Takk for godt samarbeid og fine samtaler Nils. Hvil i fred og takk for god vakt.
Nils var en viktig person for mange, men for meg så var han først og fremst min bestefar, Fattis.
Jeg minnes mange fine sommerferier i Drammen med han og farmor. Der fikk vi male og sette opp totempeler i hagen, plukke jordbær og spise de med melk og sukker, gå på oppdagelsesferd i huset og male både oss og han med krigsmaling. Denne malingen "glemte" han at han hadde på og gikk gjerne en tur på butikken eller biblioteket. Han lærte oss å spille sjakk og viste oss gleden i bøker.
Fattis var en nær og kjær farfar som viste stor glede over å være nettopp det.
Jeg har også hatt stor glede av å dra på flere turer med han i både inn og utland. Da jeg fylte 18 fikk jeg muligheten til å bli med til Sør-Korea på tur med veteranene, en tur jeg sent vil glemme. Der fikk jeg oppleve en en helt ny kultur og fikk sett det enorme inntrykket landet hadde gjort på han. Fattis var aldri sjenert og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt Arirang opp gjennom årene.
Jeg har spøkt mye med at jeg aldri har hatt en mannlig lærer som ikke har har lest igjennom klasselisten, kommet til navnet mitt og uttalt: "Egelien Si meg, det er vel ikke noe slektskap til Nils Egelien". Fattis har vært en kjent mann som har betydd mye for mange og det har vi i familien fått føle på både sivilt og militært. Bisettelsen i dag viste oss hvilket tomrom han etterlater seg og hvor stort savnet vil være. Vi er utrolig takknemlige for den støtten og omtanken vi har fått.
Det er mye mer jeg kunne sagt om Fattis, men det er umulig å nevne alt. Han var en fantastisk person og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve med han og all den visdommen han har gitt meg. Jeg inviterer alle til å sette seg ned med en firkløver i kveld og minnes den mannen vi har sagt farvel til i dag. Han vil alltid være i våre hjerter og lever videre i våre historier.
Tusen takk Fattis! <3
Kjære Nils, gode mangeårige venn og kollega!
Jeg vil alltid ta vare på gode minner, opplevelser, hyggelige samtaler og ditt brennende engasjement for HM Kongens Garde og veteranbevegelsen.
Hvil i fred ️
Minneord over Nils Steen Egelien
Nils ble født på riksen av Ellen, hun med adelige aner, mens Reidar var sønn av en postmester.
Det var annen etage hos Kristensens hundekennel, halveis opp i hvalstadbakkene som ble basen for hans oppvekst, og det var nok her skøyern i Nils ble utviklet. Gutta kidnappet noen av hundene i kennelen og fikk deretter finnerlønn for «rømt» hund. Opptaket i gjengen besto av å stå midt inne i Hvalstadtunnellen, spenne beina mot svillene og ryggen mot steinveggen og håpe på at dragsuget etter sørlandsekspressen ikke kastet en veggimellom. Under potetplukking på Skaugum en høstferie ble han plaget av at sønnen på gården kastet poteter i rumpa på plukkerne. Når han mange år etter tok det opp med faren svarte Kong Olav Jaaaa, han var vel som andre gutter.
Nils kom raskt inn i speidern og gikk gradene til troppsleder i 1 Holmen. Troppsturen i Vestmarka med vinterovernatting endte med at alle speiderne utover ettermiddagen ble hentet hjem, så kun Nils og NKen frøys seg gjennom vinternatten.
Reiseskildringer og guttebøker tente eventyrlysten og Nils haiket flere ganger nedover til Spania og sydeuropa. Under opprøret i Algerie kunne det gått galt, med en rasende folkemengde etter seg ble han med nød og neppe reddet av en tysker med seilbåt og halvt bevisstløs fraktet til Spania.
Eventyret førte ham også til NORMASH i Korea som 19-åring, et opphold som merket ham for livet. Jeg har mange ganger sett Nils vise bildene av et utbombet Seoul for så å si; «Og se hva de har klart å få til, se hvor de er i dag.» Det har blitt opp i mot 20 besøk i Korea og vi er flere i familien som har vært med og forstått hans fascinasjon. Det internasjonale veteranarbeidet og Koreaforeningen betød svært mye for Nils.
