Asbjørn Georg Aasen

Dette er så vemodig og trist, men på ingen måte uventet.

Tante Inger uten onkel Asbjørn, eller onkel Asbjørn uten tante Inger, nei den tanken har nok aldri slått meg. At han bevisst ville følge henne også på den siste reisen, nei det overrasker nok ingen som kjente dem.

Onkel Asbjørn var mors to år yngre bror, og i mine første 9 leveår bodde vi i to hus, tett i tett.

Jeg kjente meg alltid like velkommen hos dem som Kjersti, Lisbet og Morten. Rausere og mer inkluderende mennesker enn min tante og onkel, det trodde jeg ingen hadde, og det tror jeg fremdeles ikke.

Onkel Asbjørn klarte den bragden det var å ta Artium som privatist + en glimrende juridisk embedseksamen ved siden av full jobb og med tvillingdøtre som krevde sitt.

Selvsagt hadde ikke dette vært mulig uten et menneske som tante Inger ved sin side.

Der sto hun urokkelig, ved hans side, hele livet igjennom. Som et lysende eksempel for alle oss andre at det ER mulig å holde løftet om «i gode og onde dager».

Jeg bøyer meg i dyp takknemlighet for to som ikke bare var et eksempel til etterfølgelse for sine aller nærmeste, men også for meg, og mange med meg, vi som står litt mer på sidelinjen.

Tusen, tusen takk til disse to som sammen har satt så dype spor i så manges liv.

Tøffe, sterke, fine bestefar - du har hatt noen tøffe uker og dager -tapper til det siste . Takk for alle fine stunder, alt du har lært meg og vært for meg. Du hadde ikke mer du ville gjøre her nå, sammen med oss ~ savnet etter farmor ble alt for stort. 80 år sammen i livet, nå har dere evigheten igjen ♥️♥️. Tenker dere har det godt sammen nå ... igjen.

Da ble pappas savn etter mamma for stort og han gikk bort idag.nå er de sammen igjen. Savner begge som jeg fikk ha i nesten 67 år.