Annasif Døhlen

Kjære kjære Annasif! Vi ble kjent da du fikk oppdraget å lage statuen Plankbærarn i Malvik. Jeg fikk lov til å følge hele prosessen fra du startet oppdraget og til den ble avvduket i Hommelvik sentrum. I denne perioden og etterpå ble vi to gode venninner og vi hadde magiske kvelder med spennende samtaler om livet, reiser, mennesker, kultur og kunst som var med på å forme oss. Det var magisk i ditt hus og du delte raust fortellinger fra ditt spennende liv og hvordan du pendlet mellom Norge, Frankrike og Italia for å fullføre alle de spennende prosjektene du jobbet med. Du åpnet huset ditt for både meg, familie og venner og skapte fine øyeblikk.

Takk for at du inkluderte meg i ditt liv og jeg vil for alltid være takknemlig for vårt vennskap. Du var et skapende og et svært engasjert menneske full av liv.

Det er vemodig å tenke på levende Annasif ikke er mer. Som en kollega av min mann, billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud, møttes vi for mange år siden. I forbindelse med støping i Italia bodde vi ofte sammen på Albergo Cesati i Bollate Milanese. Under den store skulpturutstillingen i Milano 1986 kaptes "billedhuggerbarna" om å klemme Annasifs søte foreldre. Så ble det nok for Annasif: Hun stormet frem mot sin mor idet hun ropte: "Jeg vil også ha klem!" Slik var Annasif: Sterk og varm."

Takk for alt du har vært for meg kjære tante Annasif . Jeg har så mange gode minner med deg og du vil for alltid være et forbilde for meg. Livet mitt er rikere på grunn av deg. Hvil i fred.