En kontingent for FN-styrken i Gaza føyde nye kapitler til eventyret som den gangen han malte flere skilpadder med UN-merket for at inspiserende Force Commander skulle fristes til å se mer på skilpaddene enn tilstanden i leiren. Trikset virket.
En dag kom Gardesjef Schanke og trengte en sjef musikktropp. Nils var lite interessert og parerte med dårlig gehør, manglende musikkunnskaper og kveldsstudier som tok tid. Schanke på sin side mente at dette tvert i mot kvalifiserte spesielt godt, i tillegg til at Nils var infanterist. Såpass måtte til for å få orden på disse spradebassene. Og orden ble det. Fra braksuksess på Tattooen i 61 ble det utallige turer og opptredener fremover. Kveldsstudiene og artium ble erstattet med et yrke og en hobby, Garden.
Og godt var det, for det var i Garden han møtte Marit som var ansatt på skrivestua. Hun hadde riktignok fått forbud av gardesjefen om å legge seg etter offiserene, men det brydde de to seg lite om. Nå som Nils ikke kan si i mot, kan vi fastslå at de møttes over et sjakkparti som Marit vant. Så fulgte et samliv i 63 år, det er imponerende.
Tiden i garden er en egen historie, men den er langt fra A4. Tenkt dere Nordmarka og en barbeint kompanisjef i feltbukse, midt i kompanimesterskapet i pannekakekasting. Eller kontingentmesterskapet i kamelridning på en av tattoene, helgepermsedler som ble underskrevet når de var vedlagt en firkløver, forøvrig den samme firkløvern som under kveldsinspeksjon på grevlingposten på Skaugum ble puttet i lomma på vaktposten med ordene, til frivakta. Paradedusk under gardelua på oppstilling for å poengtere betydningen av velstelt hår. Historiene er mange, men de hadde en hensikt. Nils ville ha budskapet fram og forstått, samtidig som han hadde en stor omsorg for gardistene.
Som familie ble vi trukket inn i denne galskapen og har deltatt mange steder. Det har vært velferdskringle og flomlysrenn på Skramstadsetra, pannekaker i felt, tattooer, gardens dag, konserter, besøk på vaktene og reiser i inn og utland.
På ett tidspunkt i dette eventyret ble Nils visstnok pensjonert, men som familien har svart når noen spurte; Han ble pensjonert i 93, men det er ingen som har sagt det til ham.
Men Nils har også vært en familiemann og fulgt opp barnebarna. Kaja skulle til Polen med de hvite busser, Bestefar Nils stilte opp i siste øyeblikk og ble med som ansvarlig for de mest bråkete guttene. Det ble forskriftsmessig avmelding av hotellrom og lugarer og selvfølgelig «bomber og granater» når det ikke var bra nok. De elsket ham.
Simen var med til Korea og Nils var bristeferdig av stolthet på mottagelser hvor Simen uanfektet konverserte med øvrigheten på engelsk.
På hytta elsket Håkon å komme opp til Nils og Marit om morgenen for å få nystekt Egg og Bæik, eller å spille badmintonballen opp i treet slik at morfar måtte klatre opp i en redningsaksjon.
Det var alltid viktig å gjøre noe, støpe finstein inn i sement, male totempæler, lage pappmache, akvarellmalerier eller la seg male som en indianer av barnebarna før han tok dem med på biblioteket i full krigsmaling.
Randi og jeg har hatt det likedan i vår oppvekst. Det skjedde alltid noe uventet, som når han i basarene i Egypt fant en benløs krigsveteran som satt og tigget penger på gata. Nils formidlet at han også var soldat, satt seg ned ved siden av tiggeren, dro fram munnspillet og på et kvarter spilte inn mere penger en på en normaluke. Soldatens takknemlige smil glemmer jeg aldri.
I de senere årene har Nils vært vaktmester, kokk, innkjøper og ikke minst servitør i Iver Holters gt 40 innimellom Kiel-turer m Marit, telefoner, møter og planer om nye lysbildeforedrag. Han var også, som alltid, løpende opptatt av at «det skjer noe» i forbundet, gardistforeninger og befalsklubben, noe som bekreftes her i dag.
