Du Jan min kjære,
kjente meg best av alle i dette landet!
Alt for fort gikk du bort!
Vi sees!
Eller som du pleier å si:
"Vi baksnakkes" <3
Takk for alt Jan.
Takk for støtten du var for meg og Martin.
Overalt er det stjerner. Himmelstjerner. Sjøstjerner. Snøstjerner Gullstjerner. .Sølvstjerner. Hele verden er full av stjerner. Du er en av dem. Takk, Jan, for at jeg fikk være din venn, takk for den gode klemmen du ga meg i fjor høst, ikke visste jeg da at det var siste gang vi prata sammen. Klemmer til deg.
Vil huske dine visdomsord og minnes gode stunder.
Jeg vil huske alle stunder med latter og sunn galskap.
Du med fiskestanga og jeg med mine morgenbad.
I nettene på Ommen, rundt bålet, delte vi våre syn på det meste...
Ikke alltid like enige, men like engasjerte.
En ting du proklamerte, levde og mente var
realistens gripe dagen...
Du levde, du var fri og en livsnyter av de sjeldne.
Somrene på Nesodden blir aldri mer de samme...
uten deg Jan.
Når mitt sinn er fylt av drømmar
Mer dunkle, mer fjerne
Enn min tanke kan forklare,
Mer ville, mer hete
Enn mitt hjerte kan forstå,
Vil eg bare stå i regnet
Slik som hester står i regnet
På en bred og saftig slette
Mellom tunge fjell som her
Stå å kjenna kroppen suge
Dette svale, sterke, våte,
Som i strie strømmer siler
Over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger
Som et varn av himlen bryster.
Likne sletten full av sødme,
Sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
Lutende med våte flanker,
Og lar duft av muld og væte
Drive sterkt og søtt i sinnet,
Vil jeg bare stå og være
Og la himmel yret falle,
Inni tanken fri for feber
Følge drømmene til klarhet
I en steil og stille ro.
DET MÅ
Det må vera ein stad det blir gøymt
det vi lever i lag,
kvar stund vi har ledd og drøymt,
kvar nykveikt dag
kvar smil og kvar varleg hand,
kvar time av trøyst.
Ei rømd som har ævleg minne
og gøymer di røyst.
Det er for stort, det vi har,
til å siga ifrå oss.
Ein stad må det setja seg fár
og bia på oss,
ein stad eg ikkje kan nemna
og ikkje forstår,
bakom dei slokna stjerner
og folna år.
Sigmund Skard