Jørgen Rikard Rønnevig

Dear Jorgen, it's been years since we've seen each other. I'll always remember your generosity and kindness, which inspired so many people. What wonderful times we spent together and what wonderful memories when I stayed at your house in Oslo, or when we went skiing in Lillehammer, or when you came to Blois to visit my family and me. Rest in peace Jorgen Olivier

Kjære pappa Du hadde et avklart forhold til døden. Vi fikk snakket om dette. Hvis det er slik som du var overbevist om så er himmelen neste stopp etter livet på jorden. Det var ikke tvil. Jeg vet at din bekymring før døden i større grad var knyttet til hvordan det ville gå med oss andre her på jorden etter din bortgang, spesielt mamma og barnebarna. Jeg har lenge vært bekymret for at dere skulle slite dere helt ut, men din måte å vise omsorg og kjærlighet på, var å hjelpe andre og ofre seg for andre. Med din oppvekst ute på det som en gang var en liten landsby med enkle kår i et indremisjonsmiljø tilegnet du deg farmor og farfars verdier. Du levde livet ditt etter disse verdiene som omfattet hardt arbeide, sparsommelighet, ærlighet og redelighet, selvoppofrelse og takknemlighet, for å nevne noen. Disse verdiene er også de verdiene som har bygd opp vår kultur og gjort oss rike og skapt den tryggheten vi nyter i vår del av verden. I takknemligheten lå også at man ikke skulle klage så mye over egen personlig lidelse. Jeg har mange ganger ønsket at dersom jeg kunne ønske noe for pappa så måtte det være at du ikke skulle ha vondt i ryggen din. Samtidig som du var ekstremt sparsommelig med deg selv var du sjenerøs med andre. Fra din mor arvet du en vilje av jern til å utrette og få til ting som jeg aldri har sett maken til hos noen andre. Du vokste opp på en tid i Europas historie som etter hvert utviklet til et sted med massevis av muligheter for alle de som gadd å brette opp ermene. Og du kastet ikke bort tiden, dette var også noe du hadde lært av din mor. Intelligente mennesker kjeder seg aldri, sa min farmor. Det er få mennesker som har fått utrettet så mye i livet som deg, pappa, du har bygd opp et lite kongerike med flere slott, som generasjoner etter deg kan få glede av. Takket være deg. Og dette tror jeg at du var klar over også. Selv om du aldri kastet bort tiden og på tross av smertene i ryggen så var du også flink til å nyte livet og kose deg sammen med mamma med god mat og drikke. Dere reiste rundt i hele verden med hudlegeforeningen og fikk venner i mange land og opplevde mye. Jeg tror du koste deg aller mest når du puslet med prosjekter enten på Hankø eller oppe på fjellet og bygget ting sammen med onkel Hans Kristian da han levde. For du elsket å bygge ting slik som mennesker til alle tider alltid har likt. Du imponerte barnebarna med dine byggeferdigheter. En gang jeg og Christian var og så på en fotballkamp på en litt dårlig stadion for noen år siden, sa Christian at "her må vi hente farfar for å bygge noe bedre". Og det du har bygget har andre fått glede av og vil ha glede av i framtiden. Noen ganger undret vi oss yngre over hvor du fikk alle kreftene dine fra, du framstod ofte som mer energisk og ved bedre helse enn mange av oss yngre. Du satte pris på og verdsatte livet på jorden pappa og var flink til å glede deg også i selskap med mamma og vennene deres, enten det bare fest, familiefest, jul eller nyttår eller turer sammen til utlandet. I tråd med verdiene du lærte som barn gikk også all verdens lidelse, elendighet og urett inn på deg, enten det var krig eller flyktningekrise. Pappa, i tillegg til å være en ekstremt dyktig og profesjonell hudlege du var en lege uten grense. Jeg var som sagt ofte litt bekymret og mente at du måtte hvile litt mer. Men dette var ikke helt deg og dine verdier. Jeg måtte si nei til deg da ville bære flyttekasser og montere møbler i leiligheten min, det skulle du få slippe, du syntes det var veldig merkelig at du ikke skulle få hjelpe meg med dette. Men det var stor stas for Christian å komme til deg på en konsultasjon av og til. Og du hjalp meg med råd om helse og medisin og skrev ut resepter. Nå må dessverre jeg og Christian finne oss en annen lege. I de senere årene fikk jeg også gleden av å hjelpe deg med moderne tekniske ting som datamaskiner og mobiltelefoner som av og til kunne være svært frustrerende for deg. Jeg husker etter stormen