Det var ikke mulig å omgås Nils uten å bli påvirket. Hans engasjement, skøyerstreker, faglig fokus, humør og omsorg har vi alle følt og blitt merket av.
If my father knew that today was to be his last performance he would probably have said:
Dear Ambassador I say Khamsa Hamnida for all that Korea has given ME.
Kjære gardister og gardiner, koreavenner og øvrige venner tusen takk for alle opplevelsene og vennskapene dere gav meg.
Og til familien, takk for et fantastisk liv dere har gitt meg, og så ville han ha føyd til: Fortsett å utforske, søk nye opplevelser, gå stier andre ikke går, ikke ta dere selv høytidelig, prat med folk og nyt livet.
Jeg følger med.
For familien
Tor Egelien
Strømsø Krk 18/12-2020
Jeg opplevde deg allerede da tok over Musikktroppen som Jegertropp. Du var en flott troppsjef med et godt humør. Siden opplevde jeg som veteran i OAGF, og vi opplevde ditt gode humør og dine fortellerevner.
En varm og hjertelig takk til alle som bidro til å gjøre Nils sin begravelse til en verdig avskjed for familien. Aller størst takk til Gardistene som stilte. De må ha vært litt av en utfordring å yte så bra mens generasjoners erfaring med buskete øyenbryn fulgte strengt med. Nils ville vært stolt!
Husker ham godt fra Musikktroppen 1985, bare gode minner og alt "gikk seg tel". Han var en herlig friskus! En tydelig markør var medaljerekken som fortsatte på egen stang ut over uniformsjakken. Han hadde vært med på mer enn de fleste.
I 1958 kalte Gardesjef Leif Schanche den 25 år gamle Fenrik Egelien inn på sitt kontor. Her fikk han melding om å etablere Norges beste jegertropp og en Gardemusikk som Kongen kunne være stolt av. Tre år senere, i 1961 deltok kombinasjonen av disse to troppene på esplanadaen i Edinburgh foran flere tusen mennesker for første gang. I årene etter sto han i frontlinjen for utviklingen av musikk og drillkontingenten fram til 90-tallet da han gikk av som sjef for vakt og parade.
Han har vært en sentral skikkelse i både etableringen av Norske Gardeveteraners Drillkontingent og Norske Gardemusikeres Forbund, samt driften av Norges Gardistforbund. Han har betydd mye for mange, men kanskje mest for musikk og drillkontingenten, dagens 3. gardekompani. Han etablerte gardemusikken, og fulgte denne i flere tiår som både troppsjef og kontingentsjef. Han utfordret sine under-, side-, og overordnede med sin kreativitet, oppofrelse og holdning til at kontingenten skulle bli "steike bra!". Nils var en pådriver for å få vist fram kontingenten utenfor Norges grenser. Dette resulterte i deltakelsen på en rekke historiske og viktige markeringer, tattooer, seremonier og andre arrangementer med en rekke kongelige, statsoverhoder og dignitærer. Hans karisma, kombinert med det alltid glødende engasjement og iver har i en årrekke vært en døråpner for avdelingen. dette har vært avgjørende for de mulighetene avdelingen har fått i utlandet og har vært en sentral del av anseelsen kompaniet har i dag.
Nils sine implementerte holdninger, tradisjoner, verdier og engasjement for faget sitter fortsatt i veggene i Hans Majestet Kongens Garde. De senere år var han alltid tilstede under markeringer i leiren, minnesmarkeringer i forbindelse med Koreakrigen, og i det daglige veteranarbeidet. I tillegg holdt han foredrag om gardens historie til flere tusen kommende gardister. Han var alltid genuint interessert i folk og tok seg tid til den enkelte, spesielt i veteranvirksomheten blant tidligere gardister. Han var en bauta, et forbilde og en hedersmann. Han vil for alltid ha en spesiell plass i gardens historie. Til alle gardister, gardeveteraner og storfamilien garden, vi samles i sorgen over å ha mistet en av våre fremste.
Våre tanker går til de etterlatte; Marit og den nærmeste familie. Mr. Garden, takk for tjenesten. En gang gardist, alltid gardist!
Hans Majestet Kongens Garde
Nils var den flotteste, morsomste og mest omsorgsfulle naboen man kan ønske seg. Det blir tomt i nabolaget uten Nils og historiene hans.
