Hans Roar Kvadsheim

Kjærlighet

På vegne av familien, vil jeg takke for deltakelse, oppmerksomhet og medfølelse i forbindelse med vår
pappa Hans Roar Kvadsheim sin bortgang og begravelse.


Takknemlig hilsen
Hans Henrik og Jannike med familie

Åse med familie takker for mange gode stunder på Playa Paraiso.

En siste hilsen fra Bente og Lars i Tromsø.

Det var viktig for meg at alle som kjente pappa og kjenner vår familie i sveits også fikk beskjed. .Gode pappa

Kjære Hans,

Det nærmer seg avskjed på et nesten 30 år gammelt vennskap. For det er nesten 30 år siden Iselin og Hans, Svein og jeg, møtte hverandre på golfbanen, i den alderen hvor det er «riktig» å begynne å golfe. Vi var to par som traff hverandre godt, og du og Iselin ble våre venner og vi begynte å feriere sammen. En dag hadde Hans og Iselin funnet en leilighet nede i Spania, og Iselin sa bestemt at vi også måtte finne oss noe der nede. Og sånn ble det, plutselig ble vi naboer på Playaen i Spania og en ny epoke i livene våre begynte, med mange nye, gode venner, reiser og god mat og fine kvelder. Vi fikk 10 gode år der nede alle sammen.

Iselin og Hans fulgte Svein og meg gjennom gleder men også sykdom. Iselin og Hans viste seg å være gode mennesker med evne til å bry seg, og til å ta vare på. Dette kom veldig frem da jeg ble enke i 2007. Iselin ringte meg hver dag, og svarte jeg ikke, så ringte hun til datteren min. I 2013 døde Iselin, og Hans ble alene. Men Hans og jeg fortsatte vennskapet, og det fikk en annen dybde enn det vi hadde hatt før. Vi hadde så mange felles historier, vi kjente hverandres ektefeller, vi kjente hverandres venner og vi fikk en så fin tid sammen. Vi reiste til Spania, vi reiste til Jæren, vi har feiret bursdager og konfirmasjoner, dro på elvecruise og på turene som Hans kalte «ut i det blå». Da ante jeg ikke hvor vi skulle ende.

Jeg har fått gleden av å ha en fin ledsager, en mann med enorm kunnskap og med en evne til å beholde roen uansett. Som alltid tok seg tid til å lære nye ting, og han malte til og med Pikene på broen – like bra som Munch Han oppmuntret meg til å gjøre ting som jeg ikke hadde trodd at jeg kunne klare. Så Hans ga meg en annen ting: selvtillit.

Vårt vennskap har bestått av gjensidig respekt for hverandre, og han har trøstet og vært tilstede når dager og sykdom har vært tøft. Og jeg har ønsket å gi det samme tilbake.

Kjære Hans. Takk for tiden. Takk for vennskapet. Du vil bli et stort savn. Takk.

Gerd