Kjære Olaug! Du var en tvers igjennom vennlig person, en modig forkjemper for likestilling og en entusiastisk voksenopplærer! Takk for at jeg fikk ha jobb på samme arbeidsplass som deg fra 1973, fred over ditt minne!
beste Mamma i verden
Olaug var Inspektør på Hegdehaugen Voksengymnas da jeg begynte som lærer der i 1987. Hun var en åpen person og positiv til forslag om nye metoder og vinklinger. Hun var snar til å gi ros og oppmuntring, men var dog alltid skeptisk til "mirakler." Hun og Alf inviterte kolleger og utenlandske gjester hjem til seg i den perioden hvor nordisk samarbeid var på banen. De bidro slik til det gode samholdet og det inspirerende miljøet på skolen. Da skolen flyttet fra Hegdehaugen til Sinsen og ble SRV, var Olaug en av de administrative lederne som videreførte det gode miljøet fra Hegdehaugen.
Olaug var blid og optimistisk, men nøktern. Hun gikk ikke for overflod, men det som var nok. Hun var sprek og hadde en underfundig replikk. Så mye moro. Jeg minnes henne med stor glede.
Sørgelig at Olaug er borte. På den annen side å holde stilen til 93 er ikke dårlig. Hun var en hyggelig kollega, men kunne også være tøff og bestemt når det var nødvendig. Vi hadde en felles interesse med aner fra Nord-Norge, og det var en opplevelse å besøke Olaug og familien på hytta deres i Porsanger.
Kjære Olaug, så mange minner... Både fra fantastiske år som kollegaer og fra alle de gangene vi møttes etter at du hadde gått av med pensjon. For å bruke et ord du ofte brukte: du var et fabelaktig menneske. Du kommer til å leve i min hukommelse så lenge jeg lever. Hvil i fred, min venn.
En siste hilsen til en kjær kollega og venn
Fra kolleger på Hegdehaugen Voksen- gymnas og Statens ressurs-og voksenopplæringssenter