Halvard og Janne, Daniel og Julie savner deg stort. For ikke å snakke om kaninene. Hils i korrekte retninger, Nils!
Nils var en person alle vil huske som en bauta i sine omgivelser.. Et solid og godt menneske både militært og sivilt. Takk for alt Nils!
Jeg vil på vegne av ambassaden i Seoul få overbringe en siste hilsen, og ikke minst en hjertelig takk for den store og viktige innsatsen Nils Egelien har bidratt med i forholdet mellom Norge og Sør-Korea. Både gjennom sin innsats i det norske feltsykehuset under den svært krevende Korea-krigen og senere som president for norske Koreaveteraner har Nils spilt en nøkkelrolle.
Den norske innsatsen la selve grunnlaget for det usedvanlig nære og varme forholdet som våre to land har i dag, og her i Sør-Korea uttrykkes det fortsatt uendelig stor takknemlighet for alle de som kom til unnsetning i en vanskelig tid. Deres innsats åpner fortsatt dører for meg, for ambassaden og for Norge - 70 år etter. Og i sitt virke som president for veteranene, bidro Nils Egelien på en utmerket måte til at mange ble kjent med dette viktige bidraget, og ikke minst veteranenes innsats.
Jeg fikk dessverre ikke selv gleden av å møte Nils, men gjennom alt jeg har lest og hørt, føler jeg med ydmykhet at jeg likevel ble litt kjent med ham. Han vil bli dypt savnet av oss som til daglig jobber med forbindelsene mellom Norge og Sør-Korea.
Jeg vil med dette få overbinge vår takknemlighet og vår dypeste medfølelse.
Frode Solberg
Ambassadør
Kgl. norske ambassade, Seoul
Jeg kom til HMKG i 1999, og da til selveste Drillkontingenten, som det het den gang. Siden da har jeg gått min lære i en svært smal nisje. Nils var alltid en vi så opp til og som, på mange måter, var den vi sparret med når vanskelige avgjørelser skulle tas. Han fortalte aldri nøyaktig hva vi skulle gjøre, men hans ord ga oss en pekepinne på hvor vi burde gå. Nils var en person jeg vil minnes for alltid. Takk for alt du gjorde for musikk og drillkontingenten (Kp3) og for alle som var så heldige å få lede dette kompaniet etter deg. Hvil i fred, major!
"Oppe i himmelen langt i det fjerne, sitter en engel på den vakreste stjerne, - den er sendt fra mitt hjerte til deg, og visker en stille takk for alt i fra meg, - og OAGF."
En bauta blant gardeveteraner har gått bort med Nils. Videre har en av gardistforbundets hjørnesteiner brått blitt revet bort. Et hull det blir vanskelig å fylle.
For mange av oss har bekjentskapet med Nils startet gjennom tjenesten som gardist. Der møtte vi en særdeles streng offiser som skulle sørge for at vi levde opp til Gardevisa; «fra skalp til vrist -en ekte norsk gardist». Hverken mer eller mindre.
Men, bak den barske offiseren banket det et stort og varmt hjerte for oss gardister. Det finnes ikke tall på hvor mange Kvikk-Lunsj Nils har delt ut til gardister på vakt. Som en påskjønnelse, eller som trøst. Det er ikke uten grunn at den posten Nils passerte oftest, kalles Kvikk-Lunsj-posten.
Gjennom opplæringen i Garden øste han av sin kunnskap når det gjaldt Gardens historie, skikk og bruk ved gardeball og ikke minst skikk og bruk ved bruken av flagg. Med støtte av Forsvarsdepartementet fikk Nils utarbeidet en folder om flagg som det den dag i dag blir referert til.
For «spør Nils», var et ofte brukt svar når vi stod fast på spørsmål om det skulle være slik eller så. Først i planleggingen av Nils begravelse slo det oss at nå kan vi ikke spørre Nils lengre.
Nils var også med på å stifte en rekke lokale gardistforeninger, både som tjenestegjørende offiser og som visepresident i Norges Gardistforbund. Han og Marit har gjort utallige besøk Norge rundt til våre lokalforeninger; alltid som et høydepunkt.
