Vår tid er fattig på personligheter. Når det konforme er idealet setter vi ekstra pris på dem som stikker seg ut og står for noe unikt. Vi er blitt fattigere i Brønnøyasamfunnet i dag, når vi følger Ole til bisettelse i Asker kirke. Vi er mange som satt ekstra pris på Oles egenskaper og kvaliteter, bramfrie fremferd, brede kunnskap og mange interessefelt.
Ole valgte konsulentrollen og rollen som rådgiver i sin yrkeskarriere. I samfunnet på Brønnøya var han den aktive deltakeren, den som tok initiativ og ansvar og som var i front enten det var i Brønnøya Tennisklubb, Vestfjorden Vann og Avløp, Brønnøya Vel eller andre deler av et rikholdig og relativt organisert liv her ute i skjærgården. Det aktive engasjementet startet idet han lot kontorskoene være igjen i bilen og gav seg i vei på skiftende føre over kabelferge og gangvei, gjerne iført gode gummistøvler som brøt litt med den grå og formelle dressen. Enkelte ganger er Ole sågar observert i formelle sammenhenger iført de samme støvlene. Det kan være lett å glemme detaljene i hastige skifter! Ole førte seg med største selvfølgelighet uansett situasjon.
Vi føler oss sikre på at mange av hans oppdragsgivere eller andre næringslivskontakter ville forundres om de hadde møtt Ole på sin tilårskomne hagetraktor rundt omkring på øya på jakt etter godt tømmer, egnet for peis og varme. Blant de beste minnene; Ole som i kjølige sommerkvelder eller høst, vinter slang rause kubber inn i den åpne peisen, åpnet ett og annet glass rødvin, inviterte til en samtale om interessante ting, eller hverdagslige temaer – og etterhvert gjerne satt seg ved flygelet der han øste av et talent også på dette felt. Ole kunne snakke med alle, og om det aller meste. Karslige temaer som bil, motor, båt var riktignok ikke blant favorittene. Politikk stod høyt derimot. Historie, kunst, musikk, opera likeså.
Bortsett fra den aristokratiske nesen var det lite ved Oles apparisjon som røpet en skjønnånd. Buketten av nordnorske språkblomster kunne nok skremme en og annen skjør kunstelsker, men ikke desto mindre var Ole blant dem som nøt billedkunsten, skulpturene, også som kjøper og bruker. Og, som fantastisk modell for Ellens billedkunst og fotografi. Ingen kan finne en bedre modell enn svart / hvit portrettet av Ole der Ellen har hentet frem personligheten som ikke lar seg sette i bås. Fra det tilbakestrøkne håret, sånn passe uryddig, slik det blir av å utsette seg for vinden, de litt skjeve øynene som er klar for umiddelbar respons på en god replikk, en god historie eller en spøk - som gjerne kunne ramme ham selv. Den aristokratiske nesen kunne blande ham inn blant de innfødte i Roma eller Athen. Furene og rynkene vitnet om levd liv. For kort, dessverre. Men, likevel godt nyttet.
Vi er mange som kjenner savnet i dag og vi er mange som sender vare tanker til Ellen, Cecilie og resten av familiene Rønning, Fleischer
Med gode minner og savn
Rikke og Knut
Takk for de gode diskusjonene, din åpenhet, din raushet, din humor, din kunnskap! Takk for mulighetene du ga oss. Du vil alltid være savnet!
Takk for mange gode samtaler om idrett, bygging og enda større vyer. Takk for ditt store engasjement i mange områder.
Mine tanker går til dine nærmeste. Fred over ditt minne!
Som Oles nevø på Sortland (Oles fødested og oppvekstplass), strømmer minnene på om en karismatisk, kunnskapsrik og snill onkel.
Ole (eller "Hoppus" som han er bedre kjent som her nord) var rett og slett et fantastisk menneske. Han var et ekstremt empatisk menneske, og var alltid opptatt av hvordan jeg og mine hadde det. Han var spesielt opptatt av vår datter, Iselin. Selv under sykdomsperioden var han mer opptatt av vår "tilstand" enn sin egen. Vi hadde våre lange, daglige samtaler gjennom hele sykdomsperioden, og han unnlot konsekvent å klage over sine mange og alvorlige plager. Tapper til siste stund. Senest i vår telefonsamtale søndag kveld (2 dager før han gikk bort), spurte han meg igjen om å få låne hytta ifm planlagt tur nordover neste sommer. Det sier mye om hans ukuelige pågangsmot og håp om livsforlengelse.
