Egil Sigurd Olaisen

Fra Akers avis 31. juli 2020

Min søster Jenny skrev så vakre ord om bestefar i forbindelse med hans bortgang. De inspirerte meg til å skrive en vise om bestefar.

Bestefar

I huset på Grorud som mange rom rommet
I kjelleren som lukta av treverk og flis
Der du som en trollmann forvandlet en trebit
Til klokker og fat på forunderlig vis

Bestefar
Vi skal huske hvem du var

Du bygde din hytte med egne hender
Og penger du jevnt og trutt hadde spart opp
Så formet du paradis der oppå fjellet
Og rikdommen lå i en gul multekopp

Bestefar
Vi skal huske hvem du var

En lørdagskveld blomstret med skoa på nakken
Da du feide gulvet i foxtrot og vals
Du svingte så pleierne på sykehjemmet
Til kroppen og bena og helsa var skral

Bestefar
Vi skal huske hvem du var

Aldri sa du vel et vondt ord om noen
Gleden den fant du da i den som var din
Arbeide i Hagen og ordne i skuret
For å reparere en ødelagt maskin

Bestefar vi skal huske hvem du var

God nok og hel ved fra innerst i hjertet
Gav du av visdommen til alle oss
Å virkelig kjenne at det som gir mening
Ikke kan søkes i velstand i floss

Bestefar
Vi skal huske hvem du var

Samfunnet drives av hverdagens helter
Av de som ser mening i livets små ting
Av de som møysommelig former sin lykke
Og sakte ser helheten forme en ring

Bestefar vi skal huske hvem du var
Alt hva du fikk glede av
Som fikk forme livet

Hilsen Sofie

Natt til 24.juli sovnet bestefar Egil Sigurd Olaisen stille inn. Han ble 100 år; et liv fylt av godhet, tilfredshet og arbeidsvilje.

I vår tid snakker man mye om å oppnå store ting. Men samfunnet drives ikke av småkonger, men av hverdagshelter, gutta (og jentene) på gulvet. De som jobber hele livet, står på, finner mening i små ting. Bestefar var en slik helt. Han var alltid glad og fornøyd. Glede han fant i treskjæring, en hemmeldig multmyr full av gull, å reparere en ødelagt maskin, sette krøller i håret til kona si. Aldri hørte jeg ham si et vondt ord om noen. Han fant mening og gleder i det livet ga ham. Tilfreds til det siste. Livet var godt og særlig hvis noen serverte bløtkake med krem og jordbær.

En mann av få ord, men dans fikk han til å lyse opp. Han var i sin ungdom en skikkelig danseløve som slang danseskoa over nakken og tok beina fatt til nærmeste dans. Dansen levde i han helt til det siste og han svingte pleierne rundt på sykehjemmet til beina ikke tillot mer.

Oppvokst på Grorud, levde hele sitt liv der, giftet seg med Marit under krigen, fikk to barn, bygde hus, jobbet på Hasle, stelte i hagen, bygde hytte på fjellet med sine egne hender og oppsparte midler, gikk turer i Lillomarka hver søndag. Små og store drømmer som møysommelig ble oppfylt.

Jeg er så stolt av mine røtter i arbeiderklassen og i det gode, lille, store livet bestefar levde. God nok og Hel ved fra innerst i hjertegropa til ytterst på den ru tommeltotten.

Takk for alt du ga, bestefar ️

Hilsen Jenny