Utrykket «framsnakke» har etter hvert dukket opp i media. Det har Nils gjort i mange år, helt til topps. Flere av oss har fått audiens på Slottet sammen med Nils. Audiens er ikke noe man akkurat kan abonnere på, selv om det for Nils kanskje var nesten slik.
Alle våre turer til utlandet må heller ikke glemmes, verden rundt bokstavelig talt. Nils og Marit arrangerte turer hvor vi gardeveteraner og gardisters foreldre fulgte Garden som beundrerskare. Det var ikke den dør som Nils ikke kunne åpne.
Ikke rart at uansett hvor i landet vi har vært, kommer spørsmålet fra unge og gamle om «er Egelien fortsatt der» Noe vi frem til i dag kunne svare ja til.
Mye av Gardens og veteranenes historie er også foreviget gjennom Nils og hans kameraer. Han hadde et helt egent perspektiv, bokstavelig talt. Som under Gardens Dag for noen få år siden. Nils og Marit satt på VIP-tribunen, og plutselig var Nils borte. Marit var så vant til det, men vi andre begynte å søke med blikket. Og DER, oppe i fyrhusets pipe, titalls meter over bakken stod en gardeveteran i åttiårene og tok de flotteste oversiktsbilder. For en spreking. Og Nils er vel den eneste som har ønsket seg en ny sovepose til 80-årsdagen sin. Men, den måtte tåle en vinternatt i Nordmarka. Det var han klar på.
For «det går seg tel» sa Nils, uansett hvor vanskelig det måtte synes. Denne gangen «gikk det seg ikke tel.» Nils inspiserer nå den garde som selv ikke Pavens Sveitsergarde rår over. Selv om Nils har gått bort, så blir han aldri borte for oss. Til det er de gode minnene for mange og for sterke. Men, vel er det vanskelig å hoppe etter Wirkola, langt verre blir det å marsjere etter Egelien.
Norges Gardistforbund og våre gardeveteraner lyser fred over Nils minne.
Anders Bredesen
President
Nils, du er en bauta i Hans Majestet Kongens Gardes historie. Du påvirket avdelingen og gardister i årstider på en måte som skapte utvikling og prestasjoner. Takk for alt og for at du var et så godt menneske.
As Deputy Head of ROK Embassy in Oslo, I extend my most sincere condolences. Words cannot even express his support and love for Korea and his heartfelt contribution to promoting ties between our two countries. He's gone from our sight, but never from our hearts. We will miss him forever. Rest in peace.
Uttrykket "Steike bra" ble vel nærmest et varemerke for Nils Egelien.
Dette oppdaget kollega Andreas Diesen og jeg i august 2001 i Edinburgh. Vi var der fordi vi skulle følge 3.kompani med TV kamera og Radiomikrofon et helt år.
En morgen under oppholdet, kom Nils Egelien og fortale oss at Gardens maskot, Nils Olav skulle få en høyere grad, og dette skulle skje dagen etter i Edinburgh Zoo..
-Så hvis dere fikser litt omtale i media så blir det Steike bra, sa Majoren.
Vi så på hverandre, og jeg gjentok litt forsiktig Steike Bra
Andreas Diesen og jeg var jo hver dag i BBC Scotland for Reiseradioen, så vi kunne jo neve dette for for BBC.
Vi fikk beskjed om at maskoten var en pingvin, og dette var jo noe som trigget vår journalist nese.
Vi la dette frem for noen produsenter i BBC med spørsmål om dette var noe for dem og kanskje for hele den europeiske pressekorpset
Og det var det. Dessuten ringte vi Dagsrevyen i Oslo, og snakket med vaktsjef Bjørn Hansen og fortalte at Gardens maskot, pingvinen skulle utnevnes til Honorabele Sargent Major og Dagsrevyen ville mer enn gjerne ha ett innslag.
Resultatet ble at nesten hele det europeiske pressekorpset var tilstedte i Edinburgh Zoo under utnevnelsen med SNG biler, som er satellitt sende biler, pluss en stor mengde fotografer.
