Jeg ser på Idar som litt min farfar også, tatt i betraktning hvilken relasjon vi fikk i løpet av alle disse årene som har gått siden sommeren - 97, da jeg hilste på ham første gang, på terrassen sin på Bekkelaget.
Hvis jeg skulle være så heldig å bli like gammel som Idar, håper jeg å bli som ham; raus med klemmene, kunnskapsrik, kreativ, nysgjerrig, modig, åpen, lyttende, veltalende, stolt, engasjert i samtiden og historien, med et stort hjerte for de nærmeste. Slik har Idars måte å leve livet på satt et betydelig avtrykk i meg. Takk for at du var i mitt liv, Idar.