Arild Lolland

På skjærtorsdag, den 28. mars sovnet Arild stille og fredelig inn på Drammen Helsehus. Arild ble 73 år gammel. Han hadde jo slitt en del med helsa de siste årene, men han klarte seg på mange måter bra og var glad for å få bo hjemme. Det siste halvannet året ble han mer preget av hjernesvulsten og han hadde mer vondt og det var nødvendig med mer hjelp hjemme. Nå ble det også flere sykehusinnleggelser og siste gangen var vel i februar og denne gangen kom han aldri hjem igjen. Dere i familien har vært mye på besøk også denne tiden, og noen dager før han døde fikk dere beskjed om at det nok ikke var lenge igjenDere, Else og Terje, kom hjem fra påskeferien og fikk være hos ham også denne aller siste tiden. Dere fortalte om sorg og en følelse av vemodighet over at Arild nå ikke lenger lever. Da vi møttes så fortalte dere mye om Arild og på vegne av deg Else og familien har jeg fått lov til dele litt av Arild sin livsfortelling. Arild ble født den 4. juli i 1950 og vokste opp på Lolland-gården på Åskollen. Foreldrene het Aslaug og Thorbjørn og det var farens familiegård de bodde på . De første årene bodde også besteforeldrene på gården, og det var også andre i familien som bodde der i perioder, for selv om gården ikke var stor, egentlig mer et småbruk, så var det mye hus og husrom på gården. Arild husket at de hadde sauer, griser og høner, men faren Thorbjørn jobbet også fulltid på Nasjonal Industri på Brakerøya, mens mora Aslaug jobbet hjemme og var husmor på fulltid. Da Arild var 5 år gammel ble han storebror til Else. Du Else fortalte om en trygg og god oppvekst på Lolland både for deg og Arild. Arild likte å være sammen med venner og hjemme delte han rom med deg noe som ikke alltid var like populært.Du fortalte om gode minner for deg og Arild fra ferieturer med familie til Kragerø og om foreldre som sjelden kunne bli med på grunn av dyrene som måtte passes på. Arild gikk på Eikhaugen skole, på Skoger skole og senere på realskole og handelsskole i byen. Etter militæret begynte Arild å jobbe i Christensen Herreklær. Og det var på denne tiden, på begynnelsen av 70-tallet at han ble kjæreste med Inger Marie fra Sigdal. Inger Marie jobbet i Drammens Tidende og dere fortalte at de møttes på en Danseskole i byen. I 1976, det året Arild ble 26 år gammel giftet de seg. Det var vel også på denne tiden Arild begynte å jobbe i Motorpart, bilfirmaet som han ble værende i helt til han ble pensjonist. Den første tiden holdt de til på Holmen, men ganske snart flyttet de til Losmoen i Hokksund som ble stedet siden. Arild trivdes veldig godt i jobben sin og dere i familien hadde også inntrykk av at han var godt likt og gjorde en god jobb der gjennom veldig mange år. I dag er det vel også mange av dere som er her i dag som nettopp er tidligere arbeidskamerater og venner fra jobben, og det sier jo sitt. Men om vi går tilbake til privatlivet, så fikk Arild og Inger Marie seg ganske snart egen leilighet i Linneslia i Lier. Der bodde de i ganske mange år, men i 91 etter at Thorbjørn var død bygget de nytt hus der, som ble hjemmet i alle årene siden. Arild og Inger Marie hadde et veldig godt ekteskap. De trivdes godt sammen og siden de ikke fikk egne barn, så ble de kanskje enda nærmere hverandre, men også nærmere deg søster Else og familien din. Arild og Inger Marie var en selvsagt del av alle familietreff, høytider og bursdager og dere var også mye sammen ellers. Arild var jo ingen stor gårdbruker og egentlig ikke så veldig praktisk. Jordene ble forpaktet bort og det var uaktuelt med husdyrhold men han trivdes veldig godt med å bo på gården, likte å være ute i hagen, ta imot besøk og leve sammen med sin kjære Inger Marie Et annet sted som ble veldig viktig for Arild var Inger Marie sitt barndomshjem på Grenskogen. Der var de annenhver helg i mange år, og etter at svigerforeldrene døde og stedet ble overtatt av Inger Marie, så ble det hytta deresDe var der ofte, men kanskje bare en overnatting eller to eller tre. En annen viktig ting i livet ble turene til Syden. Inger Marie og Arild på mange fine turer alene, men det var også mange turer blant annet med fetter Jan Erik og Kari. Noen andre som dere nevnte spesielt var Grete og Per, som også var i familie, men ikke minst gode venner. Som nevnt så fikk jo aldri Arild og Inger Marie egne barn, men kanskje derfor så ble nevøer og nieser enda viktigere. Henriette ble født i 1980 og Håvard i 1983. Du Håvard fortalte om et veldig nært forhold til onkel og tante. Dere har vært mye sammen. Det var overnattinger og de tok dere med på turer også til Sverige og andre stederpensjonistturer kalte dere demAndre ganger ble de med på hytta deresDa dere ble voksne og fikk egne barn så ble Arild grandonkel og også det var stor stas. Like stor ble sorgen da hans kjære niese Henriette døde så alt for tidlig etter sykdommen i 2020. Dere fortalte også mange andre ting om livet til Arild. Sammen med Inger Marie likte han å kjøre inn til Oslo og går tur ved Ullevålseter eller ved Sognvann, eller kanskje dra på Huk for å bade. De likte å gå på kafé, møte venner og gå på rusleturerHjemme var han glad i å lese og han hørte på musikk. Blant de han likte godt var Springsteen og Bob DylanNoen ganger var de også på Teateret eller på en konsert. Dere beskrev ham som en positiv mann. Et JA-menneske. Gavmild og hyggelig å være sammen med. Den siste delen av livet handler også om kreftsykdommen i 2007, som han ble frisk av, men også om Inger Marie sin parkinson-sykdom som kom på samme tid og som preget livet deres mye frem til hun døde i 2011. Arild klarte livet som enkemann bra og fortsatte å ha et aktivt og godt liv. Han var ikke ukjent på kjøkkenet, så også den biten klarte han bra. Han fortsatte å invitere, reise på tur og hadde et godt liv, også etter at han ble pensjonist i 2016. I de første årene etter at han ble pensjonist så var han også telefonvakt i Kirkens SOS. Der pratet han med mange som opplevde livet som vanskelig, og jeg vil tenke at han både hadde mye erfaringer selv og mye livsvisdom til å møte dem på en god måte. De siste årene ble mer preget av helseutfordringene. I 2019 fikk han konstatert hjernesvulsten, og det ble stråling og behandlinger. En stund så det ut som om det ble bedre, men så ble det mer utfordringer, skjelvinger og smerter. Bruddet i lårhalsen i 2021 gjorde ikke tingene lettere. Det siste året merket dere at han var blitt mye dårligere. Han satt i rullestol og trengte mye hjelp hjemme. Jeg vet at han var veldig godt fornøyd med hjelpen han fikk og at familien gjerne vil rette en stor takk til hjemmesykepleien på Åskollen og også til fysioterapeutene Marianne og Helge for god opptrening. Midt i alt så var han veldig glad for at han fikk bo hjemme på Lolland nesten til det siste. Det var der han hørte til og det var der han var hjemme.