Det hender man får en god kjemi med kunder, du er en av dem. Vi snakket mye om både fjellet, hytter, og camping. Ikke lenge siden du var innom, og vi snakket om bobil jeg hadde kjøpt, og at det var bare å ringe, hvis jeg lurte på noe. En real kar, gikk bort så alt for todeling Dette er veldig trist, tanker går til de nærmeste❤️
Kjære Tom.
Det har allerede gått noe tid siden Rannveig ringte meg litt ut på dagen 19/3 for å fortelle at du var borte.
(Jeg var alene på jobb med kunder rundt meg og det sankt ikke ordentlig inn - jeg måtte sjekke loggen på telefonen for å være sikker på at hun virkelig hadde ringt og at dette ikke bare var en vond tanke... så uvirkelig var det)
Vi hadde jo snakket sammen kvelden før Tom - du og jeg.... Etter at du var tilbake på Gardermoen og hadde spist middag der etter en helg hjemme. Alt virket jo så bra.
Jeg er ekstra glad nå for at vi hadde denne samtalen da.....
For selv nå en tid etter er det vanskelig å akseptere at dette var siste gang vi fikk snakket sammen.
For en tid tilbake var vi stadig redd for å få en telefon som den vi nå fikk, men ikke nå.... Nå så vi bare fremgang og optimisme. Trinn for trinn var du i ferd med å komme tilbake i bedre form og alt så lyst ut. Derfor traff det oss ekstra hardt.....
Vi gledet oss til at du skulle få mer overskudd og at vi skulle få mer tid sammen. Få mulighet til å opprettholde de tradisjonene vi hadde skapt familiene i mellom etter snart 20 års bekjentskap. Mimre over de mange ferier og turer familiene har hatt sammen i Danmark og i Norge (ikke minst fra Aurdal) og skape mange nye gode minner i årene fremover. For det er bare gode minner vi tar med oss videre - mange og gode. Kan aldri huske vi noen gang har vært sure på hverandre eller blitt uvenner - selv ikke når jeg har tapt i spill og du sørget for å gni det godt inn, eller når du har ertet Randi eller i andre sammenhenger.
Jentene dine og mine - "våre" barn - omtaler hverandre som "søstre", og har hatt et nært og godt forhold i alle år. Jeg fikk og æren av å være fadder for Rebecka da hun skulle døpes.
Vi skal sørge for å opprettholde de tradisjonene familiene har skap sammen.
Vi (Randi, Madelen, Victoria og jeg) skal ta vare på din familie, ta var på vennskapene og følge de opp så godt vi kan.
Gjennom vårt gode vennskap med deg, og alle våre gode minner vil du også være med oss videre Tom - og aldri bli glemt.
Om noen dager skal jeg være med å bære deg til ditt siste hvilested - et sted hvor vi kan komme å minnes deg og slå av en liten prat i ny og ne........
Hvil i fred Tom - hvil i fred...................
Så rart, tomt , og uvirkelig, og alt for tidlig.. har nok ikke helt skjønt det. Tar nok litt tid siden vi ikke hadde ofte kontakt.. var hyggelig å få deg som venn på face, etter alle årene uten særlig kontakt, og godt å se at du hadde det fint med jentene dine.
Du etterlater deg mange fine minner fra svunnen tid som jeg tar vare på.
Nå er du gjenforent med dine som dro føre.
Hvil i fred, Tom Erik
Karin/Kaja
Hei min venn..
Rart å skrive til deg, det virker litt uvirkelig faktisk.. at du ble borte så brått..
Jeg husker på kvelden at du gikk ut av rommet ditt.. jeg plystret på deg slik vi gutta plystrer på jentene.. du hørte meg ikke.. for det sa du hvertfall litt senere på kvelden da vi snakket sammen..
Du var alltid blid og hyggelig, kom med gode råd og var hjelpsom.. akkurat som en venn og pasient kollega skal være..
Det er faktisk mulig at jeg var den siste du så i gangen etter at du, jeg og naboen satt å spiste sammen.. du var tilfreds med å få nøkkelkortet til rommet igjen..
Men min venn, jeg har faktisk ikke forstått at du ble borte..
Jeg husker at det var en lapp på døra.. og vi ble litt bekymret for deg, men jeg fikk en forståelse at alt skulle ordne seg.. så sjokket ble jo desto større da vi ble informert noen timer senere, men jeg forstår jo nå hvorfor da.. så beklager min venn, jeg burde jo tenkt kanskje.. men ingen av oss kunne tenkt oss at du sovnet inn denne natten.
Du og jeg var jo i samme båt.. vent litt Tom-Erik det ble litt feil.. vi kjørte i samme retning er riktigere å si, for du var kommet mye lenger enn meg.. jeg trente riktignok hardere, men du og jeg vet at trening er gram og mat er kilo.. du klarte dette så veldig mye bedre enn meg..
Ang. treninga di.. der også virket det som du hadde stålkontroll.. du viste nøyaktig hva du gjorde.. så derfor er dette så uvirkelig..
Kvelden kom, og du gikk glad og fornøyd tilbake til rommet ditt..
Så min venn.. mitt siste minne om deg.. du er en glad og tilfreds ung mann.. jepp, for jeg er et par mnd. eldre enn deg..
Mvh
Espen L.
En siste hilsen.
Olav, Hallvard, Vegard m/fam., Borgar og Torkjell.
Hvil i fred
Hugo og Ellen
Ellen og Vegar
Med familie