Andreas Klem

I februar i år fjernet Andreas en føflekk bak øret, som etter biopsi viste seg å være ondartet. Han fikk først beskjed om at han skulle få behandling, men det viste seg senere at kreften var uhelbredelig. 4. mai fikk Andreas og familien den tunge beskjeden, og det var med stor sorg at de mistet ham bare 15 dager senere. Han sovnet stille inn på Haukeland sykehus omringet av sine kjæreste. Andreas ble født den 7. mars 1950 og vokste opp på Holmenkollen Turisthotell der hans far var direktør. Etter knappe to år fikk han sin lillesøster Nina. Han gikk på barneskole på Slemdal før han gikk videre på realskolen på Ris. Etter gymnaset gikk han på Ingeniørhøgskolen i Oslo, der han spesialiserte seg innen ventilasjon. Andreas hadde en lys og glad barndom og ungdomstid. Han bodde nær Holmenkollen og kanskje det var det som la grunnlaget for hans sportsinteresse. Selv spilte han håndball og gikk på ski og skøyter. Da Andreas var 18 år mistet han sin far og flyttet fra barndomshjemmet, sammen med sin mor og søster. Han bodde hos sin mor på Høvik til han var ferdig utdannet og begynte i jobb. I august 1975 traff han sin kjære Anne Gro. De giftet seg på nyttårsaften i 1976 og skulle i år ha feiret sin 40 års bryllupsdag. Etter et års tid flyttet de til Bergen. Der ble Andreas veldig godt mottatt av Anne Gros familie og fikk et godt forhold til sine svogere, Trond og Frode, og familiene deres. Det gode vennskapet har de tatt vare på helt til nå. Anne Gro og Andreas var gift i ni år før de fikk barn. I disse årene var det nieser, nevøer, weekendbarn og venners barn som fikk gleden av den morsomme onkel Andreas. Han hadde alltid lun humor og gode kommentarer på lur. Han var en leken mann, selv i godt voksen alder, og fant på rampestreker for å more barna. På hans 35 årsdag fikk endelig Anne Gro og Andreas sin store drøm oppfylt da de fikk bli foreldre til sin første datter Karianne. Fra første stund fikk Andreas vist sine gode egenskaper som pappa. Han både matet, stelte og badet den nyfødte med stor glede. Knappe to år senere kom Pernille til verden og den lille familien ble komplett. Anne Gro og Andreas kjøpte seg en tomt på Rød i Fana. Med stor egeninnsats, og ved god hjelp fra sin svigerfar, var det en stolt Andreas som kunne ta med seg familien sin inn i det nye huset på St. Hansaften i 1988. På Krokeide hadde barna en trygg og god oppvekst med en far som alltid stilte opp. Han kjørte jentene sine på fritidsaktiviteter og heiet alltid fra sidelinjen når det var kamper, konkurranser eller oppvisninger, enten det var fotball, basket, volleyball, dans, friidrett, svømming eller i korpset. Andreas har alltid vært en sportsidiot, og interessen har hatt et enormt spekter. Det er ikke få gledestårer som har blitt felt, enten det har vært mesterskap i fotball, olympiske leker eller skisport. Mange fine sommerdager har han tilbragt innendørs under Tour de France. Han var selv en habil syklist i flere år, og barna synes det var kjempegøy å sitte i bilen med mamma og måle på speedometeret hvor fort han syklet. Familien har vært på mange ferier sammen, mye tid ble tilbragt på hans svigerforeldres hytte på Geilo. Der ble det gått mange fine turer på ski om vinteren, og til fots om sommeren. I påsken var det som oftest quiz hver dag. Der fikk Andreas briljere med sine kunnskaper, og det var sjelden andre enn ham som vant. Om somrene har en tradisjon også vært å besøke hans kusine Siri og hennes mann Per Ellef ved Krøderfjorden. Ferier til utlandet har det også blitt, spesielt minnerik var turen da familien feiret tusenårsskiftet i Melbourne, Australia hos gode venner. Etter hvert ble golf hans viktigste hobby og har opptatt enormt mye av tiden hans, enten det var på golfbanen eller i godstolen med golf på TV. Hobbyen tok ham med flere steder, både på baner i Norge og Sverige, og golf var også en viktig del av den tradisjonsrike turen til Marbella om sommeren, der de har vært de siste 10 årene sammen med Tone og Staffan. Familien tilbragte 18 år på Rød før de bestemte seg for å flytte i leilighet, og Nordås ble familiens nye tilholdssted. Anne Gro og Andreas tilbragte ni år på Nordås mens de så sine døtre flytte ut og etablere seg selv. Andreas var trygg på at de klarte seg fint på egenhånd og var stolt over Karianne som gjorde karriere i Marinen og Pernille som flyttet til Oslo for å jobbe. Etter knappe 40 år i Bergen har Andreas nesten blitt bergenser. Det var bare dialekten igjen som kunne røpe at han var østlending. Han heiet til og med på Brann. Andreas har alltid stortrivdes på jobb, de siste 15 årene i Caverion. Han nynnet i dusjen klokken seks om morgenen og gledet seg til å ta fatt på arbeidsdagen. Hans kone har nok til tider synes at han jobbet litt vel mye, men han fikk så stor glede av det. For seks år siden fikk han møte sin svigersønn Henrik for første gang, og de to har hatt det mye hyggelig sammen. Endelig var det noen som kunne matche Andreas’ nivå på quiz. Andreas følte seg trygg på at Henrik tok godt vare på Pernille. For 2,5 år siden begynte Andreas å legge planer for sin pensjonisttilværelse og ønsket å flytte til en leilighet som lå litt mer sentralt. Valget falt på Nesttun, og de flyttet inn i fjor sommer. Andreas stortrivdes i den nye leiligheten, og Anne Gro er svært takknemlig for at hun bor der hun bor nå. Hun har sin gode venninne Inga og hennes mann i naboblokken. Familien vil takke Inga for all støtte og hjelp i sykdomsperioden. Andreas, Anne Gro, Karianne og Pernille har hatt et fint liv sammen fylt av latter, tårer, kjærlighet og glede.