Dikt av Piet Hein ble lest av Inger Hasle på minnestunden.
Hvor det er deilig å
være, utenfor tid og sted,
å bare ha luften og lyset,
og været og veien med.
Å bare være som sten og
trær, og skyer og gress
og jord.
En tid som ingen vet
grenser for, et sted som
ingen vet hvor.
Dikt av Nils Ferlin ble lest av Carsta Simon på minnestunden
Får jag lämna några blommor – ett par rosor i din vård,
och du må ej varda ledsen, min kära.
Ty de rosorna är komna från en konungagård,
det vill svärd till att komma dem så nära.
Den ena den är vit,
och den andra den är röd,
men den tredje vill jag helst dej förära.
Den blommar inte nu,
först när givaren är död
Den är underlig den rosen min kära
- – -
Den blommar inte nu,
först när givaren är död
- men då blommar den rätt länge, min kära.
Dikt av Kolbein Falkeid ble lest ved urnenedsettelsen av Stine Kühle-Hansen.
Det gjelder å skyve vekk, men ikke miste.
Det gjelder å tenke på noe annet, men ikke glemme.
Midt i dagligdagse ord, så kjælne
at pelsen har lagt seg på dem før jeg stryker den:
Godt vennskaps ord, vind- og værord,
velmente forbifartsord. Ja,
midt i alt dette skvært jordnære
dukker likevel det andre opp, det egentlige,
det alt dreier seg om, det jeg må skyve vekk,
men aldri miste.
Det eneste jeg tenker på
når jeg må tenke på noe annet.
Mamma viste kjærlighet gjennom blomster og mat. Her på bildet ser vi at hun har kombinert begge deler. Hun laget fantastiske oppsatser. Det var hennes måte å vise omsorg på.
Takk for alle blomster, mamma! Takk for all mat!
Takk for at du prøvde på din måte.
Blomst til mamma
Vårt varma deltagande i denna stund
Kära Laila, vi har så många fina minnen av dig och din Gunnar och saknar er här i Lossbyn.
Alla dina härliga middagar och alla våra härliga resor då vi visade varandra små pärlor i våra länder. Nu har du gått vidare och vi tänker med värme på dig och även din Gunnar.
I alle soverom mamma hadde hang det små engler i forskjellig materiale. Hun festet engler til speil, på bilder, til sengegavler og her tolv engler i i taket av himmelsengen, som hun i sin tid eide. Jeg tror englene gav henne ro og mildhet i livet. Mamma var flink til å beskytte seg selv på ulike måter. Håper hun har fred og engler rundt seg nå <3
Tante Torunn, min mors kusine, skrev mange hyggelige brev og kort til Laila. Her står noen av dem på nattbordet til Laila. Ordene betydde mye for mamma. Hun var en lesehest til siste slutt, og etter Grå stær-operasjonen kunne hun til og med lese uten briller.
Takk til tante Torunn for alle fine kort!
Mamma likte veldig godt svenske viser. Her er en av visene hun spilte mye. På bildet har hun en hvil i himmelsengen sammen med faren min, Gunnar. De kunne kunsten å slappe av til god musikk.
"Jag ger dig min morgon" av Fred Åkerström
https://www.youtube.com/watchv=tX2ccZ1Dmu0
Tenker på deg, mamma!
Denne må du høre, sa mamma ofte. Og skrudde musikken på høyt! Hun elsket sterk musikk. "Musikk snakker til følelsene!" Mamma likte å føle. Hun hadde hundrevis av CDer. Her er hennes yndlingssang av Pavarotti. Han synger - Caruso
https://www.youtube.com/watchv=iJFI53qZ7xY
I min barndom på Ekene på Nøtterøy fylte hun huset med musikk til alle årstider.
Takk for alt du har delt av musikk!
Jeg lytter til musikk som min mor likte og minnes henne rett som det er.
Hun hadde en moderne og allsidig musikksmak hele livet. Etter reiser med Gunnar kom hun hjem med ny spennende LP, CD eller låt. Hun likte å dele musikk. Her er noen av favorittene hennes: Nina Simone, Aretha Franklin, George Harrison, Pink Floyd, Prince, David Bowie, Elton John, Bryan Ferry, Madonna, Rihanna og Gregoriansk korsang. Her er et eksempel på en Gregoriansk perle hun likte: https://www.youtube.com/watchv=HxjYWvF5ttc
Laila var glad i sport og jeg minnes mang en stund med henne foran TV ‘n hvor vi heiet frem våre idrettshelter Både norske og svenske helter. Savner det.
Svigersønn
Jeg minnes julen 2017 da mamma og jeg hadde cellegiftbehandlinger. Ingen hadde hår. Her har hun funnet en parykk og jeg har en nisselue. Mellom oss sitter Agnes og Adele. To av Lailas barnebarn. Mamma var tapper. Hva den kroppen måtte gjennomgå.
Tenker på henne hver dag.
datter
Mine foreldre, Lisbeth og Arne Ellefsen, var veldig gode venner av Laila og Gunnar i alle år. Jeg har ofte tenkt på Laila, og særlig etter at jeg fikk vite at Gunnar døde og at Laila var syk. Det jeg vil si om Laila og Gunnar, er at jeg husker dem som muntre, lune og snille mennesker.
De var på besøk både hjemme hos oss på Kringsjå og på Linneval, mine foreldres fritidshus i Wärmland i Sverige. De likte seg jo så godt i Sverige, at de anskaffet sitt eget sted der også.
De var begge så dyktige til å se mulighetene i de stedene de bodde, og alt ble nydelig restaurert og pusset opp med stil og i fine farger. Husker også huset i Tønsberg, da var jeg nok ikke så gammel, for jeg ble så imponert over at de hadde et valnøtt-tre i haven.
Takk for mange gode minner gjennom mange år.
Tenker på dere tre jentene.
Mai
Laila og Gunnar flyttet inn i Våghalsen 1, og ble straks en del av det gode naboskapet her. Tiden går, og nå har det alt kommet nye familier til det hyggelige huset på hjørnet to ganger siden da. Men også etter at de flyttet, hente det at vi møtte Laila som var i strøket for å besøke sin mor. Ett av de siste hyggelige møtene vi hadde med Gunnar og Laila, var tilfeldig og overraskende en hverdags formiddag om høsten på Nordells conditori i Arvika. Også det er det alt lenge siden, men for oss "gamle" i Våghalsen vil Laila og Gunnar alltid være med når vi minnes og forteller hverandre historiene om den gang. Jeg er sikker på at jeg har alle de andre her i Våghalsen med meg når jeg hilser.