Erling Storrusten

Kjære Morfar.

Du er fortsatt i våre hjerter, og lever videre i oss.

<3 E

MINNES I BRÅK
Født ved et jernbanespor som stasjonsmestersønn på Brennhaug
og død ved et jernbanespor forbi Stabæktunet bo- og behandlingssenter.

Jeg skal ikke minnes deg i stillheten,
i fuglekvitteret,
i trærnes susen.
Jeg skal huske deg i Sinsenkrysset,
på Frankfurter Flughafen,
i Hurtigrutas 34 havner,
på kontinentalsokkelen,
utenfor Svalbard
og i pilegrimsleden.

Med 17. mai-sløyfe på brystet og busserull tar du den siste reisen
som du ikke var klar for
for
du var ikke mett av dage,
du var ikke ferdig med å formidle,
du var langtfra kommet til din siste konklusjon
men døden er urettferdig.

Den henter unge spreke menn på 94
ut av favnen til kjæresten de nettopp traff
(det var nettopp 1943)
og i hodet til kjæresten er det kanskje 1943 i dag
så hun skjønner ikke at han kan være død
og sier
Er Erling død Men jeg vil sette meg på sykkelen og dra til ham!

Kjære Erling.
Første gang jeg "møtte" deg var da jeg så deg på TV-skjermen for mange år siden i en TV-debatt da du var engasjert leder for NAF, Norges Automobilforbund. Senere møtte jeg deg på "ordentlig" da jeg deltok som turgåer under en pilgrimsledetur fra Haslum kirke. Jeg gikk den turen flere ganger og ble kjent med deg gjennom de turene. På en av de turene møtte jeg også din datter Anne som jeg også ble kjent med. Jeg har senere hatt mye kontakt med dere begge, et veldig hyggelig og fint bekjentskap. Dere har alltid vært hyggelige å ha med å gjøre, imøtekommende, vennlige og humoristiske,, intelligente og engasjerte både sosialt og samfunnsmessig, dere har som nevnt alltid vært hyggelige og greie å ha med å gjøre, og dere har alltid brydd dere om andre mennesker på en positiv måte.
Det hviler fred over ditt minne.
Erik K.

Kjære Morfar

Skulle ønske du var her fremdeles, for det er så mange ting jeg så gjerne skulle sagt til deg. Men jeg er også glad du fikk slippe til slutt, for jeg tror du egentlig begynte å bli mett av dage.

Du levde lenge og du uttrykte alltid at du - og mormor - hadde så gode liv. Og det tror dere hadde. Men det var så trist å se slutten, da du var så svak (det tror jeg ikke du likte, du heller. Men jeg vil alltid tenke på deg som sterk, for det var du). Jeg vet at sånn er det berømmelige livets gang; jeg bare skulle ønske jeg fikk sagt til deg en siste gang - at jeg er så fryktelig, fryktelig, fryktelig, FRYKTELIG GLAD I DEG! Jeg velger å tro at du hørte meg da jeg sa det til deg på slutten.

Og jeg skulle også ønske at du hadde fått bli bedre kjent med Øyvind, kjæresten min. For jeg tror dere hadde hatt mye å prate om, og det ville nok gitt dere begge to mye. Også skulle jeg ønske jeg enda en gang kunne hørt deg fortelle om krigen, og om kontinentalsokkelen, selv om jeg har hørt de historiene så uendelig mange ganger før.

Nå må jeg leve med minnene om historiene (tilgi meg hvis jeg ikke alltid har fått med meg alle detaljene, for det var så mange av dem), men tusen takk for at du har gitt meg dem, morfar!

Hvil i fred <3

Stor klem fra Malene-piken

Erling var en veiviser på så mange måter. En av dem: Han gjenskapte Pilegrimsveien ut fra Haslum kirke. Det ga nye generasjoner innsikt i tro og historie. I dyp takknemlighet for Erlings humor, klokskap og generøsitet.

Ingrid og Knut

Husker Erling Storrusten,med dyp respekt og verdighet,som min leder av -
NORGES AUTOMOBIL-FORBUND på 80 og 1990 tallet,og våre trivelige julekurs på
Opplland Turisthotell,og i andre sammenheng.

TAKK.
Steinar Haugen.

