Kjære Mette, søstra mi️Tre år har gått og jeg savner deg hver eneste dag. «Vi som skulle bli gamle sammen»
Det var med stor sorg jeg mottok melding om Mettes bortgang.
Det var en glede å bli kjent med Mette gjennom mange år i Veritas. Mette var en god kollega, alltid hjelpsom og full av energi. Jeg satte alltid pris på å snakke med henne, hun var som en sol og som vil hun bli husket.
Hvil i fred, Kjære Mette.
Med stor sorg mottok jeg i dag budskapet om at evigunge Mette har gått fra oss. Din alltid tilstedeværelse og kjappe replikk var noen av høydepunktene i min tidligere jobb hvor jeg jobbet mot Veritas. Alltid rene ord for pengene! Husker spesielt de samtalene hvor jeg måtte tørke lattertårer etter å ha diskutert utfordringer med å ha ungdommen i hus med deg. Du vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte. Hvil i fred❤️
Kjære Mette!
Jeg ble kjent med Mette, da vi begge jobbet på biblioteket i Veritas. Mette var alltid blid, engasjert og hadde en smittende latter.
Vi gikk begge to gravide samtidig og fødte hver vår sønn med noen ukers mellomrom. Vi snakket mye om navnevalg, og Jan og Mette valgte Gustav - et flott navn.
Selv etter at jeg sluttet i Veritas, holdt vi kontakten. Vi møttes ikke så ofte, men kontakten var der når vi var sammen.
Hvil i fred, kjære Mette. Mine tanker går til Jan og Gustav.
Det var med stor sorg jeg mottok melding om Mettes bortgang.
Jeg lærte henne å kjenne i Veritas gjennom mange år.
Mette var alltid blid og tilstede i jobben og i samvær med andre og med en varm og god latter
Hun hadde reflekterte meninger om det meste som hun ikke var redd for å uttrykke.
Mette var en god medborger og kollega i samfunnet.
Her kan jeg kun gjenta de gode ord som står ved Mathia Ankers gravmæle ved Frogner Gård.
"Viis og God".
Disse ord gjelder i sannhet også Mette.
Terje
Kjære Mette
Så var det ugjenkallelig og kun minnene sitter tilbake. De er derimot mange og gode. Helt til det siste ønsket og håpet jeg det skulle gå bra, men min bønn ble ikke hørt.
Jeg har vært så heldig å ha hatt deg på avdelingen i nesten hele vårt yrkesliv og beundret deg for din djervhet og ditt mot, men ikke minst for din klokskap og varme. Du hadde evner som jeg misunte deg – nemlig det å glede seg over hverdagen og samtidig evne å gi uttrykk for det. Det skal det mot til og det smittet og du skapte alltid en en god stemning rundt deg. Vi står i takknemlighet til deg for det gode arbeidsmiljøet og det gode kollegiale samholdet. Sammen var vi sterke og vi sto opp for hverandre og hjalp hverandre.
Du fylte rommet når du kom om morgenen – ikke stillferdig, men full av humør og pågangsmot. Alltid med en opplevelse på lager og du delte ofte dine egne hendelser med oss. Det kunne være alt fra lakkering av kjøkkengulv til å sperre trafikken i en bil uten nøkkel. Uhøytidelig og liketil om deg selv – slik var du, Mette. Ja, det ble mange muntre stunder.
Du hadde dine meningers mot og sto for det du trodde på. Det spennende var at du utfordret etablerte sannheter og oppfatninger. Vi brukte ofte metaforen kokeplate i våre samtaler – uten motstand ingen varme. Du stoppet opp og tenkte på hva som virkelig betyr noe i livet. Hva som egentlig er viktig. For meg var du et verdifullt korrektiv og en som fikk meg til å tenke nytt. Ikke alltid var vi enige, men da viste du en av dine andre gode sider – du stilte deg lojalt bak de beslutninger som ble fattet.
Takk for alt hva du har betydd. Du har satt evige spor hos meg med dine tanker og holdninger. For meg vil du alltid skinne som en stjerne på himmelen.
Jan Erik Moe
Kjære Mette
Mette uten filter. Dønn ærlig, uselvisk, politisk våken, full av humor, uredd i diskusjoner, vitebegjærlig, positiv uansett situasjon - du var den kollega og venn alle satte stor pris på.
Våre mange år i samme kontorlandskap ble også en reise i "Hvordan har vi det i dag"
Ikke en dag var lik den annen med Mette ombord. Hennes morgenhilsen, ofte ispedd hennes opplevelser på vei til jobb den dagen, kunne gi oss latterbrøl som nesten ikke var til å stoppe. Måtte våre kunder helst ikke komme akkurat nå...
