Edel Palma Høydalsvik

Dikt til mor som jeg laget ved sengen hennes.

Englemor

Høsten har kommet til mor
Snart kommer vinteren og henter deg som en bror
Vinden puster på ditt kinn
Den sier snart er du min
Smerter og lidelser forsvinner
Smertelindring er ei lenger en hindring
Du kan løpe fritt og uten hinder
Alt er godt
Gud har deg fått
Du er en engel på jord

Du forblir en engel der du går
Energien din består
Du kommer til å vise meg englevinger der jeg står
Mens jeg ser ned i snøen
Et symbol fra oven jeg får

Det første jeg husker fra min store søster, var dine røde, lange negler. De var du stolt av. Du kom feiende inn med mye humør, høy latter og mye lyd, du tok og fikk den plassen du trengte. Elvis var din store musikalske favoritt, og det var alltid høy musikk i Ørsta når jeg var på besøk. Jeg var glad i å ferdes i naturen til alle årstider, men det var ikke helt din greie. Likevel hendte det at du ble med meg ut, jeg husker spesielt en gang, det var påske og da var det ut på ski, hver dag, og du skulle bli med meg til Grøndalen, det var en stigning på ca. 650 meter, med oppover hele tiden, da var det mye som ikke fungerte, det mest, skia var for tunge og klabbet, stavene var for store og for små. Snøen var for hard og for myk. Det ble ikke så mye bedre ned igjen, kroppen ville liksom ikke sitte over skia, men lå mest i snøen. Ja, det ble fint, vi hadde nydelig vær, solen skinte fra skyfri himmel og du fikk slikke sol, det elsket du. Du var 18 år, og hadde livet foran deg. Det ble ikke flere slike turer, men tur til Rindalen på sommeren når været var smilande og du kunne bade i elva eller Rinddalsvatnet. Du hadde mening om det meste, men det var ikke mye rom for analyse eller refleksjon, fasiten var gitt. Jeg vil savne din latter, svarte humor og dine meninger om det meste. På slutten fikk jeg også kontakt med den sårbare Edel, vi hadde samtaler som ga mye kjærlighet og varme. Tusen takk for den tiden vi fikk sammen! Klem fra din søster Anne