Randi Hvistendahl

Kjære Nuppe.
De siste årene har vi hatt god kontakt noe jeg har satt stor pris på. Privilegert. Vi har hatt fine samtaler både hos deg og på Tlf. En tur till Lillehammer og Krok fikk vi også.
Pga Covid situasjonen var siste besøk hos deg ved ca juletider og vi utvekslet noen ord fra gateplan i påsken, men vi snakket sammen på tlf stadig vekk. Og når jeg ringte fikk jeg svar som. «Ringer du for å høre om det er liv i meg». «Hallo, jo da, jeg er her». Alltid humor og ironi, men også alvor og bekymring. Mye rart i verden.
Helt urolig å tenke på hva som har skjedd i løpet av dine 95 år. Du var en trofast bruker av telefon, men ville ikke over på mobiltelefon. Det skulle være den gode gamle fasttelefonen. Så om du ikke svarte ble vi bekymret.
Jeg har vært heldig og lært mye av deg. Og det har alltid vært spennende å høre du fortelle om små og store episoder. Spennende å lære om slekten også. Brev kom også, da alltid med oppdateringer om dine nærmeste, spørsmål om det er bra med oss og bekymringer om ting som skjer rundt i verden. Aftenposten ble jo nøye gjennomgått hver dag. Du fulgte godt med og hadde klare meninger.
Takk for at jeg fikk være din venn og slektning. Kommer alltid til å huske de fine kveldene med pizza mm. i Fagerborggaten og de gode tlf samtalene.
/ Pål A. R.

Til minne om Nuppe
If theres another world he lives in bliss.
If there is none, he made the best of this.
Robert Burns
(Epitaph on a Friend)

Et lys er nå sluknet, et liv som er over,
vårt blikk er nå sløret av sorgens tårer.
Men noe som lever og ikke forsvinner,
er alt det vi eier av gode minner.

Hun strevet, vår Nuppe, i unge år
i en tid som var preget av etterkrigs-sår.
I et land som var rystet og skeptisk til alt,
der rettferdighet ikke nødvendigvis gjaldt.

Men Nuppe var dyktig, troverdig og sterk,
vek ikke tilbake, men skred til sitt verk.
Tillit og ansvar ble hennes format
i yrkeslivet så vel som privat.

Hun ble aldri livstrett, var alltid med,
selv fra naboer fikk hun bevis på det,
da de på det beste corona-vis
var samlet på gaten og sang hennes pris.


Den vennlige stemmen, det gode smil
etterlot aldri den minste tvil
om den omsorg hun hadde for hver især
av dem som var heldig og kom henne nær.

Vi skylder så mye for alt det hun ga,
for evnen hun hadde til å gjøre oss gla.
Den sorgen vi føler, er knyttet tit det
vi i føler av takk og av kjærlighet.


GRO (Gunvor Regine)

Jeg ble veldig rørt da jeg leste hva du skrev Fredrik. Det var så dypt, ekte og vakkert sagt. Nuppe var et fantastisk menneske, sterk og så engasjert i alt. Hun og jeg avtalte for lenge siden at vi skulle kose oss med en lang prat over et glass rødvin eller to når jeg er i Oslo neste sommer. Hun setter dype spor etter seg, og jeg savner henne og vil alltid gjøre det. Vi snakket faktisk sammen om alt mellom himmel og jord minst en gang hver måned. Hun avsluttet alltid med ta god vare på hverandre. Hun hadde en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Randi og jeg ble kjent for syv år siden på Sjusjøen hvor vi deltok i en foredragsrekke om Sigrid Undset. Siden fortsatte vi kontakten i Oslo, både hjemme hos hverandre og med lange samtaler på telefon, alvorlige som muntre. Hun var et helt spesielt menneske, gjestfri, klok og levende engasjert i så mangt. Hun var så ung og leken til sinns, alderen til tross. Jeg vil savne vårt vennskap.

Kjære bestemor,

Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være her med deg og alle dine nærmeste i dag. Jeg har tenkt mye på det og på deg i den siste uken og selv om dette er utrolig trist og vemodig så tenker jeg bare på alle gode minner jeg har om deg, mamma, pappa, Thomas, Romca, "Plukkel", Nina og selvsagt Bambis, Kannin og Lillon.

Mye av det jeg har tenkt på har vært det vanlige vi har gjort sammen sett på tv og spist godt i leiligheten i Fagerborg gata med fleskepannekaker, grandiosa med masse ekstra ost og mandelstenger. Meg og Thomas som lekte ofte på lekeplassen rett ved da vi var små. Flotte sommerminner i Kragerø og i skogen i Eggedal der vi plukket kantareller og så etter ekorn-jensen.

Savnet vil alltid være stort, men spesielt stort vil det være i julen som aldri vil bli den samme for oss. Vi har alltid hatt det så utrolig morsomt med alt for mange gaver, "vaskepott" på TV, sjampanje og gode diskusjoner om kongefamilien og alt annet over ribbe og pinnekjøtt. Jeg tenker at du kommer til å fortsette å følge med siden du nå sitter der oppe sammen med Jesusbarnet, som har god og hyppig kontakt med Bambis som nå flytter til Stavanger.

Et spesielt morsomt minne vi lo ofte av fra da jeg var liten , var når jeg spurte deg hvor gammel du skulle bli. Du sa selvsikkert at du skulle bli 100 år, og jeg svarte at jeg syntes 83 var en passe alder egentlig. Siden den gang har vi snakket frem og tilbake om dette og jeg har alltid sagt at du må bli minst 100, og du ble det nesten. Ting ble vanskeligere med alderen, som å dra opp til Eggedal og skogen din så ofte som du egentlig ville, men jeg så dette diktet og tenkte på deg;

Jeg finner nok fram - Kolbein Falkeid

"Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok fram."

Du har alltid vært en fantastisk, sterk, fornuftig, modig, stolt og støttende kvinne med utrolig godt humør i dine nesten 95 år, og jeg har lært mye av deg tusen takk for det. Jeg kommer alltid til å savne deg og tenke på deg.

Erika

Først vil jeg si: Tåretrill, tåretrill, tåretrill
Dette var så vakkert og sterkt skrevet til din mor,, Frederik
Jeg vil alltid huske Randi som et modig , ærlig og engasjert menneske som ikke var redd for å ytre det hun brant for. Samtidigvar hun et varmt menneske som brydde seg om dyr og mennesker og det som skjedde rundt henne.
For meg har hun alltid vært et forbilde , fordi hun blant annet levde ut en livsvisdom som er en nøkkel for å være lykkelig, nettopp å være glad i seg selv og tro på eg selv
Du har satt dype spor etter deg, kjære Randi
Light and love fra Hege

Så flott skrevet, om en flott dame. Interessant, interessert, engasjert, morsom. For en hukommelse. Ikke mange ukene siden vi var der, og avtalte at neste gang skal vi kose oss med et glass vin, bare hun og jeg.

Det var svært rørende å lese minneordene fra Fredrik og alt var så gjenkjennelig. Jeg har vært nabo i 15 år og vi har hatt mange samtaler, spesielt i vaskekjelleren, og det om det meste slik nabokjerringer gjerne gjør. Jeg savner møtene, de pent håndskrevne vasketidslistene med pent hengende blyant m/viskelær i hyssingtråd, det kvikke blikket, den gode latteren og alvoret. Jeg ønsker å få være den som overtar jobben til den kvinnelige høvdingen i Fagerborggata 40, å sette ned tulipanløk i hagen. Jeg savner deg. Hvil i fred.