Neste morgen så kom Nils Egelien ned til frokost og da han så NRK's utsendte så kom det: - Jeg har tre høner å plukke med dere:
For det første så har jeg nesten ikke sovet i natt. Både radio og tv ringte fra Australia, og for det andre, så er det første gang Garden og maskoten vår har fått et svært fargebilde på første siden av avisen The Times, pluss at Dagsrevyen har også vært på tråden. og i tillegg til alle andre blader og aviser i England og Skottland.
Jeg sa at det kan bli Steike Bra, men det er ikke sterkt nok. "Detta ble dobbel Stcheike Bra". For å prøve å si det på din måte.
Steike bra vil alltid minne meg om deg Nils, og betydningen av ordet betyr noe helt spesielt for meg.
RIP Major Nils Egelien.
Takk for dine besøk i vår forening, takk for interessante fortellinger fra Korea, takk for ditt alltid gode humør.
Våre dypeste kondolanser til familien, og til Marit-Synnøve spesielt.
Kjære Marit med familie.
Når Nils ringte var han ofte Nils og Blåmann. Og jeg fikk for mange år siden navnet julenissen.
Dette i forbindelse med alle jul og nyttårs vakter vi var sammen.
Spesielt husker jeg en gang i vaktlokale på Akers
Hus . Ute var det ca minus 20.
En vakt gardist frøs veldig på føttene. Da viste Nils råd. En haug med gamle aviser og støvlene oppå. Nils tegnet rundt støvlene og deretter klipte ut perfekte såler. Dette til gardistens tilfredshet. Nye varme såler.
Helt siden 1966 har vi holdt kontakt. Da var jeg i garde musikken. Og hadde en fabelaktig troppsjef
Nil S. Egelien.
Som medlem av NGF hadde Nils og jeg mange samarbeidsprosjekter.
Noen ganger var jeg med Nils på besøk hos garde kompaniene. Var ikke komp sjef der la han igjen sitt varemerke,smørbukk karameller på dennes arbeids pult og sa. Nå vet han hvem som har vært her julenisse.
Jeg takker for alle gode minner.
Kondolerer til Marit og familien.
Ernst Rolf Asplund/julenissen
Gevmann/mus 901/1966
En hilsen til Nils.
Nils har tatt det siste holdt, inntatt grunnstilling, hilst til luen - og gjort avmarsj.
HM Kongen Garde har mistet sin «far», slik alle vi gardister gjennom de siste omkring syv tiår har. Som det er bemerket av andre; gardesjefer har kommet og gått, Nils har vært der hele tiden. Han har kontinuerlig deltatt og gitt av seg selv på alle nivåer. Egelien var på mange måter den ene enkeltpersonen som gestaltet garden som avdeling i mange tiår. Han var tradisjonsbærer og en unik verdiformidler av HMK Gardens identitet.
Det var ikke en mann i avdelingen som hadde blankere støvler, skarpere press eller hadde mer fremoverlent grunnstilling enn Nils. Og, han hadde skinnforsterkning på ermene på battlejakken han brukte i daglig tjeneste. Det var antagelig heller ikke en mann i Norge som kunne fremvise en bredere medaljerekke enn Nils. Det ble fortalt at han måtte ta av noen for ikke å ha fler enn kong Olav og det sier litt. Medaljene syntes i hvert fall bakfra noen stakk ut forbi skulderen på paradejakken, selv med majors epauletter! Det var vel fortjent. Og vi menige soldater var dypt imponert.
Det var vanskelig for noen og enhver å innfri Nils´ krav. Men samtidig var han en person som så hver enkelt gardists potensiale. Alt og alle kunne forbedres. Om jeg skulle formulere noe valgspråk for «Mr. Garden» var det nettopp omkring noe slikt: «Alt kan bli bedre».
Hemmeligheten i en slik livsoppfatning er nettopp at alt kan korrigeres og gjennomføres - med en stadig høyere kvalitet. Det kan jo være grunner til at kvaliteten ikke er på topp i dag, og derfor ikke er fullgod, men de forholdene kan endres i morgen. Det kan vi gjøre noe med neste gang. Dette må være forbildet for enhver lærende organisasjon.
Dersom man går inn og studerer HMKG i dag, er jeg helt sikker på at Egeliens holdning til profesjonalitet og ønske om topp kvalitet i gjennomføringen finnes i den minste avkrok av avdelingen fremdeles. Den kan sikkert også gjenfinnes i mannskapets holdning. Den er også tilstedeværende i veteranmusikk- og veterandrillavdelingen. Det skulle bare mangle.