Kom det til diskusjoner om hendelser i verden, menneskelige vanskelige situasjoner e.l., var du uredd i din argumentasjon og stod på ditt. Du var sta på en positiv måte.
Du stilte ofte berettigede spørsmål når nye prosesser e.l. skulle innføres. Du var offensiv der andre tiet, uredd som du var.
Var det behov for å be om råd på mer private spørsmål, var jeg viss på at det ble mellom oss.
Du delte raust med oss hendelser i heimen av de mer praktiske slag. Også her uten filter, og igjen fortalt med humor og smittende latter slik at hele avdelingen lå langflate og hylte av latter.
Ikke rart vårt runde bord i kantina var det som alltid laget liv i lunsjen. Vi var beryktet!
Så ble det stille, veldig stille.
Hvil i fred, Mette.
Solveig Bjørneng
Jeg var så heldig å kjenne Mette nesten alle de årene hun jobbet her i DNV GL. Alltid blide og lattermilde Mette! Vi ble enda bedre kjent da hun vervet meg til styret i DNV Kunstforening, hvor vi var på innkjøpsturer til årets kunstlotteri, arrangerte turer og møter for Kunstforeningens medlemmer. De siste årene hadde jeg også gleden av å trene sammen med Mette, hun ble med på Utetimen her på "vår egen strand". Vi var omtrent på samme nivå og jeg hadde stor glede av å være sammen med Mette i disse siste årene. Da hun begynte og føle seg litt ute av form våren 2015, skjønte hun at det måtte være noe da hun "ikke engang klarte å følge Eva" på treningen... Det er helt uvirkelig og fryktelig trist at det gikk så galt og at hun ikke er her mer. Jeg savner våre gode "oppvarmingssamtaler". Hvil i fred Mette.
Klem fra Eva
Kjære Mette,
Jeg føler meg priviligert som fikk oppleve mange og tredve år sammen med deg som god kollega og venninne. Ditt objektive og rettferdige syn på personer og situasjoner har hatt oppdragende virkning på meg gjennom tidene. Du var standhaftig og holdt på ditt - selv med et helt lunsjbord imot deg!
Din humoristiske sans var kvikk og herlig. Vi som var kommet på jobb før deg satt alltid som tente lys og ventet på "dagens Mette", og vi var sjelden skuffet. Latteren din satt løst og smittet alle oss andre.
Du hadde alltid tid til å høre på andres problemer og gi kloke innspill og ærlige tilbakemeldinger.
Tankene går spesielt til Jan og Gustav i den uvirkelige og triste situasjon.
Stundene sammen med deg og minnene vil alltid være med meg. Siri Helene Loe
Kjære kjære Mette.
Tusen takk til deg for alle gode historier og minner vi har fått sammen etter 20 år i samme avdeling. Tenk at man kan være så heldig å få en så god kollega og venn.
På min første dag på Veritas, var du et av de første smilene jeg møtte, og siden har du gjort våre hverdager så mye bedre. Alltid et morsom kommentar, et humoristisk glimt av din hverdag ble generøst delt med oss.
Tenk etter å ha vært syk så lenge, tenkte du på oss som ikke lenger er så heldige å jobbe på DNV, viste omsorg, jeg kan ikke takke nok for at du alltid var deg selv.
Takk også til Jan og Gustav som har delt deg med oss gamle veritasser...
Jeg vil alltid huske deg som et fantastisk menneske, og vil aldri glemme deg! Takk kjære Mette.
Vi møttes på Veritas og du møtte meg alltid med et smil. Uansett hvilket spørsmål jeg stilte fant du svar på. Blide skjønne Mette med en trillende latter. Hvil i fred kjære Mette. ❤️
Jeg ble kjent med Mette på bibliotekhøgskolen. Vi var en gjeng som hadde spennende kollokvier sammen og utfordret hverandre. Det var en fin tid!
Seinere ble vi boende noen år i samme bydel og kunne møtes hjemme hos hverandre. Det ble alltid interessante diskusjoner, men også god mat og drikke. Du var vitebegjærlig og sosialt opptatt, Mette. Jeg har gode minner fra møtene med deg.
Jeg tenker også på Jan og Gustav som har mistet sin Mette.
Hvil i fred.
Jeg kjente deg som en kjærlig mor med et enormt stort hjerte. Jeg lover å passe godt på din fantastiske sønn, og vi skal hedre våre englemammsaer med å leve livet til det fulle. Hvil i fred.