for noen siden uker da du klarte å bruke appen til Statens veivesen for å finne ut av hvilke veier ned fra fjellet som de hadde åpnet, da var jeg imponert. Du hadde sans for kunst og kultur pappa og tok oss med til Louvre i Frankrike, British museum i England, muséer og opplevelser i USA og på safari i Afrika. Du var en svært talentfull mann pappa. Du imponerte meg i Afrika med hudlegeforeningen med dine talenter som foredragsholder. Dessuten hadde du talenter innen alt fra filmproduksjon til kajakkbygging, du var svært musikalsk og ble rørt når du hørte på når Christian spilte fiolin. Du tenkte kanskje ikke på det, men du har faktisk inspirert oss til å inspirere barna våre også med reisene som du tok oss med på. Det var dessverre ikke mulig for legene å redde deg pappa. Med en så eksplosiv sepsis som du fikk var det også vanskelig for deg å stille riktig diagnose tidsnok. Kanskje du var veldig sliten også. Yrkeslivet ditt gikk ut på å bekjempe sykdom og å redde mennesker fra kreft men en dustete bakterie klarte å snike seg forbi alt av kroppens forsvar. På grunn av at du forsvant så fort og brått for oss er det dessverre vanskelig for oss å glede oss over noe som helst nå. Livet preges av tilstedeværelsen av ditt fravær. Men vi skal prøve å få livet til å gå videre. Jeg vet også at du hadde ønsket for oss andre at livet vårt ikke skulle gå helt i stå. Tiden du skulle ha med oss framover ble brått revet vekk, alle planene du og mamma hadde. Jeg vet det var mange fordi du hadde alltid planer for fremtiden. Det som er mest leit med at du måtte gå så tidlig synes jeg, er at barnebarna skulle få opplevd å ha deg litt lengre. Og så synes jeg det er leit at du ikke fikk nytt pensjonisttilværelsen din lengre og gledet deg over fruktene av ditt arbeide og alt du har bygget opp. Jeg vet at du var ganske sliten og bekymret pappa og at det var vanskelig for deg å håndtere når vi barna hadde konflikter. Man kan lett få følelsen av at Vår Herre nå mente at du hadde ofret deg nok for andre mennesker og jobbet hardt nok og hatt nok vondt i ryggen, så derfor så hentet han deg hjem slik at du kunne hvile. Vi ankommer verden uten noen ting og vi forlater verden uten noen ting. Men det som vi etterlater oss på jorden er vårt eksempel som menneske, og eksempelet ditt pappa står igjen og de verdiene du levde etter, er det kraftigste, mest verdifulle og inspirerende du etterlater deg. Livet ikke alltid er rettferdig og man kan rammes av ulykke, vi må være voksne nok til å innse dette. Døden er en naturlig del av livet, men når døden skjer så plutselig vanskelig for de etterlate å forholde seg til. Vi har tidligere erfart den tidlige død da vi mistet vår kjære onkel Hans Kristian, din storebror. Livet er sårbart, dette kan man ikke menneskene forandre på. Livet vil alltid være skjørt, det er en del av menneskets kår. Den danske filosofen Søren Kierkegaard som beskriver 3 stadier på livets vei der man gradvis tar livet mer på alvor. Tar man livet på alvor og bygger opp verdier slik som deg blir døden også enklere. I stedet for unødvendige konflikter og drama og alle våre I-landsproblemer må vi lære oss i større grad å verdsette livet og innse at tiden vår på jorden er knapp. Du tok ansvar for alle oss andre. Nå må vi klare oss selv og bruke det vi har lært av deg om helse og medisin til å passe godt på oss selv og barna. Vi burde ha passet bedre på deg. Vi skal gjøre vårt beste for å oppfylle dine ønsker. Vi skal ta vare på tingene dine og passe godt på barna og mamma - det vet jeg at du hadde ønsket. Pappa, det er ikke mulig å fylle tomrommet etter deg, for oss og barna vil alltid være et savn siden du måtte gå så tidlig. Til slutt vil jeg si takk pappa. Takk for at vi fikk vært sammen med dere i sommer på Hankø da vi kom på besøk, det var en hyggelig stund. Takk for at du tok oss med på tur til USA da vi var små. Takk for at du tok oss med på ferier til Afrika, Frankrike og England. Takk for at du viste oss smalfilmer fra Afrika da vi var små, det inspirerte oss. Takk for det du har lært meg om vitenskap, medisin og helse. Takk for at du lærte meg å sette pris på klassisk musikk, du spilte ofte Verdi og Mozart og juleoratoriet hver jul. Takk for at du tok Christian og barna med på fjellturer og på Hankø. Takk for alt som du har gjort for oss og for barna. Ære være ditt minne pappa

