Jorunn Hole

Min kjære venninne Jorunn
Da det tystnet i telefonen forsto jeg at du hadde dratt....vi fikk ikke delt den siste kvelden slik vi hadde planlagt. Den siste latteren som skulle tatt oss ut av hverdagen, sykdommen og bekymringene-. Vi rakk det ikke, Jorunn. I dag lukker jeg øynene og hører de, latteren, ser det friske smilet og minnes utallige turer og gode stunder. De vil alltid være med meg .Hvil i fred.