Mette du ga alltid av deg selv, med verdens største smil og tindrende øyne, solbrun og frisk, klok og kunnskapsrik, løste alltid store og små oppgaver på strak arm, vi savner deg allerede.
Veldig trist å lese Mettes dødsannonse. Noen tårer måtte felles.
Vi gikk på samme skoler. Var venner.
Jeg husker godt telttur i hagen vår, i sommerhuset i Ørekroken på Hvaler. Våre hyggelige treff på restaurant "Bjørnen", te drakk vi. Ofte sammen med Raino M.
VI holdt kontakt, men etter Mette flyttet til Oslo ble det kun noen få ganger, sammen med Lisbeth og Liv. Et par ganger sammen med andre fra barndomsbyen.
Noen flere tårer må felles. Takk Mette, fordi du var den du var, deg selv, veldig snill og dønn ærlig.
Vi savner deg, Mette!
Din alltid blide hilsen om morgenen vil vi savne, Mette! Begeistrede ytringer om hva du hadde opplevd på veien til jobb; en vakker soloppgang, en veldig hyggelig medpassasjer på bussen, en nydelige Cortado. Eller din lattermilde telefon om at du dessverre kom for sent til jobben i dag, for du hadde låst deg inne i bilen og kom ikke ut uten hjelp. Ny bil kunne by på tekniske problemer...
Din humor og selvironi vil vi savne, Mette! Som da du formante høyt bankautomaten på jobben, som ikke ville gjøre som du ville, og oppdaget de lattermilde kollegene som stod i køen bak. Dagens muntre stund for mange av oss!
Ditt åpne vesen for andre mennesker vil vi savne, Mette! Du møtte alltid dine medmennesker med et åpnet sinn, du viste interesse og hadde en naturlig kommunikasjon som få andre gjør etter deg med kolleger, kunder og leverandører.
Din nysgjerrighet og interesse for faget ditt, for kultur, for samfunnet vil vi savne, Mette! Du var alltid interessert i å lære, forstå hvorfor ting var som de var. Et vitebegjær og entusiasme som var til stor glede for dine omgivelser.
Din rettferdighetssans vil vi savne, Mette! Oppfattet du noe som urettferdig eller uriktig var du snart til å gi uttrykk for deg. Du var ikke redd for å ta diskusjonen.
Din omtanke for oss vil vi savne, Mette! Du ville aldri ha noen oppmerksomhet rundt deg selv, ingen markeringer av runde dager eller annet. Men andre husket du på – alltid!
Alle arbeidsplasser skulle ha sin Mette!
Hilsen
på vegne av kolleger og venner i DNV GL (tidligere Det Norske Veritas)
Ingunn, Judit, Sigrun og Berit
Jeg møtte Mette i Det Norske Veritas på 80- og 90-tallet der hun var bibliotekar. Hun var alltid blid og hyggelig å prate med. Og alltid hjelpsom og oppdatert hvor bøker og dokumenter var. Fantastisk person. Vil i fred.
Mette og jeg gikk i samme klasse på Kråkerøy ungdomsskole. Vi beholdt kontakten noen år etterpå, men nå er det lenge siden jeg har sett henne. Likevel har jeg veldig ofte tenkt på Mette og mange ganger hatt den tanken at jeg skulle kontakte henne. Hun var et alle tiders flott menneske - et menneske man ikke glemmer. Det var så trist, så trist å åpne avisen i dag og lese at hun er død.
Kjære Mamma!
Det finnes ikke nok kjærlighet i verden til at jeg kan gi deg all den kjærligheten du fortjener. Du har grått med oss, ledd med oss (også av oss, helst på de mest upassende tidspunktene), og du har passet på oss når vi trengte det som mest. Det er så utrolig mye mer jeg gjerne ville opplevd med deg: uteksaminering, bryllup, og kanskje en dag barnebarn for å nevne noen. Det er så rart å tenke på at jeg ikke lenger kan ringe deg når jeg vil dele små lyspunkter fra livet mitt, eller for å sutre over uvesentlige ting som at eksamen var mye vanskeligere i år, for kun å få beskjed om at jeg sikkert kunne lest litt bedre. Det hullet du har etterlatt deg er så alt for stort, men du må love meg at du ikke bekymrer deg! Jeg skal kjempe som du har kjempet, og jeg skal ikke la dette ta knekken på meg. Savnet etter deg vil nok aldri forsvinne og det blir nok mange tårer, våkenetter og tunge stunder. En dag vil allikevel alt dette falme i skyggen av alle de gode minnene og opplevelsene du har gitt meg.
Du kjempet tappert til siste slutt og det var godt at du endelig fikk fred.
Vi sees igjen elskede Mamma!