Som menig kunne man i felt, i sludd og midt på natten oppleve å bli inspisert av en offiser som grav alvorlig dukket opp med briller utstyrt med vinduspussere. Og den som ble inspisert våget ikke så mye som trekke på smilebåndet. Nils´ holdning innga øyeblikkelig respekt uansett hvilke påfunn han hadde. Den dobbeltheten var også noe av den verdien han brakte videre. Humoren var aldri langt unna og sterkt koplet til kvalitet. Det er best å være best, men det er enda bedre å ha innsikt i enkeltmennesker og kommunisere med dem en til en.
Nils var en naturlig samarbeidspartner og ble murbrekkeren som gjorde det mulig å danne veterankorpsene for Olav Vs 75-, 80- og 85-årsdag. Han fortalte at han fremla forslaget om slike storslagne veterankorps for Kong Olav til godkjennelse. Majesteten smilte en gang og gikk frem mot vinduet og så nedover Karl Johans gate. «Men da marsjerer dere vel rett opp trappene mot slottet, da». Nils refererte at han til sin egen overraskelse hørte at han selv sa «Ja, deres majestet». Han visste imidlertid godt hvor vanskelig det er for en avdeling å marsjere opp en trapp. Det krever både trening, kompetanse, entusiasme og innsikt. Veteranmusikkens 360 deltakere fikk muligheten til å trene én gang på forhånd da kongen ikke var hjemme og mestret oppgaven på dagen. Nils hadde tiltro til mannskapet, og mannskapet innfridde.
Nils var, basert på suksessen med storkorpsene, også krumtappen i dannelsen av veteranmusikk og -drill. Det ble i den sammenheng laget et forslag til gjennomføring av opprettelsen, og Nils ble forelagt idéen. Initiativtakerne trengte betydelig hjelp fra HMKG. Uniformering og lager, øvelseslokaler og tilgang til treningsområde var nødvendig. Nils var begeistret i den grad han tilkjennegav noe slikt. Det var en stor oppgave, og man kan tenke seg at daværende gardesjef og tilhørende administrasjon ikke vær veldig begeistret over å ha sivile marsjerende inn og ut og rundt i garnisonen eller disponere hverken uniformsmateriell eller bygninger. Jeg vet ikke pr dags dato eksakt hvor mye, eller hva Nils Egelien gjorde for at veteranavdelingen skulle oppstå, men det var en enorm innsats. Veteransystemet for musikk og drill ble godt forankret i HMK Gardens ledelse. Avdelingen har senere, ved fler anledninger trådd inn i tjeneste der HMKG ikke har hatt mannskap til å løse oppdrag. Det bygger på gjensidig tillit fundamentert på Nils´ engasjement.
Garden og gardistene gjennom fler generasjoner har mye å takke for. Det har vært «steike bra».
Vi hilser til luen i takknemlighet for at vi fikk oppleve og samarbeide med Nils S. Egelien. Samtidig går våre tanker til Marit.
Anita og Carl Henrik Amundsen
Kjære Marit med familie. Man kunne skrive side opp og side ned om alt Nils har vært med på gjennom et til de grader et rikt liv. Siden våre veier krysset sammen i Garden, er det fra denne siden jeg kjenner Nils best. Ordene «En gang gardist alltid gardist» treffer han midt i blinken. Alt det han gjorde for Garden og ikke minst for alle veteranene fra Garden, kan han egentlig ikke takkes nok for. Da vi startet Gardemusikkforbundet og Veterankorpset og veterandrilltroppen gjorde han en enorm innsatts for at vi skulle få dette til. Resultatet kan sies med Nils sitt eget standard utrykk: «Dette ble steike bra». Forøvrig har jeg nå en mistanke om det kommer til å bli mange flotte parader «der oppe». Takk for alt du ga av din tid og kunnskap til oss gamle gardister Nils. Vi er deg evig takknemlig! Kondolerer så masse til deg Marit og familien. Hilsen Morten J Rasch med fam.
Takk for alt.
Siste hilsen fra Haakon, Thor Ivar og Randi
Takk for mer enn 60 år.
Din Marit