap. Takk for stort engasjement og sterke følelser, for samtaler som favnet vidt og bred. Takk for tidkrevende gåter, tegnestafett, lek og latter. For blandingen av gul og rød saft, for barnslig glede over alt for store iskremer. Men mest av alt; takk for sangen, for musikken i det lille og i det store, og ikke minst det store i musikken. Takk for klangen og formidlingen, og for at du brakte litt himmel på jord. Jeg føler meg uendelig rik og takknemlig!
Kjære Solveig og Bodil. Våre tanker går til dere i denne tiden da dere sier adjø - a Dieu - til deres far og overlater ham i Guds evige omsorg. Vi har så mye å takke Helge for: En takk for alle tonene som han har tolket og derved gitt oss del i store skatter. Helt spesielt har huskonsertene betydd mye for oss. Fra vi var unge og opp gjennom årene møtte vi sang og musikk i hjemmet deres. Det har vært viktige opplevelser i våre liv som vi er utrolig takknemlige for. Trond vil spesielt trekke fram at Helge har skapt i ham gleden i tyske lieder. Godt har det vært at Helge har vært så trofast i menigheten, og at vi har fått dele fellesskapet med ham. Vi ønsker for dere at dere må omsluttes av godhet. Med medfølelse Trond, Veslemøy og Sverre
I dag kjenner jeg på vemod, men også takknemlighet. Min gamle sangpedagog fra studietiden, Helge Birkeland, døde i dag. Han ble 95 år, og skulle blitt 96 år i august.
Og jeg var ut og inn i hjemmet til ham og hans kjære kone Kirsti helt fram til for noen få år siden. Det var sangtimer, akkompagnement til hans elever, huskonserter, «liedertafel» osv. Helge var alltid inspirerende og øste av sin enorme kunnskap, særlig innen kunstlieden og romansesang, men også i opera og oratorie. En grundigere innføring i det tyske sangrepertoaret enn det Birkeland ga, kunne man ikke få. Han åpnet et helt univers.
Da jeg som 20-åring møtte ham til første sangtime i august 1991, kjente jeg umiddelbart at dette liker jeg. Dette er ekte. Og det å være ekte i kunsten er noe av det viktigste Helge lærte meg. «Vær alltid tro mot det du gjør, velg aldri billig publikumsfrieri og spar deg aldri».
Nå har han fått hvile etter et langt liv. Mine tanker går til familien hans og til de som sto ham nærme.
Takk, kjære Helge Birkeland.
Jeg minnes alle sangtimer, korøvelser og konserter med Helge med stor glede. Du ga så mye Helge, takk!
Nylig så jeg at sangpresten Helge Birkeland var død. Han kom på Fagerborg skole i 1969 i sangtimen med lektor Børre Ørbeck. Han fortalte at han engnang var i Tyskland og skulle synge for dødsdømte fanger. Han ville først synge noe som kunne opplive disse bøyde nakkene, men så ombestemte han seg og sang Negero Spirituals. "Swing low, sweet chariot, comin' for to carry me home" Disse sangene som var født i undertrykkelse skapte gjenklang i de nedtrykte, og hodene begynte å løfte seg. Disse sangene gjorde ikke slavene livsfjerne, de gav dem styrke til å tåle å kjempe for sin rett. I den sangtimen lærte jeg mye. Takk. Guds fred være med Helge.
Akkurat i dag for 58 år siden hentet Helge meg i Oslo, kjørte meg til Borgestad, var forlover , han hadde også "skaffet meg" kone Liv på sangkurs 9 mnd. før, Kjørte tilbake innom prestegården i Sandefjord (o, Andreas og t. Solveig), der var Bodil, som hadde fødselsdag.. Hjelpsomme gode fetter Helge, dette en del av vårë mangesidige kontakter. Kone Livs sangyrke skyldes Helges start og tro på henne. Hun ble 27 sesonger på Operaen, Jeg var så heldig å møte Helge for et par uker siden på Bekkelaget, han spurte interessert om mine gjøremål, mer enn fortalte om sitt. Noen dype refleksjoner, vi smilte og var glad i hverandre, og sang hver vår sang. Det siste minne, godt .Akkurat nå feirer vi bryllupsdag med Lars Notto og Frode.
Ikke akkurat minneord, men ...
På en turisthytte i fjellheimen, for mange år siden, ble far sittende en kveld ved peisen sammen med en kar som het Frantz Johansen. Far begynte kanskje med å fortelle om sitt liv og engasjement, men praten kom nok fort over på Frantz` liv: han var misjonær og hadde truffet ei jente på gata i Romania som bodde der hun fant varme: ved kloakkrørene. Det forandret livet hans; han og kona Berit fikk sin livsoppgave; drive barnehjem for gatebarn. Jeg tror Frantz og far ble sittende ved peisen hele natta, Frantz fortalte og fortalte og da far kom hjem begynte han å fortelle. Han har vært opptatt av dette arbeidet siden den gang og vi synes det er meningsfylt å samle inn penger til organisasjonen som nå blir drevet under navnet Europa i Fokus. Det passet godt at NRK har hatt en tv-serie som heter Rex Faktor, som handler om kongeparets statsbesøk. Vårt flotte og bevisste kongepar insisterte nemlig på å få lov til å besøke det første barnehjemmet til Berit og Frantz da regjeringen valgte å la dem dra til Romania. Det ligger en artikkel om barnehjemmet, kongeparets besøk og ikke minst intervju med to av de tidligere barnehjemsbarna på NRK.no (men navnet «Europa i Fokus» står ikke der). Søk på «Blomsterjenta og gategutten». Anbefales på det varmeste!
Kontonummeret til Europa i Fokus er 2200 66 54731, Vipps: 11554
Det er mangt som kan sies om Helge og hans virksomhet som sanger og dirigent. Men jeg minnes med størst glede huskonsertene som de hadde, og særlig avslutningskonserten 17.3.2013. Begge hadde en fantastisk mimikk til det de fortalte og sang. - og så alle kunstnerne som de inviterte. Det var et privilegium - særlig i vår tid - å få være til stede !
Jeg minnes Con Spirito og Helge Birkelands eksplosive og smittsomme begeistring! Jeg er takknemlig for å ha fått oppleve Kirsti og Helge hjemme med dikt og musikk.
Hvil i fred, du elskede medmenneske og inspirator.
Det er med stor sorg at Stavanger Oratoriekor har mottatt budskapet om at æresmedlem Helge Birkeland har gått bort.
Vi bevarer mange gode minner! Elskverdige Helge og Kirsti Birkeland kom i flere år fra 2011 med nattoget fra Nordstrand til Stavanger for å hjelpe Stavanger Oratoriekor, som deres venn Ole Karsten Sundlisæter hadde startet. Hans inspirerende og motiverende korseminarer med vårt kor er minneverdige og har preget vårt kor fra dets spede begynnelse.
Helge og Kirsti kom i tillegg flere ganger for å overvære våre konserter.
Som et kormedlem sa det i dag: Har man en gang hørt den, glemmer man ikke Helges myndige røst og gode instruering, da han holdt sangseminarer for koret....
Takk fo alt og hvil i fred, Helge og Kirsti!
Kjære Ordobror! Takk for fellesskap gjennom mange år! Takk for alle ganger du gledet oss med din sang! Hvil i fred!
Hvil fred, Helge!
Takk for alle de fine huskonsertene jeg fikk overvære. Så variert.
Du er husket