Rast ved rinnende vann (Emil Boyson)
Trett er vort hjerte ikke,
men dagen er blitt kveld.
Vi stanser. Gjennem vor taushet
toner vannenes væll.
Vi hører i elve-susen
at evigheten er nær.
Vi fødtes til jorden. Vi møttes.
Vi hadde hinannen kjær.
"Om litt kan vi intet høre
- dette er Alt vi vet.
Vannet skal videre bruse
gjennem all evighet."
Kjære pappaen min. Den snilleste jeg vet om. Og den som alltid aksepterte meg som jeg er. Du lærte meg så mange ting, bla å bli glad i å gå på tur i all slags vær. Jeg kan aldri få uttrykt hvor takknemlig jeg er for alt du har gitt meg.
Hvil i fred!
En siste hilsen fra Ellen, Jan og Karen Elise
Føler med dere i sorgen.
Tak for berigende samvær både her i Danmark og hos Jer i Norge.
Takk for gode minner fra vårt felles sommerparadis.
Takk for alle gode minner