Birgit Tønnesson

Birgit møtte jeg hjemme i Johans barne- og ungdomshjem på Ringstabekk på tidlig søttitall. Bare gode minner: Vennlig og ganske bestemt, imøtekommende og interessert. Et av besøkene var ved juletider, og jeg fikk smake hennes deilige små løvtynne, sprø og krydderduftende brune kaker. Den oppskriften lurte jeg på, og fikk skrive av. Siden den gang har jeg bakt «de bedste brune kager» hvert år til jul. De er så gode at ... «Jeg troer De vil finde det er en dejlig opskrift, for folk holder sjælden op at spise før de maa bæres bort.» Birgit hadde oppskriften etter sin mors kogebok: Smaa fæster, glade gæster. Takk for et lite stykke vennskap og kjennskap!

Kjære fineste Birgit. I dag er din begravelse og vi skal før den dra på syning. Det kommer til å bli et veldig sterkt møte. Det er alltid noe rart, trist, men også noe veldig fint med døden. Om noe opphører, fortsetter eller får en ny start er vanskelig å si, Men at vi alle som har kjent deg vil kjenne på mange nye følelser og få nye perspektiver etter dagen i dag er helt sikkert. Sånn sett er det mye nytt som skal bli satt til livs i dag. Det skal bli fint å møte disse følelsene i kirkerommet sammen med venner og familie. Da skal jeg kikke rundt meg og tenke på alt det vakre og fine som du har gitt oss og som startet med deg. Vi skal synge sanger som du for 14 år siden valgte ut. Det kommer til å føles veldig spesielt og det kommer til å bli veldig vakkert. I dag kjære Birgit, er din dag og jeg ser veldig frem til å få lov til å markere denne dagen og deg. Takk for alle gode minner, takk for all varme og takk for at jeg har fått muligheten til å kjenne deg.

Som venn av mellomste sønn Johan har jeg - som alle hans venner - gjort den erfaring at ved å kjenne ham, kjenner man også hans familie.
Et vennskap som har sitt startpunkt i å møtes gjennom musikk, vil da uvegerlig føre til en forståelse av hans moderlige opphavs betydning for den musiske livsutfoldelse hun har bibragt sine omgivelser; - i slik en grad at man kjenner henne bedre enn de få møter gjennom noen ti-år skulle tilsi. Fred over hennes minne - og alt godt til denne fine familie.

Hvil i fred, flotte farmor. Huset i Bjerkelundsveien var ett av min barndoms paradis, og der lever du for meg fortsatt. Sammen med Kåre. Det var kultur og kvalitet overalt - i ting og i tanke. Og på tungen, med franske og danske retter som gav mersmak på livet og danske koner. Som Øyvind skriver var det både rom for intellekt og følelser - men hverken for skråsikkerhet eller bekymringsløshet. Takk for alt.

Birgit var min stefar Johan sin mor, og slik var hun min stefarmor. Jeg kan huske hvordan hun og stefarfar Kåre tok mine søstre og meg varmt i mot. Jeg var liten og sjenert, men hos Tønnessonene var det trygt. Vi lærte å spille couronne på det jeg husker som husets kontor, og vi lekte gjemsel i den store, deilige hagen. Birgit, Kåre og resten av Tønnessonene har vært i mitt liv i snart 20 år - og jeg har alltid følt på dem som min utvidede familie. Takk for alt Birgit, spesielt takk for den fine familien du har skapt og som du har delt med alle oss andre!