Marit Bjørnstad

Tusen takk for alle koselige stunder som vi hadde sammen tante Marit. Det var alltid godt å komme på besøk til dere. Mye av den gode tiden i min barndom er takket være deg.

Takk for alle hyggelige stunder. Det var alltid veldig stas å feire bursdagen din den 2.juledag . Vi kjørte fra Askim i all slags vær men med Onkel Knut bak rattet kom vi alltid trygt fram og tilbake.

Tusen takk kjære tante Marit, for alle gode minner, og gode samtaler. Vi husker med glede alle de koselige feiringene av din fødselsdag, 2. juledag️

Flott dame og hyggelig nabo,alltid blid og gjestfri.

* Marit vokste opp på en bondegård som heter Sulerud i Enebakk. * Foreldre; Ragna og Jakob Sulerud * Var en av 5 søsken; Arne, Rønnaug, Marit, Bjørn og Helga (kalt «Tulla»). Rønnaug hennes søster døde tidlig i 20-årene da hun fikk hjernesvulst. * Foreldrene hennes tok til seg en gutt til som het Bjarne. * Marit måtte tidlig hjelpe til på gården. * Gårdsarbeid som å melke kuer, skylle tøy i bekken, vaske gulv og sy klær. * Marit hadde tidlig interesse av søm og strikking.  * Marit ble også tilkalt for å underhold eldre (og nervøse) damer - som ikke likte å være alene. * Hun var avløser på flere gårder (b.l.a. Myra, Enebakk - da familien på gården måtte bort i bryllup til datteren) * Marit har et godt lag med dyr. Det var til og med en skadeskutt elg som fulgte med henne hjem (fra postkassen) og hun gav den brød før den gikk - hvem hadde våget det(?) * Det året 2. verdenskrig startet fylte Marit 8 år. * Hun har sterke minner fra krigens år, Tyske fly som fløy lavt over hodene på barna da de ble sent hjem fra skolen dagen da krigen brøt ut. * Dårlig med mat, klær, sko var det også på denne tiden. Det var nok det som gjorde henne så god i å sy (og sy om klær). * Mor hadde en «nassist» som lærer - og en gang hun kom på skolen og åpnet skoleboken viste det seg at det lå en ulovlig motstands-avis i skoleboken (som hennes far hadde gjømt bort i all hast når noen kom på besøk og hadde etterpå glemt å ta ut. Dette kunne være nok til å bli tatt av tyskerne. Heldigvis gikk det bra - ingen så det. * Faren hennes hjalp også en i motstandsbevegelsen å rømme til Sverige. Tyskerne var etter han med blodhunder. Mannen fikk sove på gården, lånte klær og ble sent avgårde med melkeruten - for så å komme seg over til Sverige. Han kom tilbake etter krigens slutt for å takke dem og gi tilbake klærne han hadde fått låne. * Marit startet tidlig i speideren og senere spilte hun aktivt håndball for klubben Driv i Enebakk. Håndball-laget ble kjørt rundt på et lasteplan for å kunne spille borte-kamper. * Hennes interesse for søm førte til at hun tok sin utdannelse på Oslo Risseskole. Etter endt utdanning fikk hun jobb på systue i Oslo. På denne systue sydde de speider-drakter. Marit var svært populær på systua og med hennes spreke kropp ble brukt som modell og «mal» for drakt-mønster på systua. Tilskjæreren på systua kalte henne «sviske»prinsessen - koselig kjælenavn. Sjefen hennes (Garbor Jensen) var også snill og likte Marit godt. Når hun fikk barn - kjørte han ut en fin symaskin (av merket «Pfaff») slik at hun kunne ha hjemme-kontor. * Hun had de en pennevenn som het Gunnar Boll fra Danmark (som besøkte henne i Norge. Han flyttet til Canada. * Hun traff sin tilkårede og høyt elskede ektemann (Roald Anton Bjørnstad) på dans - på et sted som het Lystaland og som lå ved Lysern (grensen mellom Enebakk og Spydeberg). * De var på en fin og minnerik reise til Holland og England før de giftet seg. * De giftet seg - flyttet inn i en liten leilighet (studio) og fikk sine to barn (Knut f:1957) og Rønnaug f:1960). * I 1964 flyttet de inn i et hus de hadde bygget på Brokkenhusgrenda 21, Siggerud. De fikk mye hjelp av sine søsken i byggeprosessen. Hennes bror Bjørn hadde hugget tømret, hennes bror Arne var Tømrer/Snekker, og hennes søster Tulla sin mann Hans Petter hjalp til med å legge teak-parketten. Roalds brødre (Peder og Knut) var rørleggere og hjalp til med alt rørlegger-arbeidet. Det var slik den gangen. * Marit jobbet hjemmefra helt til jeg var 12 år, ca 1972. Da begynte hun å ta etter-utdanning Handel og Kontor på Kontra i Ski. Hun lærte seg engelsk ved selv-studie. Hun var veldig lære-villig og forsto viktighet ved å få en utdannelse. Hun oppmuntret begge sine barn til å ta høyere universitets-utdannelse. Noe hun selv ikke fikk anledning til. * Marit fikk jobb i Christiania Bank og Kreditkasse (senere kalt: Kreditkassen). Her tok hun igjen mer etter-utdannelse; Bank-akademiet. * Hun jobbet i gjelsbrev-avdelingentil til hun gikk av med pensjon 64 år gammel. Filialene likte å ringe å få hjelp av henne når det var lån som skulle avsluttes - da visste de at det ble gjort på en korrekt måte. Hun var godt likt av alle! * Da hun ble pensjonist likte hun og ektemannen (Roald) å ta seg en høst-tur til syden (Kreta, Rhodos, Tyrkia, Mallorca etc.) * Marit og Roald hadde også en stor tur til USA i 1979; hvor de besøkte slekt i Minnesota, Dakota, Wisconsin, Seattle, San Francisco etc. De tok fly, tog og leide bil og opplevde alt fra Rhodeo, Yellowstone nasjonalpark, møtte ekte indianere og mye mye mer. Dette var og ble deres største opplevelse utenlands. * Etter pensjonering avtok reisevirksomheten med deres evne til å organisere og takle nye utfordringer. Men, Marit og Roald hadde mye glede av hverandres selskap og lage god mat. * Før Roald kom på sykehjem (Eikjoltunet) - ble det noen reiser til Frankrike, England, og Qatar (sammen med barna). * Etter at Roald døde 14.05.2017 forsvant mye av livsgnisten til Marit.  * Ensomhet har nok ført til at alders-demensen til Marit har aksellerert. Det siste året har ikke vært lett for henne. Hun led av AMD (Alders-relatert Makular Degenerering) - som gjorde at hun mister skarpsynet, hun hørte dårlig og husket dårlig. «Alderdommen kommer ikke alene!»