Han var utrolig kunnskapsrik, og vi hadde mange interessante og lærerike diskusjoner.
I og med at vi hadde felles politisk ståsted, gled samtalene ofte over i svært engasjert meningsutveksling om både lokal- og rikspolitikk.
Bortsett fra den mest avanserte klassiske musikken, delte vi også samme musikksmak.
Noe av det siste han fikk gjort før han døde, var å få sendt meg en mail med link til et konsertopptak på You Tube med jazzfunk.
Jeg minnes spesielt alle de gangene jeg bodde hos Ole mens han bodde på Slependen.
Der var det alltid god og høy musikk på anlegget. Han var ekstremt musikalsk, og trakterte bl.a. kontrabass, althorn, piano, flygel og tverrfløyte. Det var vel nesten bare trekkspill han ikke prøvde seg på :-)
Det eneste som irriterte meg med Ole, var at jeg ALDRI klarte å vinne over ham i sjakk. Klarte ikke engang å oppnå remis mot ham :-)
Familiens klokeste hode har nå gått bort, og jeg vil alltid savne hans gode og lune humor, hans latter og våre gode samtaler. Men, alle de gode minnene vil alltid leve videre.
Vi lyser fred over Hoppus' minne.
Bengt, Iren og Iselin
Kjære Ole, min onkel. Jeg er takknemlig for at du var en klok og trygg voksen for meg i min oppvekst og også da jeg selv ble voksen. Det var alltid hyggelig og lett å prate med deg, og du viste at du brydde deg om familien og meg. Sett med mine øyne var du den beste onkelen en kunne få, morsom og snill. Jeg tar vare på minnene av ditt gode vesen. Hvil i fred.
Blir glad bare av å tenke på Ole.
Et fantastisk menneske.
Tenker på dere.
Ole har vært min mentor på øyen vår siden vi kom hit i 2001. Alltid tilgjengelig, alltid klar for å svare. Alltid det gode smilet og alltid med kloke meninger. Takk for alle samtalene jeg fikk. Minnene kommer til å leve lenge etter Hedersmannen Ole
Vi kom til Brønnøya og ble hyttenaboer med Ole og Ellen i 2003. Siden første dag og fortsatt har det bare vært en glede, men nå er Ole borte og det er rart å tenke på. "Vil du ha et glass vin" spurte han alltid, når jeg stakk bortom for en prat, for å låne noe, hente noe eller spørre om noe - og ofte takket jeg heldigvis ja. Da satt vi på trappen eller terrassen, og Ole spurte så interessert om jobb, familie og interesser. Han spurte alltid om guttene våre, og fulgte dem interessert opp. Ole fikk meg inn i Brønnøya vel, der han var som en mentor for mange, hadde full oversikt og påtok seg mange verv. Når vi hugget trær. ba Ole om å få veden - og hentet stokkene selv i sin lille traktor. Alltid smilende og blid, med raggsokker og kanskje litt tusk i skjegget. Ole var kort og godt en klokt, snill, sympatisk og vennlig mann - som jeg og Cathrine og vår familie vil savne. Noen kvelder hørte vi nydelig klassisk musikk sive ut over Brønnøya i sene nattetimer. Jeg tror Ole og Ellen satt på terrassen med vin og nøt musikken, livet, vinen og hverandres selskap. Nå håper jeg Ole sitter et annet sted med et glass god vin i hånden - og ser ned på alle som minnes ham i takknemlighet. Jeg skal i hvert fall med stolthet si: "Ole Rønning var vår gode venn og nabo!"
Jeg var kollega med Ole Christoffer på Elektrisk Bureau på 70 -tallet. Vi jobbet mye sammen innenfor regnskap og IT. Jeg opplevde Ole Christoffer som en dyktig og ansvarsfull medarbeider, med gode samarbeidsevner og ikke minst et ukuelig og sprudlende humør. Jeg tenker tilbake på denne tiden med glede.
Jeg lyser fred over Ole Christoffers gode minne.