Kjære pappa, I dag har vi sagt farvel med deg i Nordberg kirke. Det var så fint. Jeg kjenner du er her med oss på helt annen måte nå. Jeg vet jeg skal senke skuldrene og la deg være hos Gud. Det var så mange mennesker som kom, som alle kjente deg som et varmt og morsomt menneske. Takk for at dere kom, og delte alle de spennende historier om min far. Noen hadde jeg ikke hørt før, og andre måtte jeg le av når jeg gjenkjente pappas morsomme påfunn. Både du og mamma har lært meg at alvor og morro kan gå hånd i hånd. Slik er klovnens verden, og pappa takk for at du støttet meg i mine klovnerier. Du gjorde inntrykk på alle mine venner. Du satte avtrykk. Du gav meg ubetinget tillit og kjærlighet. Du lot meg møte dine kolleger i EADV. Jeg fikk være guide for deres følge i Fredrikstad og vi inviterte alle på båttur med Ryvingens venners seilskute. Du lever med oss i alt rundt oss her vi bor. Lampene du har hengt opp, og stolen som du bygget, som du har lest hele ditt medisin studie i. Den fikk nye bånd, og vi har det nøye dokumentert på film hvordan du satte båndene fast i stolen, sammen med Arthur Ingmar da han var 2 år gammel. Du gav deg ikke når du ikke i de 2 første forretninger fant de spesielle båndene som skulle brukes. Jeg kan høre din stemme fortelle at du har vært i 3 forskjellige forretninger og tilslutt fant du en riktig pedal til Arthur Ingmars barnesykkel. Jeg kan se deg, hvordan du rister på hodet, og sier jeg må rydde i rote-hjørnet mitt før jeg holder selskap : ) Jeg kan se deg sitte i stolen fra Hans Kristian ( din bror) og "ta en morfar" slik vi kaller det på dansk når pappa sovnet i sofa-stolen. Takk pappa for alle de gode samtalene, på kvelden etter guttene sov eller på biltur til fjells, i bastue eller ved grillen sammen med Hans Kristian. Jeg kommer til å minnes og ære deg så lenge jeg lever. Og jeg lover å ta godt vare på guttene mine, mamma og være venner med mine søsken. Kjære pappa, vi ses igjen

Jeg takker Jørgen for trivelige og inspirerende samtaler. Varme tanker til Tone.

Når vi var mindre sa visst vi kjente Jørgen Hattemaker , og det var sant. Takk for at du alltid tok imot oss onkelbarn og ungdommer med varme og raushet og en litt rar dansk joke😊 Takk for at du stilte opp for familien hvis vi plutselig trengte en lege . Mange gode tanker og min dypeste medfølelse til Tone, barn og barnebarn som fikk deg revet bort så altfor tidlig

Tenker på deg i denne tunge tiden Tone. Minnes gode morgenstunder med Jørgen og deg i svømmehallen på Domus Athletica

dear wonderfull man, you strated your journey always to early for those who stay ..but your light and LOve and smile will stay always in our memories and we will see you one day again-

As EADV employees we had the honour to meet and collaborate with Professor Jorgen Ronnevig during his years as an EADV elected member. He was not only a competent and fair leader, but also a reliable and trustworthy person who always had a caring approach toward the EADV team. It is with deep sorrow that we express our sympathy to his family, friends and loved ones for this loss. We will cherish his memory with respect and gratitude, feeling privileged for having had the possibility of knowing such a kind-hearted person. Giuditta, Aline, Stefania, Kimberley, Gabriele, Laura, Luana, Viktor, Thomas, Marina

Varme tanker fra oss to.