Erling Storrusten var en kjempe på mange arenaer, også som mangeårig formann og æresmedlem i Lillehammerforeningen i Oslo. Som formann på '90-tallet drev han igjennom beslutningen om å åpne den tradisjonsrike foreningen for kvinner. Den kampen var et hovedtema i hans tale ved foreningens 135-årsjubileum i 2012. En annen kamp han stadig kom tilbake til på våre møter var motstandskampen under krigen, der han gjorde en stor innsats for Milorg og XU.. Erling vil bli sterkt savnet i vår forening. Kondolanser til familien og særlig til Aase Berit, som vi fortsatt håper å se på våre møter.

Rykkinn, 14. juni 2018
Jon Ramberg
Leder, Lillehammerforeningen i Oslo 2011-15

Vi binder en krans av minner,de vakreste og fineste vi har. Vi vet at de aldri forsvinner. TAKK FOR ALT DET DU VAR FOR OSS. Magne og Jorunn

Den glade vandrer har vandret videre. Sorgløs gikk du på. Mye av deg finnes fortsatt i oss. Av alle gaver du gav var nok ditt gode humør, kjærlighet og mot de beste! Historiefortelleren, den sangglade og naturglade ”skjeggemannen”! Gid gid❤️

GID GID GID

Allerede før jeg første gang mødte dig for 10 år siden lærte jeg om din utrolige generøsitet da du insisterte på at betale for flybilletter fra København til Oslo så Halvor og jeg kunne være med til din 85 års fødselsdagsfest. Siden da har jeg oplevet din fantastiske livsglæde, optimisme og interesse for andre mennesker. Ingen anden person, heller ikke i min danske familie, spurgte så interesseret ind til mine studier og mit arbejde i udlandet hver gang vi var på besøg. Selv når jeg var langt væk i Afrika et sted kunne du ringe for at ønske tillykke med fødselsdagen eller høre hvordan det gik. Jeg håber at kunne få et lige så langt og kærligt ægteskab og lige så stor optimisme og livsglæde til mine sidste dage som du havde. Et nyt familiemedlem er på vej - og jeg tænker du i det hinsides giver stafetten videre til dit kommende oldebarn. Du vil altid være en stor inspiration for mig som kommende forælder og som menneske. Hvil i fred, kære Erling.

En hyllest til min kjæreste morfar som gikk bort 10. juni 2018.

Erling Storrusten, du har hatt livsmot og en optimisme sålenge jeg har kjent deg, og du har vært generøs og inkluderende gjennom hele ditt liv. Du kjempet som spion under 2. Verdenskrig, fikk Kongens fortjenestemedalje i gull og en rekke andre priser. Men viktigst av alle priser var at du og mormor vant hverandres hjerter og dere har stått som store forbilder for meg gjennom hele livet. Du har vært aktiv hele livet, og nå er det din tur til å hvile. Du kom hver dag og fulgte meg til skolen, du lærte meg å gå litt og litt mer av skoleveien så jeg skulle bli selvstendig og du oppfordret oss alltid til å jobbe hardt for å nå målene våre. Vi har deg med oss i hjertene og i sinnene våre når vi skuer utover en fjelltopp og når vi vandrer med freidig mot gjennom livet. Du er best, morfar. Jeg er så takknemmelig for alt vi har fått av deg og mormor gjennom årenes løp.

Brått ble du borte, brått kjentes savnet. Langsomt skal vi oppdage at du aldri forsvant. Jeg vil aldri glemme deg, aller kjæresre morfar.

Erling

Du blev min pappa.
Du har alltid stöttat mig.
Vi tyckte ofta olika.
Om både mat och politik.
Men vi stod vid varandras sida.

Saknar dig och våra samtal.

Kram till dig fina du.

Erling, du var min mentor i mitt arbeide da jeg skrev min historieoppgave om krigen, "sivil motstand i oppland under 2. verdenskrig". Du viste meg at den sivile motstand var en forutsetning for den militære motstand, og at det nytter å kjempe. Du har alltid vist med ditt eksempel at familien er viktig og det hører til detviktigste i livet. Minnes mange stunder på min skole der du fortalte om din ungdom og engasjent, for eksempel under krigen. Men nå har du forlatt oss, og reist videre. Vi vil alltid minnes deg med glede.
Bjørn Kåre